Deutschlandlied
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Das Lied der Deutschen har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922. Melodien er komponert av Joseph Haydn i 1797, og er kjent som Keiserkvartetten; den ble først brukt som en hyllest til Frans II, den siste keiser av det tysk-romerske rike, Gott erhalte Franz den Kaiser («Gud velsigne keiser Frans»). Den nåværende teksten ble skrevet av den liberale litteraturprofessoren og dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben i 1841 på den dengang britiske øya Helgoland, nå en del av Schleswig-Holstein.
Fallerslebens tekst, med åpningsordene Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt («Tyskland, Tyskland over alt, over alt i verden») må forstås som en appell til de talløse tyske fyrstene om å sette til side alle egeninteresser og arbeide for et samlet Tyskland. Dette ble oppfattet som revolusjonært på denne tiden, siden kravet om et samlet Tyskland vanligvis ble fremmet i forbindelse med krav om ytringsfrihet og andre liberale rettigheter som truet de enkelte fyrstenes makt.
Første vers i sangen omtaler et landområde større enn Tyskland; det inkluderer hele territoriet der tysktalende folk bodde på den tiden. «Etsch» viser til Adige i Italia, og Maas/Meuse løper gjennom Frankrike, Belgia og Nederland. Memel ligger i Litauen, og «Beltet» er det danske Lillebælt.
Sangen ble fort enormt folkekjær, og ble nasjonalsang i 1922 etter forslag fra SPD-politikeren Friedrich Ebert. Den erstattet da Heil dir im Siegeskranz, som var basert på den engelske God Save the King. (Siden Wilhelm II var svært begeistret for å reise, ble tittelen i hans tid parodiert til Heil dir im Sonderzug (= Vær hilset i spesialtog)). Betydningen ble fordreiet og misbrukt av de allierte i propagandaøyemed under andre verdenskrig. Spesielt var det strofen "Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt" som ble utnyttet. De forsøkte å gi inntrykk av at dette betød at Tyskland skulle herske over resten av verden, selv om dette ikke hadde noe med Fallerslebens intensjon med sangen å gjøre.
Under første verdenskrig var det skikk å avslutte nasjonalsangen med å rope: Gott strafe England! (= Måtte Gud straffe England!) [1]
Etter at den tyske forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) ble grunnlagt i 1949, ble Deutschlandlied igjen brukt offisielt, men det var ikke fastlagt en egentlig nasjonalsang. Forskjellige forslag til nasjonalsang ble lagt fram, blant annet Beethovens Ode an die Freude og den nyskrevne Hymne an Deutschland. Samme år vedtok DDR (Øst-Tyskland) nasjonalsangen Auferstanden aus Ruinen med tekst av Johannes R. Becher og musikk av Hanns Eisler. Fordi teksten nevner tysk enhet, ble den ikke sunget etter 1971, bare spilt instrumentalt.
I 1952 ble det bestemt at sangen skulle fortsette som Forbundsrepublikkens nasjonalsang, men at kun den tredje strofen skulle synges i offisielle sammenhenger. Etter Tysklands samling ble denne ordningen formalisert: Siden 1991 er kun sangens tredje strofe nasjonalsang. Bruk av første og andre strofe kan oppfattes av noen som uttrykk for høyreorientert politisk ståsted. Ytterliggående nasjonalistiske miljøer bruker konsekvent disse strofene, men også mange som sogner til de moderate konservative/kristendemokratene gjør det.
[rediger] Teksten
Teksten til Tysklands nasjonalsang lyder:
1. Deutschland, Deutschland über alles,
Über alles in der Welt,
Wenn es stets zu Schutz und Trutze
Brüderlich zusammenhält,
Von der Maas bis an die Memel,
Von der Etsch bis an den Belt -
|: Deutschland, Deutschland über alles,
Über alles in der Welt. :|
2. Deutsche Frauen, deutsche Treue,
Deutscher Wein und deutscher Sang
Sollen in der Welt behalten
Ihren alten schönen Klang,
Uns zu edler Tat begeistern
Unser ganzes Leben lang.
|: Deutsche Frauen, deutsche Treue,
Deutscher Wein und deutscher Sang. :|
3. Einigkeit und Recht und Freiheit
Für das deutsche Vaterland!
Danach laßt uns alle streben
Brüderlich mit Herz und Hand!
Einigkeit und Recht und Freiheit
Sind des Glückes Unterpfand.
|: Blüh im Glanze dieses Glückes,
Blühe, deutsches Vaterland. :|
(4. Deutschland, Deutschland über alles,
Und im Unglück nun erst recht.
Nur im Unglück kann die Liebe
Zeigen, ob sie stark und echt.
Und so soll es weiterklingen
Von Geschlechte zu Geschlecht:
|: Deutschland, Deutschland über alles,
Und im Unglück nun erst recht. :| )
Teksten til Gott erhalte Franz den Kaiser, skrevet av Lorenz Leopold Haschka (1749-1827), lyder således:
Gott erhalte Franz, den Kaiser,
Unsern guten Kaiser Franz!
Lange lebe Franz, der Kaiser,
In des Glückes hellstem Glanz!
Ihm erblühen Lorbeerreiser,
Wo er geht, zum Ehrenkranz!
[rediger] Annen bruk av melodien
I Storbritannia brukes samme melodi ofte til den katolske hymnen Tantum ergo, som synges i forbindelse med sakramentsandakter. Salmen Glorious things of thee are spoken går på samme melodi, med tekst av slavehandleren John Newton [2] som også skrev teksten til Amazing grace. [3]
[rediger] Referanser
- ^ Nicolas Best: Den største dagen (s. 135), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37850-6
- ^ http://cyberhymnal.org/htm/g/l/glorious.htm
- ^ http://en.wikipedia.org/wiki/Amazing_Grace
