Hitlerhilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tyske diktatoren Adolf Hitler og publikum gjør «hitlerhilsen» med utstrakte armer under åpningen av vinter-OL 1936.
Kvinner hilser invaderende tyske tropper i Sudetenland etter München-forliket høsten 1938. Tårene representerte glede i den nasjonalsosialistiske propagandaen og sorg blant kritikerne, særlig i en berømt beskåret versjon. Hitlerhilsenen skal ha vært påtvunget publikum.
Publikum hilser Wehrmacht i deres paradeinntog under rikspartidagen i Nürnberg 1936.

Hitlerhilsen (etter tysk Hitlergruß), kalt tysk hilsen (Deutscher Gruß) i nazistisk språkbruk, også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en nazistisk hilsen utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! («vær hilset, seier!») eller Heil Hitler!. Den ble introdusert av det tyske nazistpartiet NSDAP på 1920-tallet som en variant av den romerske hilsen fra Romerriket. Hilsenen var uttrykk for medlemmenes troskap til føreren Adolf Hitler og persondyrkelsen av ham; skikken begynte sporadisk i 1923, men ble obligatorisk fra 1926. Hilsenen ble svært vanlig i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 1933 til 1945, men ble siden forbudt i landet.

I Norge innførte Nasjonal samling en liknende, opprinnelig norrøn hilsen kalt Heil og sæl! blant sine medlemmer. «Heil og sæl» betyr «frisk og lykkelig». Det tyske ordet heil kan også bety «helbredelse», men fungerer i frasene Sieg Heil og Heil Hitler mer som et hilsningsord lik det det engelske hail! og romerske hill!.

Hitlerhilsen brukes i dag primært av nynazister og tilhengere av lignende bevegelser. Nynazister bruker tidvis også sifferkombinasjonen 88 som symbol for «Heil Hitler» fordi bokstaven H er nummer åtte i det latinske alfabetet.

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

De tyske nasjonalsosialistene hadde de italienske fascistene som det mer umiddelbare forbildet. De og andre av 1920-årenes politiske massebevegelser hadde allerede gjenopplivet og tatt i bruk den gamle romerske hilsenen.

Hitlerhilsenen ble et markant uttrykk for den omfattende personkult som bredte seg over hele Det tredje rike etter at Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Den fikk to former: Høyre arm ble holdt stivt utstrakt og frem- og lett oppover med åpen håndflate vendt ned og fingrene samlet, eller en mer privat og mindre dramatisk variant mede armen holdt opp med albuen nær kroppen, altså med armen bøyd. Gesten ble gjerne ledsaget av utrop som Sieg Heil! eller Heil Hitler!. Sieg betyr «seier» på [tysk], mens Heil tilsvarer «helse» eller «velferd».

Hitler og SS-lederen Heinrich Himmler utviklet en forestilling om at denne hilsningsformen ble brukt av germanske folk i urgamle tider. Hitler så i dette et uttrykk for den germanske rases kampvilje, mens Himmler sammenlignet det med en edsavleggelse med hevet sverd. Fra 1933 til 1945 var Hitlerhilsenen nokså utbredt i Tyskland. Heil Hitler! kunne brukes også i dagliglivet ved hilsen og direkte tiltale, eller, som i Waffen-SS, tiltale til en overordnet. Hitler selv foretrakk å bli hildet med ordene «Heil, mein Führer» eller rett og slett med et «Heil!» («vær hilset»). Sieg Heil! var de vanlige taktfaste utropene ved nasjonalsosialistiske massemønstringer, for eksempel under rikspartidagene på 1930-tallet. Ordene kunne da bli gjentatt tre ganger som ved talekor lød: «Sieg...Heil! Sieg...Heil! Sieg...Heil!».

Bruken av hitlerhilsenen og de ledsagende ordene har vært forbudt i Tyskland etter annen verdenskrig. Nå brukes den i Tyskland (annet enn i klart satirisk mening) bare av nynazister og fascister.

Liknende hilsner[rediger | rediger kilde]

Romersk hilsen, her fremstilt i Jacques-Louis Davids «Horatiernes ed» (1784), skal ha blitt utført med utstrakt høyrearm. Denne forstillingen dannet grunnlaget for en tilsvarende hilsen blant italienske fascister, tyske nazister og andre politiske høyrebevegelser på 1900-tallet.
Amerikanske skoleelever hilser flagget med Pledge of Allegiance (troskapsløfte) og høyrearmen utstrakt i Bellamyhilsen ca. 1941. Denne hilsenen ble avskaffet 1942.
Den italienske fascistiske diktatoren Benito Mussolini paraderer sammen med Adolf Hitler på besøk i Italia. De uniformerte publikummerne hilser følget med utstrakt høyrearm.

En liknende hilsen med utsrakt høyrearm, såkalt romersk hilsen (Saluto romano), skal ha vært brukt i Romerriket i klassisk tid. Den ble forbilde for en tilsvarende hilsen blant de italienske fascistene, som begynte med skikken i 1919 for å trekke linjer tilbake til gammel storhet. Derfra ble hilsningsgesten tatt opp av tyske nazister og andre politiske høyrebevegelser i Europa. Enkelte hevder at forestillingen om en slik romersk tradisjon imidlertid skyldes en misforståelse fra romantikken, forsterket blant annet av Jacques-Louis Davids klassiske maleri «Horatiernes ed» fra 1784.

Norske nasjonalsosialister i Nasjonal Samling (NS) innførte en liknende hilsen under betegnelsen Heil og sæl. Den ble obligatorisk for medlemmer av partiet, men avskaffet da NS opphørte ved krigens slutt.

I USA ble en honnør med utstrakt høyrearm tatt i bruk som en flagghilsen blant skolebarn under feiringa av Columbus Day i 1892. Denne hilsenen fikk betegnelsen Bellamy salute og fikk seinere en viss utbredelse. På grunn av likheten med hitlerhilsenen ble Bellamys hilsen fra 1942 helt erstattet av en honnør med høyre hand over hjertet, for eksempel ved edsavleggelser til den amerikanske konstitusjonen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til