Johann Simon Mayr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Simon Mayr

Johann(es) Simon Mayr, også Giovanni Simone Mayr (født 14. juni 1763 i Mendorf ved Altmannstein, Landkreis Eichstätt i Oberbayern, død 2. desember 1845 i Bergamo) var en tysk komponist og musikkpedagog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Den første musikkundervisningen fikk Mayr av sin far, fra 1769 fikk han undervisning i benediktinerklosteret i Weltenburg, og fra 1774 i jesuittkollegiet i Ingolstadt, hvor han hadde friplass på grunn av sin usedvanlige musikkbegavelse. Han studerte teologi, filosofi, medisin, jus og kanonisk rett ved Universitetet i Ingolstadt fra 1777 samtidig som han fungerte som organist. Den første komposisjon kom i 1786, og året etter ble han musikklærer ved Thomas de Bassus' gods Schloss Sandersdorf. Via Sveits kom han tilslutt til Bergamo i 1789, og her – og i Venezia – mottok han en omfattende musikkutdanning.

Etter å ha skrevet noen kirkemusikalske verk fikk han i 1794 i oppdrag å skrive operaen Saffo, og de følgende tretti årene skrev han ca. 60 operaer som ble oppført i hele Europa. Napoleon tilbød ham stillingen som direktør ved operaen i Paris, og Constanze Mozart ba ham om å utdanne sine sønner. Gaetano Donizetti var Mayrs mest betydningsfulle elev.

I sine 20 siste leveår var Mayr kapellmester ved den store Mariakirken i Bergamo. Mayr regnes som «den italienske operas far», og da han døde i 1845 viste Giuseppe Verdi og Gioacchino Rossini ham den siste ære.

Under studietiden i Ingolstadt var Mayr medlem av Adam Weishaupts Illuminati, og han var som musiker sterkt påvirket av opplysningstidens ideer.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Johann Simon Mayr regnes som en av de viktigste komponister av italienske operaer i det tidlige 1800-tallet. Han skrev ca. 60 operaer og 600 kirke- og kammermusikalske verk som etter mange år i glemsel er i ferd med å oppleve en liten renessanse.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

operaer[rediger | rediger kilde]

  • Saffo (1794)
  • La Lodoiska (1796)
  • Un pazzo ne fa cento (1796)
  • Telemaco nell'isola di Calipso (1797)
  • L'intrigo della lettera (1797)
  • Il segreto (1797)
  • Avviso ai maritati (1798)
  • Lauso e Lidia (1798)
  • Adriano in Siria (1798)
  • Che originali (1798)
  • Amor ingegnoso (1798)
  • L'ubbidienza per astuzia (1798)
  • Adelaide di Guesclino (1799)
  • L'accademia di musica (1799)
  • Labino e Carlotta (1799)
  • L'avaro (1799)
  • La locandiera (1800)
  • Il caretto del venditore d'aceto (1800)
  • L'inconvenienze teatrali (1800)
  • L'equivoco, ovvero Le bizzarie dell'amore (1800)
  • Gli sciti (1800)
  • Ginevra di Scozia (1801)
  • Le due giornate (1801)
  • I virtuosi (1801)
  • Argene (1801)
  • I misteri eleusini (1802)
  • Ercole in Lidia (1803)
  • Le finte rivali (1803)
  • Alonso e Cora (1803)
  • Amor non ha ritegno (1804)
  • Elisa (ossia Il monte San Bernardo) (1804)
  • Zamori, ossia L'eroe dell'Indie (1804)
  • Eraldo ed Emma (1805)
  • Di locanda in locanda e sempre in sala (1805)
  • L'amor coniugale (1805)
  • La roccia di Frauenstein (1805)
  • Gli americani (1805)
  • Palmira, ossia Il trionfo della virtù e dell'amore (1806)
  • Il piccolo compositore di musica (1806)
  • Adelasia e Aleramo (1806)
  • Ne l'un, ne l'altro (1807)
  • Belle ciarle e tristi fatti (1807)
  • I cherusci (1808)
  • Il vero originale (1808)
  • Il matrimonio per concorso (1809)
  • Il ritorno di Ulisse (1809)
  • Amore non soffre opposizione (1810)
  • Raul di Crequi (1810)
  • Il sacrifizio d'Ifigenia (1811)
  • L'amor filiale (1811)
  • Tamerlano (1812)
  • La rosa bianca e la rosa rossa (1813)
  • Medea in Corinto (1813)
  • Elena (1814)
  • Atar, ossia Il serraglio d'Ormus (1814)
  • Le due duchesse (ossia La caccia dei lupi) (1814)
  • Cora (1815)
  • Mennone e Zemira (1817)
  • Amor avvocato (1817)
  • Alfredo il grande, re degli Anglo Sassoni (1819)
  • Le danaide (1819)
  • Fedra (1820)
  • Demetrio (1824)

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Klavierbüchlein, München, G. Ricordi, c 2006,
  • 12 bagatelle a 3 für, por, for flauto, clarinetto e fagotto. Adliswil; Lottstetten, Edition Albert J. Kunzelmann, 2001

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur om Mayr[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Bauer: Simon Mayr: 1763-1845, Meister der italienischen Oper aus der bayerischen Oberpfalz. München, Bayer. Vereinsbank, 1983
  • Mayr-Studien (mehrbändig) im Musikverlag Katzbichler, München, Salzburg
    • 1 – Franz Hauk, Iris Winkler (Herausgebende, 1995): Werk und Leben Johann Simon Mayrs im Spiegel der Zeit
    • 2 – Franz Hauk, Iris Winkler (Herausgebende, 1999): Johann Simon Mayr und Venedig. ISBN 3-87397-153-4
    • 3 – Uta Schaumburg (2 Bände): Die opere serie Giovanni Simone Mayrs. ISBN 3-87397-154-2
    • 4 – Iris Winkler: Giovanni Simone Mayr in Venedig. ISBN 3-87397-163-1
    • 5 – Symposionsband (2007) ISBN 3-87397-173-9
    • 6 – Anja Morgenstern: Die Oratorien von Johann Simon Mayr (1763–1845). Studien zu Biographik, Quellen und Rezeption.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Mayr: Ginevra di Scozia – Elisabeth Vidal (soprano); Daniela Barcellona (mezzo-soprano); Antonio Siragusa (tenor); Luca Grassi (bariton); Giuseppina Piunti (sopran); Marco Lazzara (kontratenor); Orchestra del Teatro Verdi di Trieste; Tiziano Severini (dirigen). Label: Opera Rara ORC23; Fedra (Chiaudani, Nelsen, Zagorski, Lee; Schaller) OEHMS Classics 920; Medea in Corinto (Eaglen, Kenny, Ford, Miles; Parry) Opera Rara ORC11; La Rosa Bianca e la Rosa Rossa (Antonaccu, Anselmi, Serraicocca, Canonici, Facini; Briccetti) Fonit Cetra RFCD 2007; Verter (Herrmann, Gemmabella, Cicchetti, Salsi, Zarelli; Terracini) Bongiovanni GB 2343-4.
  • Konzertmitschnitte von Werken von Johann Simon Mayr. Wilhelm Schmailzl, Karlskron [1996]
  • Samuele. Fono-Schallplattengesellschaft, Laer [1997]

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • Martin Pfeil: Der vergessene Musiker: Johann Simon Mayer (1763–1845). INTV Media Ingolstadt, 1995 (VHS, 30 Min.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]