Andrej Vlasov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andrej Vlasov

Andrej Andrejevitsj Vlasov (russisk Андрей Андреевич Власов, født 1. septemberjul./ 14. september 1900greg., død 2. august 1946) var generalløytnant i den sovjetiske hæren men ble tatt til fange av tyskerne ved Leningrad i 1942. Etter det ble han overtalt til å kjempe for nazistene mot den den røde arme. Det gjorde han som leder av Den russiske frigjøringsarméen. Vlasov ble ofte beskrevet som karismatisk og intelligent.

Han innså ganske tidlig at det å kjempe for tyskerne var å kjempe for en tapt sak. Derfor håpet han på at nederlaget til Tyskland ville føre til at USA og Storbritannia ville se på Sovjetunionen med økende mistenksomhet, og at de derfor ville trenge en anti-kommunistisk hær som var villig til å kjempe mot Sovjet.

Det Vlasov ikke visste var at han overhodet ikke hadde noen mulighet til å komme seg til noen av de allierte landene for å kjempe for dem. På Jalta-konferansen hadde både Storbritannia og USA gått med på at alle sovjetiske krigsfanger og desertører som hadde kommet seg over til de allierte skulle returneres tilbake til den sovjetiske staten selv om desertørene og krigsfangene ikke ville det selv.

Etter krigen ble derfor de russiske soldatene, Vlassov og hans generaler folkerettsstridig utlevert av amerikanerne til Sovjetunionen, hvor Vlassov og ni generaler ble henrettet 1. august 1946. De øvrige russiske soldatene ble sendt i slaveleire i Sibir. Deres videre skjebne er ikke kjent. I kontrast ga Liechtenstein asyl til rundt fem hundre soldater fra Den russiske frigjøringsarméen som siden fikk opphold i Argentina.