Musikk i middelalderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klassisk musikk
Middelalder (476 – 1400)
Renessanse (1400 – 1600)
Barokk (1600 – 1760)
Rokokko (1720 – 1770)
Wienerklassisisme (1730 – 1820)
Romantikk (1815 – 1910)
Nyklassisisme (1910 – 1960)

Musikk i middelalderen er musikk fra perioden mellom ca. år 500 og 1400. Musikken er i stor grad anonym og domineres i størstedelen av perioden av kirkelig musikk, spesielt gregoriansk sang. Først på 1300-tallet ble det alminnelig at komponistnavnet følger musikken. På omtrent samme tid blir flerstemt musikk populært og begrepet Ars nova spiller en markant rolle.

Kunstmusikk/kirkemusikk[rediger | rediger kilde]

Kunstmusikk fra middelalderen er stort sett ensbetydende med kirkemusikk, fordi det var denne musikken som ble ansett som viktig nok til å noteres ned, etter som det var både tungvint og dyrt å notere på datidens pergament. Det var kirken og munkene som var best organisert på denne tiden, og kirken var det eneste offisielle konsertlokale. Det ser derfor i etterkant ut som om kirkemusikken var det eneste rådende. Det fantes imidlertid også en rik kultur av verdslig musikk, som ble fremført av "artister" på torg og i gater.

Framvekst av musikk-notasjon[rediger | rediger kilde]

Et viktig trekk ved det vi tenker på som klassisk musikk, er at den er notert ned på noter. Vårt moderne notasjons-system har sine røtter i kirkemusikken i middelalderen. Det ble etterhvert viktig å notere ned kirkemusikkens standardrepertoar, den gregorianske sangen, og neumene, forløperen til moderne notasjon, ble utviklet.

Modal-epoken eller Notre Dame-epoken[rediger | rediger kilde]

I perioden 1170-1250 var Notre Dame-kirken i Paris et viktig senter for komponert flerstemmig musikk. Viktige komponister var Leonin og Perotin. De benyttet neumer, og et rytmisk system som kalles modalnotasjon.

Ars antiqua[rediger | rediger kilde]

Perioden fra 1150-1300 betegnes Ars antiqua. I denne perioden vokser flere genrer fram, som motett, den polyfone cantilena, og teknikken hoquetus. Det viktigste var kanskje at den moderne måten å notere rytme på gradvis ble utviklet.

Ars nova[rediger | rediger kilde]

1300-tallet ble betegnet allerede i samtiden som Ars nova (Den nye kunst). Italia opplever en velstandsperiode, og utvikler et rikt kulturliv. I Italia betegnes epoken som Trecento. Den klassiske musikken begynner til en viss grad å løsrive seg fra kirken.

Italienske komponister:

Franske komponister:

Musikkformer:

  • Isorytmisk motett
  • Macheaut's Messe de Nostre Dame, den første komplette gjennomkomponerte messe.


Tidslinje over komponister i middelalderen[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gads Musikhistorie