Alfred Hugenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Hugenberg i 1933

Alfred Hugenberg (født 19. juni 1865 i Hannover i Tyskland, død 12. mars 1951 i Kükenbruch ved Rinteln) var en pressemann og innflytelsesrikt medlem av DNVP i Tyskland under Weimarrepublikken. Han behersket medielandskapet i Weimarrepublikkens tid med sine mange aviser og forlag, og gjennom landets største filmselskap, UFA.

Hugenberg var en av grunnleggerne av Det alltyske forbund. Fra 1894 var han en av de ledende i en kommisjonen som skulle fremme tysk utvandring til Posen-området øst i landet. Området hadde en stor polsk befolkning, og målet var å gjøre det mer tyskdominert med tilflytning fra andre deler av Det tyske rike.

Mellom 1909 og 1918 var han leder for finansavdelingen i det mektige Kruppkonsernet.

Fra 1918 var han et sentralt medlem av DNVP (det konservative partiet), hvis mål blant annet var å avskaffe Weimarrepublikken og gjeninnføre monarkiet. Han sørget for at hans massemediekonsern støttet disse målene. Fra 1928 var Hugenberg partiformann. Partiet la seg mer og mer på en samarbeidslinje med Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).

Hans massemedier forholdt seg til den økonomiske verdenskrisen som begynte i 1929 på en måte som kom til å være fordelaktig for Adolf Hitlers maktambisjoner. I juni 1929 ble han ved Paul Bangs introduksjon personlig kjent med Adolf Hitler.

Den 30. januar 1933 utnevnte den nybakte rikskansler, Adolf Hitler, ham til minister for industri, landbruk og ernæring i sitt første kabinett. Men han trådte tilbake fra dette embedet etter kort tid, likeså fra sine partiembeder. Men som NSDAPs «gjest» forble han medlem av den tyske riksdagen til 1945.

Som så mange andre av dem som hadde holdt stigbøylene for Hitler, spilte han ingen vesentlig rolle etter at Hitler var kommet til makten. Hans medieimperium ble snart overtatt direkte av NSDAP.

Etter andre verdenskrig ble han internert av britene. Hans «avnazifisering» ble avsluttet i 1947, og på grunn av sin høye alder ble han ikke stilt for noen domstol for sitt samarbeid med naziregimet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter de Mendelssohn: Zeitungsstadt Berlin: Menschen und Mächte in der Geschichte der deutschen Presse Berlin, Ullstein, 1959, 2., opplag, Frankfurt am Main, Berlin, Wien: llstein: 1982.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]