Ferdinand Schörner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ferdinand Schörner | |||
|---|---|---|---|
 Ferdinand Schörner i Hellas i 1941 |
|||
| Født | 5. desember 1892 München, Bayern |
||
| Død | 7. februar 1973 München, Bayern |
||
| Kallenavn | Blodige Ferdinand eller Blodige Schörner | ||
| Troskap | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Nazi-Tyskland til 1945 |
||
| Tjenestetid | 1911 - 1945 | ||
| Rang | Generalfeltmarskalk | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht |
||
| Kommandoer | Armégruppe Sør Armégruppe Nord Armégruppe Senter Oberkommando des Heeres |
||
| Militære slag | Første verdenskrig Andre verdenskrig |
||
| Utmerkelser | Pour le Mérite Jernkorsets ridderkors |
||
Ferdinand Schörner (født 5. desember 1892 i München i Bayern, død 7. februar 1973 samme sted) var tysk general og senere generalfeltmarskalk under annen verdenskrig.
Han var en høyt dekorert veteran fra første verdenskrig, og tjenestegjorde i den tyske hær som stabsoffiser og instruktør. Som instruktør var han med på å omdanne Waffen SS fra en paramilitær styrke til militære eliteenheter som var i stand til å kjempe på lik linje med Wehrmacht.
Schörner var svært fremgangsrik som kommandant under de tyske angrepet på Polen og senere angrepet på Balkan. Han kommanderte det 98de Bergregiment, og senere det XIX Bergkorps i Finland. Senere kommanderte han det XXXX Panzerkorps på Østfronten fra 16. november 1943 til 31. januar 1944.
I mars 1944 ble han kommandør for Armégruppe A, og i mai for styrkene i Sør-Ukraina. Han maktet da til slutt å overtale Hitler til å tillate en retrett fra svartehavshavnen Sevastopol, og klarte deretter å stabilisere fronten en stund. I juli ble han kommandant for Armégruppe Nord, og ble der til januar 1945 da han ble kommandant for Armégruppe Sentrum. Til slutt, den 30. april 1945, ble Schörner utnevnt til sjef for Oberkommando des Heeres, øverstkommanderende for den tyske hær i Adolf Hitlers testamente, og forble i denne kommando til Tyskland la ned våpnene den 8. mai 1945. Han ble forfremmet til generalfeltmarskalk den 5. april.
Schörner var en hard og hensynsløs kommandant, som krevet streng disiplin av alle. En liten forseelse, som å komme forsinket, kunne medføre et års straffearbeid. Hans diktatoriske stil gjorde ham upopulær blant soldatene og offiserskolleger. På den annen side sørget han for å oppnå resultater og bedre forsyningssituasjonen når han hadde kommandoen over utsatte enheter.
Schörner klarte å flykte med fly til Østerrike den 8. mai, men ble arrestert av amerikanerne der allerede samme dag. Han ble da utlevert til Sovjetunionen. De gjorde gjentatte forsøk på å få ham til å akseptere utnevnelse til general i det østtyske militærapparat, men han nektet og forble i fangenskap frem til 17. januar 1955.
Etter repatrieringen krevde sovjeterne at han ble boende i DDR, men han flyktet til Vest-Tyskland. Det østtyske hemmelige politiet Stasi gjennomførte da en svertekampanje mot ham i vesttyske massemedier, noe som førte til en granskning av hans handlinger som kommandant under krigen. Han ble stilt for retten og dømt til 4 1/2 års fengsel for å ha beordret henrettelsen av en full tysk menig som hadde falt i søvn bak rattet. Han ble løslatt i 1963.
