Operasjon Blau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Østfronten
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kiev 2 – Korsun – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Operasjon Blau (norsk: Operasjon blå) var det tyske kodenavnet for angrepet mot Kaukasus og Stalingrad sommeren 1942.

Offensiven begynte 28. juni 1942 etter seieren i slaget om Sevastopol og målet var å forflytte den sørlige delen av Østfronten og slik sikre tilgangen av råvarer, særlig råolje fra Kaukasus og kull og malm fra Donetsbassenget. Slik ville tyskerne sikre disse råvarene selv, og ikke minst gjøre de sovjetiske forsyningene vanskeligere ved å ta dette fra dem og slik svekke den sovjetiske krigsindustrien.

Etter at Blitzkrig-strategien hadde vist sine svakheter og særlig etter nederlaget i slaget om Moskva, måtte den tyske planleggingen ta utgangspunkt i at krigen på østfronten kunne bli langvarig og da ble disse forsyningen viktige også i et operativt perspektiv.

I tillegg til råstoffene ønsket også Tyskland å legge press på de britiske posisjonene i det nære østen (Iran og Irak).

Operasjonen gikk ikke etter den opprinnelige planen, særlig gikk framrykkingen mot Stalingrad seg fast og endte med katastrofe i slaget om Stalingrad. Dette krevde alle de tyske ressursene, slik at fremrykkingen videre sør stoppet opp.