François Couperin
François Couperin ([fʀɑ̃'swa ku'pʀɛ̃]) (født 10. november 1668 i Paris, Frankrike, død 11. september 1733 samme sted) var en fransk barokkomponist, organist og cembalovirtuos. François Couperin var kjent som «Couperin le Grand» (Couperin den Store) for å skjelne ham mellom de andre medlemmene i den musikalsk talentfulle Couperin-familien.
Liv [rediger]
Couperin ble født i Paris.
Han ble undervist av sin far, Charles Couperin, som døde da Francois var 10, og av Jacques Thomelin. I 1685 ble han organist i Saint-Gervais-kirken i Paris, en stilling han arvet av sin far og som han skulle videreføre til sitt søskenbarn, Nicolas Couperin. Andre medlemmer av familien skulle holde den samme posisjonen i senere år. I 1693 tiltrådte Couperin for sin lærer Thomelin som organist i Chapelle Royale (det kongelige kapell) med tittelen organiste du Roi, organist etter avtale med kongen. Dette var solkongen, Ludvig XIV.
I 1717 ble Couperin hofforganist og komponist, med tittelen ordinaire de la musique de la chambre du Roi. Med sine kollegaer gav Couperin ukentlige konserter, vanligvis på søndager. Mange av disse konsertene var suiter for fiolin, gambe, obo, fagott og cembalo.
Musikk [rediger]
Couperin skrev over 240 rikt ornamenterte cembaloverk som han samlet i 27 Ordres og utstyrte enkeltsatsene med titler som skulle antyde stykkets karakter.
I tillegg komponerte han motetter, chansons, to orgelmesser, triosonater og de programmatiske kammermusikkverkene Apothéose de Corelli og Apothéose de Lully.
Hans eneste teoretiske verk er L'art de toucher le clavecin (kunsten å spille cembalo) som inneholder forslag til fingersetning, ornamentering og annen cembaloteknikk. Johann Sebastian Bach lærte seg Couperins fingersetningsteknikk, blant annet ved å begynne å ta i bruk tomlene til å spille med.
