Musikk i middelalderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klassisk musikk
Middelalder	(476 – 1400)
Renessanse	(1400 – 1600)
Barokk	(1600 – 1760)
Wienerklassisisme	(1730 – 1820)
Romantikk	(1815 – 1910)

Musikk i middelalderen er musikk fra perioden mellom ca år 500 og 1400. Musikken er i stor grad anonym og domineres i størstedelen av perioden av kirkelig musikk, spesielt den gregoriansk sang. Først ved 1300-tallet ble det alminnelig med at komponistnavnet følger musikken. På omtrent samme tid blir flerstemt musikk populært og da spiller begrepet Ars Nova en markant rolle.

[rediger] Kunstmusikk/kirkemusikk

Kunstmusikk fra middelalderen er stort sett ensbetydende med kirkemusikk, fordi det var denne musikken som ble ansett som viktig nok til å noteres ned. Det fantes imidlertid også en rik kultur av verdslig musikk.

[rediger] Framvekst av musikk-notasjon

Et viktig trekk ved det vi tenker på som klassisk musikk, er at den er notert ned på noter. Vårt moderne notasjons-system har sine røtter i kirkemusikken i middelalderen. Det ble etterhvert viktig å notere ned kirkemusikkens standardrepertoar, den gregorianske sangen, og neumene, forløperen til moderne notasjon, ble utviklet.

[rediger] Modal-epoken eller Notre Dame-epoken

I perioden 1170-1250 var Notre Dame-kirken i Paris et viktig senter for komponert flerstemmig musikk. Viktige komponister var Leonin og Perotin. De benyttet neumer, og et rytmisk system som kalles modalnotasjon.

[rediger] Ars Antiqua

Perioden fra 1250-1300 betegnes Ars Antiqua. I denne perioden vokser flere genrer fram, som motett, den polyfone cantilena, og teknikken hoquetus. Det viktigste var kanskje at den moderne måten å notere rytme på gradvis ble utviklet.

[rediger] Ars Nova

1300-tallet ble betegnet allerede i samtiden som Ars Nova (Den nye kunst). Italia opplever en velstandsperiode, og utvikler et rikt kulturliv. I Italia betegnes epoken som Trecento. Den klassiske musikken begynner til en viss grad å løsrive seg fra kirken.

Italienske komponister: