Høylue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvit høylue i nylon med plastskjerm brukt som offiserslue i den norske marinen. En tilsvarende type med litt annen form ble tatt i bruk fra omkring 2005. Menige i marinen bærer matrosluer.
Christine Fossen, politimester i Søndre Buskerud politidistrikt, i høylue med høy pull og politiemblem med fasces 2010. Svart luepull brukes i tida 1. oktober - 30. april og alltid til gallaantrekk. Pullringen har eikeløvsbånd i svart og tresse i svart og gull samt to små knapper med etatsemblemet. Broderiet på skyggen viser graden.[1]
Høylue, ofte kalt «politilue» og «kapteinlue», er en skyggelue med kort skjerm, tallerkenformet pull og høy front. Bildet viser den tyske diktatoren Adolf Hitler i 1937 iført høylue med tysk ørn og hakekors. Liknende uniformsluer oppstod sist på 1800-tallet og er fortsatt i bruk over hele verden.
Den norske kongefamilien vinker til folkemassene i Oslo fra det britiske krigsskipet HMS Norfolk ved ankomsten til Oslo etter andre verdenskrig i mai 1945. Kong Haakon bærer høylue, mens kronprins Olav er iført britisk battledress (kampuniform) og «moderne» beret.
Hvite uniformsluer for høyere offiserer i flere lands sjøforsvar samlet under et internasjonalt marinesymposium arrangert av den amerikanske marinen 2011.

Høylue er en type uniformslue. Slike hodeplagg har form som en skyggelue med kort, stiv skygge, tallerkenformet pull med høyreist front og hakereim festet med knapper ved tinningene. Skyggen ble tidligere laget av lær, eventuelt med dekor i annen farge trukket med tekstil, men er nå oftest av plast. Den flate, utspente luepullen er fastsydd til en stiv, bred hodekrans. Fronten er ellers utstyrt med ett eller flere luemerker som viser for eksempel våpenart og offisersgrad.

Høyluer i ulike varianter har siden begynnelsen av 1900-tallet vært vanlige tjenesteluer i bruk i svært mange land, både blant politifolk, offiserer og andre uniformerte personer, for eksempel sjåfører, dørvakter, skippere og kapteiner.

Navn[rediger | rediger kilde]

Høylue har flere navn. På engelsk kalles liknende luetyper gjerne peaked cap (britisk-engelsk), visor cap (amerikansk-engelsk), forage cap eller combination cap. I det amerikanske militærvesenet er betegnelsen service cap, wheel cap, eller combination cover i marinen. På tysk brukes oftest benevnelsen Schirmmütze («skjermlue»). I Østerrike brukes gjerne Tellerkappe («tallerkenlue»). Formelt kalles lua ofte bare Dienstmütze («tjenestelue») på tysk.

Skyggeluer med rund, flat pull, band og skygge kan på norsk også kalles kaskett. Kasket er vanlig ord for «skyggelue» på dansk.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Blant de første variantene av høyluer var lave uniformsluer med myke eller stramme tallerkenformede puller, hodebånd og blank skjerm som ble innført i den prøyssiske og russiske hæren tidlig på 1800-tallet. Disse var mer praktiske enn de høye, sylinderformede sjakoene som var vanlige soldathatter under Napoleonskrigene og seinere på 1800-tallet. En videreutviklet formvariant av disse var kepien, det vil si en lavere uniformslue med stiv, sylinderformet pull.

Også studentluer og russeluer, som stammer fra en luevariant med mykere pull og kort lakkskjerm som var svært utbredt blant gutter på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, er en nær slektning av høyluene. Slike luer var også vanlige blant jøder fra Russland som kom til USA rundt forrige århundreskifte, og denne luetypen kalles innimellom kasket på amerikansk.

Tyske soldater og andre bar omkring første verdenskrig en luetype som var formet som en flat høylue uten skygge og liknet på en matroslue.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]