Resitativ
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Resitativ er en komposisjonsteknikk som brukes som melodisk tale til musikk eller en beskrivende fortellerform hvor musikken følger ordene. Den brukes ofte i operaer, oratorier og kantater.
Resitativene lar seg lett skille fra de mer melismatiske arier da rytmene og melodien ofte minner om vanlig tale, og ofte består av repeterte toner. Det brukes der hvor dialoger eller monologer er sunget mellom ariene, koralene eller andre nummere, og er ment for å få historien til å gå fort fremover.
Resitativene har ofte meget enkelt akkompagnement, og er ofte ikke mer en basso continuo (som ofte bare består av et cembalo) som spiller en akkord en gang iblant. Begrepene recitativo secco og recitativo accompagnato (eller recitativo stromentato) blir noen ganger brukt for å skille mellom resitativer akkompagnert av bare continuo og resitativer akkompagnert av orkesteret.
Et kjent eksempel er begynnelsen av siste sats i Beethovens 9. symfoni, her blir hovedtemaet Freude, schöner götterfunken... introdusert av et resitativ.
