Deutschlandlied
Das Lied der Deutschen, også kalt Deutschlandlied, har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922. Melodien er komponert av Joseph Haydn i 1797, og er kjent som Keiserkvartetten; den ble først brukt som en hyllest til Frans II, den siste keiser av det tysk-romerske rike, Gott erhalte Franz den Kaiser («Gud velsigne keiser Frans»). Den nåværende teksten ble skrevet av den liberale litteraturprofessoren og dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben i 1841 på den dengang britiske øya Helgoland, nå en del av Schleswig-Holstein.
Fallerslebens tekst, med åpningsordene Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt («Tyskland, Tyskland framfor alt, framfor alt i verden») må forstås som en appell til de talløse tyske fyrstene om å sette til side alle egeninteresser og arbeide for et samlet Tyskland. Dette ble oppfattet som revolusjonært på denne tiden, siden kravet om et samlet Tyskland vanligvis ble fremmet i forbindelse med krav om ytringsfrihet og andre liberale rettigheter som truet de enkelte fyrstenes makt.
Første vers i sangen omtaler den delen av Europa hvor tysktalende folk bodde på den tiden. Etsch viser til Adige i Italia, og Maas løper gjennom Frankrike, Belgia og Nederland. Nemunaselva (Memel) ligger i Litauen, og «Beltet» er det danske Lillebælt.
Sangen ble fort enormt folkekjær, og ble nasjonalsang i 1922 etter forslag fra Tysklands første president, Friedrich Ebert (SPD). Den erstattet da Heil dir im Siegeskranz, som var basert på den engelske God Save the King. (Siden Wilhelm II var svært begeistret for å reise, ble tittelen i hans tid parodiert til Heil dir im Sonderzug (= Vær hilset i spesialtog)). Betydningen ble fordreiet og misbrukt av de allierte i propagandaøyemed under andre verdenskrig. Spesielt var det strofen «Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt» som ble utnyttet. De forsøkte å gi inntrykk av at dette betød at Tyskland skulle herske over resten av verden, selv om dette ikke hadde noe med Fallerslebens intensjon med sangen å gjøre. Mange andre nasjonalsanger inneholder denne type formuleringer.
Under første verdenskrig var det skikk å avslutte nasjonalsangen med å rope: Gott strafe England! (= Måtte Gud straffe England!)[1]
Etter 1949 ble Deutschlandlied igjen brukt offisielt i Vest-Tyskland, men det var ikke noen formalisert ordning. Forskjellige forslag til nasjonalsang ble lagt fram, blant annet Beethovens Ode an die Freude (som senere ble europeisk nasjonalsang, se Europahymnen) og den nyskrevne Hymne an Deutschland. Samme år vedtok DDR nasjonalsangen Auferstanden aus Ruinen med tekst av Johannes R. Becher og musikk av Hanns Eisler. Fordi teksten nevner tysk enhet, ble den ikke sunget etter 1971, bare spilt instrumentalt.
I 1952 ble det bestemt at sangen skulle fortsette som nasjonalsang i Vest-Tyskland, men at kun det tredje verset skulle synges i offisielle sammenhenger. Det stod enhver fritt å bruke hele sangen i andre sammenhenger. I 1991, etter Tysklands gjenforening, ble denne ordningen formalisert, slik at bare tredje strofe brukes i offisielle sammenhenger. Bruken av første og andre vers har variert. Da Tyskland vant fotball-VM i Bern i 1954, dominerte første strofe i feiringen. De konservative partiene CDU og CSU gjorde flere forsøk på å få første og andre vers i mer aktiv bruk på 1970- og 1980-tallet. CDU Baden-Württemberg foreslo i 1985 og 1986 at alle skoleelever i Tyskland skulle lære hele sangen. Hessens kulturminister Christean Wagner (CDU) bestemte i 1989 at alle skoleelever i Hessen skulle lære hele nasjonalsangen.
Teksten [rediger]
| Deutschlandlied | |
|---|---|
| Tysk tekst | Omtrentlig oversettelse |
| Første strofe | |
|
Deutschland, Deutschland über alles, |
|
| Andre strofe | |
|
Deutsche Frauen, deutsche Treue, |
Tyske damer, tysk troskap, |
| Tredje strofe (Tysklands nåværende nasjonalsang) |
|
|
Einigkeit und Recht und Freiheit |
Samhold og rett og frihet |
Teksten til Gott erhalte Franz den Kaiser, skrevet av Lorenz Leopold Haschka (1749–1827), lyder således:
| Gott erhalte Franz den Kaiser |
|---|
|
Gott erhalte Franz, den Kaiser, |
|
Laß von seiner Fahne Spitzen |
|
Ströme deiner Gaben Fülle |
|
Froh erleb' er seiner Lande, |
|
Gott erhalte Franz den Kaiser, |
|
Über blühende Gefilde |
|
Sich mit Tugenden zu schmücken, |
|
Er zerbrach der Knechtschaft Bande, |
Annen bruk av melodien [rediger]
I Storbritannia brukes samme melodi ofte til den katolske hymnen Tantum ergo, som synges i forbindelse med sakramentsandakter. Salmen Glorious things of thee are spoken går på samme melodi, med tekst av den tidligere slavehandleren og senere prest etter en religiøs oppvakning John Newton[2] som også skrev teksten til Amazing Grace.[3]
Referanser [rediger]
- ^ Nicolas Best: Den største dagen (s. 135), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37850-6
- ^ http://cyberhymnal.org/htm/g/l/glorious.htm
- ^ http://en.wikipedia.org/wiki/Amazing_Grace
|
||||||||||||||