Hopp til innhold

Slaget ved Kamenets-Podolsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Kamenets-Podolsk
Konflikt: Andre verdenskrig

Den militære situasjonen ved slaget
Dato4. mars 1944 - 17. april 1944
StedKamenets-Podolsk og Ternopil i Ukraina
49°0'N 26°30'Ø
ResultatDelvis sovjetisk seier
Stridende parter
Tysklands flagg TysklandSovjetunionens flagg Sovjet
Kommandanter og ledere
Tysklands flagg Erich von Manstein
Tysklands flagg Hans-Valentin Hube
Sovjetunionens flagg Georgij Zjukov
Sovjetunionens flagg Nikolaj Vatutin
Sovjetunionens flagg Ivan Konev
Styrker
200 000500 000
Tap
Ukjentukjent
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kyiv 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKyiv  2Kamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Slaget ved Kamenets-Podolsk var et slagØstfronten under andre verdenskrig. Slaget var en sovjetisk knipetangsmanøver som hadde til hensikt å knuse de tyske styrkene.

De tyske styrkene ble tilført ni infanteridivisjoner, to panserdivisjoner, en panserbataljon og en angrepsbrigade, i alt 127 496 soldater.[1]

I mars 1944 innringet de sovjetiske styrkene den tyske styrken under ledelse av generaloberst Hans-Valentin Hube i nærheten av byene Kamenets-Podolsk og Ternopil i Ukraina. De tyske styrkene var på dette tidspunktet utmattede etter kampene ved Korsun-Sjevtsjenkivskyj-lommen og hadde derfor et stort behov for å hvile. Den sovjetiske styrken ble ledet av marskalk Georgij Zjukov, og de satte igang offensiven i slutten av mars 1944. Den 25. mars var den tyske styrken omringet og isolert.

Til tross for store vanskeligheter lyktes det de tyske styrkene å bryte ut av den sovjetiske innringingen og møte den tyske unnsetningsstyrken, bestående av to panser SS-divisjoner ved byen Buchach den 6. april. De fleste tyske soldatene unnslapp dermed innringingen, men de mistet en stor del av materiellet.[trenger referanse]

Fra 4. mars til 17. april 1944 ble 14 tyske divisjoner utslettet eller oppløst på grunn av store tap. Fem panserdivisjoner ble påført så store skader at de ble trukket fra fronten og til dels sendt vestover for reparasjon.[1]

Slaget var en sovjetisk seier, samtidig som det var et eksempel på de tyske enhetenes store innsatsvilje og motivasjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Liedtke, G. (2015). Lost in the Mud: The (Nearly) Forgotten Collapse of the German Army in the Western Ukraine, March and April 1944. The Journal of Slavic Military Studies, 28(1), 215-238.
Autoritetsdata