Tysklands riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysklands våpen
Våpen for føderale organer

Tysklands riksvåpen er i gull skjold en svart flakt ørn. Denne ørnefiguren har tradisjonslinjer tilbake til romerske kjennetegn og til ørn som symbol for guden Jupiter. Det tyske riksvåpenet er et av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Dagens tyske riksvåpen er en heraldisk etterfølger av et eldre riksvåpen som har en svart dobbeltørn på gull bunn, men som opprinnelig hadde bare ett hode. Dette ørnevåpenet ble brukt av det tysk-romerske rike som anså seg for det antikke romerrikets etterfølger og derfor overtok et av dets hovedsymboler. Ørnen i det tyske riksvåpenet blir ofte kalt «riksørnen» (tysk, Reichsadler).

Da Karl den store omgjorde Frankerriket til et «nytt romerrike» i år 800, innførte han det romerske ørnesymbolet. Han fikk hengt opp en ørnefigur i sitt palass i Aachen som fortsatt fantes på Henrik IVs tid. Det tysk-romerske riket eksisterte til 1806. Ørnen som fyrsters og staters våpenskjold har gjennom historien vært brukt og utformet på mange måter, både i tyske stater og i andre land.

Det tyske riksvåpenet med sitt nåværende innhold ble innført med Weimarrepublikken i 1919 etter forslag fra president Friedrich Ebert, og var i bruk til 1933. Dette våpenet ble tatt i bruk igjen i 1949. Flere moderne utforminger av ørnevåpenet er i bruk av forskjellige statsorganer, for eksempel Forbundsdagen. De grafiske utformingene skiller seg til dels betydelig fra hverandre, men er likevel heraldisk sett det samme våpenet.

Se også[rediger | rediger kilde]