Hitlerhilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Rikskansler Adolf Hitler hylles med nazihilsen da han entrer talerstolen i den «stortyske» Riksdagen november 1941.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Publikum hilser Wehrmacht i deres paradeinntog under rikspartidagen i Nürnberg 1936.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Dette berømte bildet viser en kvinne som hilser de invaderende tyske troppene i Sudetenland etter München-forliket høsten 1938. Tårene ble tolket som uttrykk for glede i den nazistiske propagandaen og for sorg blant motstanderne. Nazihilsenen skal ha vært påtvunget publikum.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Spanske nynazister gjør hitlerhilsen under en konsert i 2003

Hitlerhilsen (på tysk Hitlergruss, også skrevet Hitlergruß), også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en variant av den romerske hilsen fra Romerrikets tid. Hilsenen ble oftest utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! eller Heil Hitler!. Den ble introdusert av det tyske nazistpartiet på 1920-tallet som uttrykk for troskap til lederen Adolf Hitler. Hilsenen ble svært vanlig i det nazistiske Tyskland fra 1933 til 1945, men ble siden forbudt i Tyskland. Hitlerhilsen brukes i dag bare av nynazister.

I Norge innførte Nasjonal samling en liknende hilsen kalt Heil og sæl.

[rediger] Historikk og bruk

Opprop fra 1934, undertegnet av Fritz Sauckel, gautleiter i Thüringen, om å bruke «Heil Hilter!» som tysk hilsen i arbeidslivet og alle andre sammenhenger.

De tyske nazistene hadde de italienske fascistene som det mer umiddelbare forbildet. De og andre av 1920-årenes politiske massebevegelser hadde allerede gjenopplivet og tatt i bruk den gamle romerske hilsenen.

Hitlerhilsenen ble et markant uttrykk for den omfattende personkult som bredte seg over hele Det tredje rike etter at Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Den fikk to former: Høyre arm ble holdt stivt utstrakt og frem- og lett oppover med åpen håndflate vendt ned og fingrene samlet, eller en mer privat og mindre dramatisk variant mede armen holdt opp med albuen nær kroppen, altså med armen bøyd. Gesten ble gjerne ledsaget av utrop som Sieg Heil! eller Heil Hitler!. Sieg betyr «seier» på [tysk], mens Heil tilsvarer «helse» eller «velferd».

Hitler og SS-lederen Heinrich Himmler utviklet en forestilling om at denne hilsningsformen ble brukt av germanske folk i urgamle tider. Hitler så i dette et uttrykk for den germanske rases kampvilje, mens Himmler sammenlignet det med en edsavleggelse med hevet sverd. Fra 1933 til 1945 var Hitlerhilsenen nokså utbredt i Tyskland. Heil Hitler! kunne brukes også i dagliglivet ved hilsen og direkte tiltale, eller, som i Waffen-SS, tiltale til en overordnet. Hitler selv foretrakk å bli hildet med ordene «Heil, mein Führer» eller rett og slett med et «Heil!». Sieg Heil! var de vanlige taktfaste utropene ved nazistiske massemønstringer, for eksempel under rikspartidagene på 1930-tallet. Ordene kunne da bli gjentatt tre ganger som ved talekor lød: «Sieg...Heil! Sieg...Heil! Sieg...Heil!».

Bruken av hitlerhilsenen og de ledsagende ordene har vært forbudt i Tyskland etter annen verdenskrig. Nå brukes den i Tyskland (annet i klart satirisk mening) bare av nynazister og fascister.

[rediger] Liknende hilsner

Norske nasjonalsosialister i Nasjonal Samling (NS) innførte en liknende hilsen under betegnelsen Heil og sæl. Den ble obligatorisk for medlemmer av partiet, men avskaffet da NS opphørte ved krigtens slutt. I USA ble en honnør med utstrakt høyrearm tatt i bruk som en flagghilsen blant skolebarn under feiringa av Columbus Day i 1892. Denne hilsenen fikk betegnelsen Bellamy salute og fikk seinere en viss utbredelse. På grunn av likheten med hitlerhilsenen ble Bellamys hilsen fra 1942 helt erstattet av en honnør med høyre hand over hjertet, for eksempel ved edsavleggelser til den amerikanske konstitusjonen.

[rediger] Se også

Commons: Kategori:Hitler salute – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy
Opprett en bok