Den napolitanske skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den napolitanske skole er en gruppe komponister som var virksomme i Napoli fra 1650 og i ca. 100 år. Musikken de skapte fikk stor betydning for operaens utvikling.

Francesco Provenzale regnes som bevegelsens grunnlegger, og den aller viktigste komponisten var Alessandro Scarlatti. Andre kjente navn var Nicola Porpora, Leonardo Vinci, Francesco Feo, Leonardo Leo og Johann Adolf Hasse.

De tidligste operaene var opere serie med sterkt stiliserte helter, konger etc og en nøye fastlagt musikalsk rekkefølge med resitativ for handlingen, da capo arie for tilstandsbeskrivelser. En tredelt sinfonia fungerte som overtyre.

Skolen introduserte også opera buffa, til å begynne med bare korte komiske avbrudd i (intermezzi) i opere serie. Opera buffa utviklet seg fra Commedia dell'arte.

Senere operakomponister som var påvirket av den napolitanske skolen var blant annet Christoph Willibald Gluck og Wolfgang Amadeus Mozart.