Halvor Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Halvor Christensen.

Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger) var en norsk embetsmann og politiker.

Christensen avla juridisk eksamen i 1822. Han var byfogd i Stavanger fra 1832, og representerte byen på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851, 1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident 1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann. Han var et av Stortingets mest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer. Blant de saker han særlig arbeidet for, var innførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse. Ved behandlingen av unionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen.

Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 39.

Kilder[rediger | rediger kilde]