Johann Joachim Quantz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Joachim Quantz
Født30. jan. 1697[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Scheden[5]
Død12. juli 1773[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Potsdam[6]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkinstrumentmaker, fløytist, oboist, trompetist, musikklærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Kongeriket Preussen
GravlagtPotsdam
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerBarokkmusikk
InstrumentTverrfløyte, obo
InnflytelsePierre-Gabriel Buffardin, Antonio Vivaldi
Nettstedhttp://www.quantz.info
Signatur
Johann Joachim Quantzʼ signatur

Adolph von Menzel: Fredrik den stores fløytekonsert i Sanssouci. Johann Joachim Quantz står lent mot veggen til høyre i bildet.

Johann Joachim Quantz (1697–1773) var en tysk fløytist, fløytebygger, komponist og Fredrik II av Preussens fløytelærer.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Quantz ble født som det femte barnet til hovsmeden Andreas Quantz i Oberscheden i det nyopprettede Kurfürstentum Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene døde tidlig, i 1702 og 1707, og onkelen Justus Quantz som var bymusikant i Merseburg og organisten Johann Friedrich Kiesewetter overtok opplæringen av gutten. Også onkelen døde tidlig, og Quantz' utdanning ble overtatt av etterfølgeren Johann Adolf Fleischhack.

I 1713 begynte Quantz som lærling i Radeberg og ble i 1714 bymusikant i Pirna ved Dresden. Utdannelsen som bymusikant medførte at han lærte å spille fiolin, obo, trompet, zink, valthorn, trombone, blokkfløyte, fagott, cello, gambe og kontrabass. Etter avsluttet utdannelse fikk han i mars 1716 stilling i Dresdens byorkester som oboist og fløytist, og etter to år som oboist i August II av Polens polske kapell.

For å komme videre i karrieren studerte han i 1717 hos Jan Dismas Zelenka og Johann Joseph Fux i Wien. Året etter fikk han undervisning i tverrfløytespill hos den franske fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin.

På en studiereise til Italia i årene 1724 til 1726 studerte han kontrapunkt med Francesco Gasparini i Roma, ble kjent med Alessandro Scarlatti i Napoli, sluttet vennskap med kastratsangeren Farinelli og hørte sitt musikalske forbilde Vivaldi i Venezia. I årene fra 1726 til 1727 holdt han til i Paris og London, hvor Georg Friedrich Händel oppfordret ham til å bli. På disse reisene fikk han kjennskap til Wienerklassisismen, som nå var i sin begynnelse.

I 1728 ble han fløytist i det kongelige kapell i Dresden, og underviste den daværende prøyssiske kronprinsen Fredrik i fløytespill. Etter at Fredrik var blitt konge, tilbød han Quantz fordelaktige betingelser om han ville bli kammermusiker og hoffkomponist. Quantz aksepterte og ble også kongens daglige fløytelærer, med privilegium til å kritisere kongens fløytespill. Ellers bygde Quantz fløyter og forbedret tverrfløytens konstruksjon. Han skrev også en lærebok i fløytespill, Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen.

Quantz ble ved Fredrik den stores hoff til sin død.

Verk[rediger | rediger kilde]

Quantz skrev stort sett musikk for tverrfløyte, mer enn 200 fløytesonater, ca. 300 fløytekonserter, 45 triosonater, 9 hornkonserter, fløyteduoer, -trioer, -kvartetter og koralmelodier.

Det meste foreligger som håndskrifter, svært lite ble trykt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 81117[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053547[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (de) Johann Joachim Quantz – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
Partitur og noter