Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vogt er en norsk slekt som innvandret i 1669 fra Slesvig til Christiania (Oslo) med Paul Petersen Vogt (død 1708). Hans slekt kalles "den eldre slekten Vogt" fordi den døde ut i mannslinjen.

Pauls sønnedatters sønnesønn, Nils Nilsen Vogt (død 1809) tok navnet og er stamfar for den nålevende slekten Vogt, også kalt "den yngre slekten Vogt". Nils' farfars farfar var Søfren Eschildsen (død 1666), Christiania, som også er agnatisk stamfar for de norske slektene Heltzen og Nilson.

Slekten har en lang rekke sosialt framstående medlemmer som har vært forretningsfolk, politikere, forfattere, kunstnere, jurister, leger, universitetsfolk og annet.

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Allerede innvandreren hadde i segl et slektsvåpen som er brukt i både den eldre og den yngre slekten Vogt. Våpenet er antakelig selvtatt og det er usikkert om det ble brukt før innvandringen til Norge.

Våpenskjoldet kan ha denne heraldiske beskrivelsen (blasoneringen): I blått en gull venstre skråbjelke fulgt over av et tredelt blad og under av en sjøhest (også kalt havhest), begge sølv. På hjelmen en oppvoksende mann kledt i frakk og parykk med to flagrende bånd, og som har den ene hånden løftet.

Dette våpenet finnes med noen mindre variasjoner, bl.a. i en rekke segl fra slektens medlemmer, i relieff på bygningsfasaden på Fred Olsengården, Oslo, og malt på prekestolen i Tanum kirke, Bærum.

Slektsvåpenet Nilson er også noe brukt i den yngre slekten Vogt, bl.a. på ordensskjoldet som henger i Riddarholmskyrkan i Stockholm for den norske statsråd Jørgen Herman Vogt, fordi han var ridder av den svenske Serafimerordenen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]