Slaget ved Kamenets-Podolsk

Slaget ved Kamenets-Podolsk
Konflikt: Andre verdenskrig
Den militære situasjonen ved slaget
Dato 4. mars 1944 - 17. april 1944 Sted Kamenets-Podolsk og Ternopil i Ukraina 49°0'N 26°30'Ø Resultat Delvis sovjetisk seier
Stridende parter
Tyskland	Sovjet
Kommandanter og ledere
Erich von Manstein Hans-Valentin Hube	Georgij Zjukov Nikolaj Vatutin Ivan Konev
Styrker
200 000	500 000
Tap
Ukjent	ukjent

Østfronten
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv  2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Slaget ved Kamenets-Podolsk var et slag på Østfronten under andre verdenskrig. Slaget var en sovjetisk knipetangsmanøver som hadde til hensikt å knuse de tyske styrkene.

De tyske styrkene ble tilført ni infanteridivisjoner, to panserdivisjoner, en panserbataljon og en angrepsbrigade, i alt 127 496 soldater.

I mars 1944 innringet de sovjetiske styrkene den tyske styrken under ledelse av generaloberst Hans-Valentin Hube i nærheten av byene Kamenets-Podolsk og Ternopil i Ukraina. De tyske styrkene var på dette tidspunktet utmattede etter kampene ved Korsun-Sjevtsjenkivskyj-lommen og hadde derfor et stort behov for å hvile. Den sovjetiske styrken ble ledet av marskalk Georgij Zjukov, og de satte igang offensiven i slutten av mars 1944. Den 25. mars var den tyske styrken omringet og isolert.

Til tross for store vanskeligheter lyktes det de tyske styrkene å bryte ut av den sovjetiske innringingen og møte den tyske unnsetningsstyrken, bestående av to panser SS-divisjoner ved byen Buchach den 6. april. De fleste tyske soldatene unnslapp dermed innringingen, men de mistet en stor del av materiellet.^{[trenger referanse]}

Fra 4. mars til 17. april 1944 ble 14 tyske divisjoner utslettet eller oppløst på grunn av store tap. Fem panserdivisjoner ble påført så store skader at de ble trukket fra fronten og til dels sendt vestover for reparasjon.

Slaget var en sovjetisk seier, samtidig som det var et eksempel på de tyske enhetenes store innsatsvilje og motivasjon.