Tysklands riksvåpen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tysklands riksvåpen er i gull skjold en svart flakt ørnefigur. Denne ørnen har tradisjonslinjer tilbake til romerske kjennetegn og til ørn som symbol for guden Jupiter, og er et av verdens eldste fortsatt eksisterende riksvåpen. Dagens tyske riksvåpen er en heraldisk etterfølger av et eldre riksvåpen som har en svart dobbeltørn på gull bunn, men som opprinnelig hadde bare ett hode. Dette ørnevåpenet ble brukt av det tysk-romerske rike som anså seg som det antikke romerrikets etterfølger og derfor overtok dets hovedsymbol. Ørnen i det tyske riksvåpenet blir ofte kalt «riksørnen» (tysk, Reichsadler).
Da Karl den Store omgjorde Frankerriket til et nytt romerrike i år 800, innførte han det romerske ørnevåpenet, og hang opp en ørnefigur i sitt palass i Aachen som fortsatt fantes på Henrik IVs tid. Det tysk-romerske rike eksisterte til 1806, men ørnen har gjennom historien også vært brukt i en rekke utforminger i flere tyske stater.
Det tyske riksvåpenet i sin nåværende form ble innført med Weimarrepublikken i 1919 etter forslag fra president Friedrich Ebert, og var i bruk til 1933, og våpenet ble tatt i bruk igjen i denne formen i 1949. Andre utforminger av ørnen er i bruk av forskjellige statsorganer, for eksempel bruker Forbundsdagen en versjon som skiller seg betydelig ut i grafisk utforming, men som heraldisk er det samme våpenmerket. Føderale statsorganer brukes også våpenet i en utforming som skiller seg litt fra riksvåpenet.
 Tysk riksvåpen under landets nazistiske styre 1933-1945. Den tyske ørn med hakekors ble brukt i en mengde varianter i det symbol- og uniformsglade, militaristiske Hitler-Tyskland. |
 Den tyske demokratiske republikks riksvåpen 1949-1990 Hammeren representerer landets kroppsarbeidere, passeren åndsarbeiderne og kornaksene bøndene |
