Hakekors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hakekors eller svastika er et likearmet kors med haker på korsarmene. Det har lange tradisjoner i mange kulturer, men symboliserer i Vesten først og fremst nazisme.

Hakekors er et likearmet kors med haker skrått eller i rett vinkel på korsarmene (卐) . Det har vært brukt fra førhistorisk tid som ornament og religiøst symbol i forskjellige kulturer over hele verden bortsett fra Sumeria og deler av Afrika. Fra India kjenner vi varianter av hakekorset under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). Andre navn på hakekorset er det latinske crux gammata eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma, og det greske tetraskelon, «fire bein». Etter de tyske nazistenes bruk av hakekorset som symbol for deres politiske ideologi fra 1920 til 1945, er tegnet i dag forbudt i en rekke vestlige land.

Historie og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hakekors er et urgammelt symbol for kretsløpet i naturen, solens bevegelse på himmelen, liv og utvikling. I moderne, vestlig kultur knyttes det til de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig og vekker sterke følelser, både avsky og fascinasjon. Bildet viser hakekors som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturenKreta et par tusen år før Kristi fødsel.

Som andre, enkle dekorelementer og tegn, har også hakekorset oppstått og blitt brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre. Hakekorset ble anvendt allerede i tidlig kobberalder i Elam i dagens Iran. I Europa opptrer det flere steder, bl.a. i ettermykensk jernalder i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer ved Donau. Helt fra oldtiden har hakekorset vært brukt som kristent symbol, selv om det ikke har vært så vanlig. En finner det imidlertid blant annet i katakombene i Roma og i kirkeklokker i England, der det også opptrer heraldisk under navnet fylfot.[1] Merket var heller ikke ukjent i Israel, der en har funnet det på en jødisk synagoge.

Tegnet har ellers vært svært utbredt i India og Øst-Asia, der hakekors fremdeles brukes som lykkebringende symbol. I buddhismen og i den tibetanske Bøn-religionen er det et svært betydningsfullt lykketegn, i hinduismen blir det knyttet til blant annet Vishnu og i jainismen står korsets armer for eksistensens fire plan. I Kina er det et lykketegn og talltegn for ti tusen, i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter. Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer i afrikansk kultur. Tegnet var nokså vanlig i Nord- og Syd-Amerika før Columbus, der det kunne bety hell og lykke.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Hakekorsfiguren, som både er statisk og beveger seg rundt sentrum, har i perioder vært ansett som et symbol på sola, og også blitt kalt solhjul på samme måte som solkorset, men den særpregede formen har blitt tolket på svært mange måter og hatt et stort antall betydninger i religiøse og magiske sammenhenger. Hakekorset kan for eksempel symbolisere bevegelse og kretsløp i naturen, de fire himmelretningene, årstidene eller stjernenes rotasjon rundt polen. Tegnet kan også sees som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein eller to kryssende Z-formede lynkiler og tolkes ut fra det. Varianter med motsatte retninger på hakene, altså om figuren dreier mot høyre eller venstre, har blitt tolket som motsatte prinsipper på samme måte som yin og yang. De to formene kan også ha blitt brukt i ornamenter for å få frem et symmetrisk mønster. En misforståelse som noen ganger har blitt fremholdt, er at inderne brukte den ene formen av hakekorset som et tegn på liv og lykke, mens det den andre formen var et tegn på død og ulykke. Dette er feil. Derimot er noe slikt tilfelle med den baskiske lauburu, der den høyredreide formen gjerne tas som et tegn på liv, mens den venstredreide formen som et tegn på død og brukes på graver.

I nyere tid[rediger | rediger kilde]

Hakekorset er i Vesten tett knyttet til den tyske nazismen før og under andre verdenskrig. Dette utsnittet av et sporveiskart fra Taipei på Taiwan viser imidlertid solhjulet – i form av et speilvendt hakekors – som symbol for buddhistiske templer.
Emblemet for den buddhistiske massebevegelsen Falun Gong består av fem hakekors, symbol på lovhjulet Dharmacakra og Buddha, og fire Taiji-symboler (yin og yang) i Daoist-tradisjonen.

I Vesten har hakekorset vært brukt som allment symbol for lykke og kjærlighet så seint som inn på begynnelsen av 1900-tallet, før nazistene overtok tegnet på 1920-tallet og gjorde det nærmest ubrukelig for andre, særlig i etterkrigstida.

Hakekorset var blant annet logo for det danske bryggeriet Carlsberg fra 1881 til inn på 1930-tallet. Bryggeren Carl Jacobsen skal ha sett svastikakorset på en studiereise og ment at et slikt solhjul passet som varemerke for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåinga med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter.[2] Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i granitt. Svastikategnet var for øvrig symbol for den hinduistiske lykkeguden Ganesha, som tradisjonelt blir framstilt med elefanthode.

Finland tok hakekorset i utstrakt bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det inngår i flere finske ordenstegn, og dermed også i det finske presidentflagg, hvor Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Også Latvia brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden.

Fordi mange indianere var med i den amerikanske 45. infanteridivisjon, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Merket ble imidlertid skiftet ut i 1939 da det kunne forveksles med nazistenes merke.[3]

Det baskiske korset, eller lauburu, er et tegn som ligner hakekorset. Triskelion er også et symbol som kan ha et lignende mønster. Også i Japan tegnes symbolet tomoe ofte i lignende mønstre.

Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde Sri Lanka i 1957 og India i 1977 å få innført et rødt hakekors som regionalt Røde Kors-symbol. Anmodningen ble imidlertid avslått.

Fra 1990-tallet er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske meditasjonsbevegelsen Falun Gongs merke for deres lovhjul.

Hakekorset og nazismen[rediger | rediger kilde]

Hakekorset har vært nazismens hovedsymbol siden 1920-tallet. Det prydet først det tyske nazistpartiet NSDAPs flagg, som ble nasjonalflagg fra 1933 til 1945.
De tyske nazistene var svært opptatt av symboler. På 1930-tallet holdt de årlige rikspartidager i Nürnberg med hakekors, uniformer, faner og flagg i teatralske, militaristiske massemønstringer.
Etter nazistenes grusomheter under andre verdenskrig er hakekorset fortsatt et forhatt symbol over store deler av verden. Filmsnutten viser amerikanernes sprengning av en hakekorsdekorasjon på Zeppelinfeltet, et nazistisk tribuneanlegg i Nürnberg, i 1945.

Tidlig i det tjuende århundre hevdet enkelte at hakekorset opprinnelig var et gammelt germansk eller indoeuropeisk symbol. Dermed valgte Adolf Hitler og de tyske nazistene å bruke det som sitt hovedsymbol. Første gang det ble tatt i bruk offentlig var sommeren 1920. Hakekorset prydet siden Tysklands nasjonalflagg fra 1933 til 1945, først i tillegg til den svart-hvitt-røde trikoloren fra keisertida, etter Riksflaggloven av 15. september 1935 som eneste tyske riksflagg.

Nazistpartiet NSDAPs variant av hakekorset ble imidlertid dreid 45 grader i forhold til den tradisjonelle indiske svastikaen. Flagget bestod av dette høyrevendte hakekorset i svart plassert i en hvit sirkelflate på rød bunn. Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fra flagget til det tyske riket før Weimarrepublikken. Den røde og svarte fargen representerte dessuten Blut und Boden, det vil si «blod og jord». Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger. Hans tolkning var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.[4]

Hakekorset ble ellers brukt i en mengde sammenhenger som dekor og offentlig symbol i det nazistiske Tyskland, blant annet sammen med en heraldisk, romersk-inspirert flakt ørn i det tredje rikes riksvåpen.

Etter andre verdenskrig er bruk av hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, deriblant i Norge[trenger referanse] og Tyskland. Det er i dag nynazistenes internasjonale hovedsymbol og vekker fremdeles svært sterke følelser, både blant tilhengerne og hos motstanderne. På grunn av dets sterke ladning, som spenner fra romantisk fascinasjon til avsky, og dets slående grafiske form, blir hakekors også flittig brukt som interessevekkende element i moderne populærkultur om nazismen og andre verdenskrig, for eksempel på bokomslag og i krigsfilmer.

Nynazistenes svermeri for gamle symboler og rasehat provoserer mange, og bruk av hakekors er forbudt i flere europeiske land. Bildet viser amerikanske nazister med egne hakekorsflagg utenfor Kongressen i 2008.

Hakekors i norsk historie[rediger | rediger kilde]

Porten til Oslo Lysverkers kontorbygning (nå Hafslund) i Sommerrogata i Oslo. Hakekorsene symboliserer elektrisk vannkraft og ble brukt på Lysverkenes port året før Hitler kom til makten. De overlevde derfor utrenskningen av okkupasjonstidens tyske symboler.

Før nazistenes tid på 1930- og 40-tallet var hakekorset et populært merke i Norge gjennom hundrevis av år. Det er kjent fra norrøn tid, bl.a. på tekstiler[5] og gjenstander fra Osebergfunnet fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidlig middelalder skal ha vært symbol for guden Odin[6] på samme måte som hammeren var symbol for Tor, og noen mener visstnok også at hakekorset kan ha symbolisert Tors stridsøks eller hammer «Mjølner», og representert ham som «luftens, tordenens og lynets gud.»[trenger referanse]

En finner hakekorset i norske personsegl fra 1300-tallet og i norske bønders bumerker mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan bl.a. være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer bl.a. inngravert i metallsigneter, håndskrevet som signatur i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.

Det norske nazipartiet Nasjonal Samling (NS) brukte ikke hakekorset, men den enklere, internasjonalt utbredte figuren hjulkors som de foretrakk å betegne «solkors». De brukte dette blant annet i partimerket og i flagg for hirden og andre partiorganisasjoner. Mikal Sylten, seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle, månedlige, antisemittiske tidsskrift Nationalt Tidsskrift allerede fra 1917. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si med hvitt hakekors på rød bunn. Ellers skal en av de første gangene det tyske hakekorsflagget ble heist i Norge på den tyske ambassaden, ha vært på flaggdagen for kronprinsesse Märthas fødselsdag i mars 1933.[7]

Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter andre verdenskrig kan sees i mønstretsmijernsporten i innkjørselen til det tidligere Oslo Lysverker på Solli plass i Oslo, fullført i 1931 etter tegninger av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Lysverkene og deres arkitekter kan kanskje ha vært uvitende om, likegyldige til eller direkte ha hevet seg over at de tyske nazistene allerede hadde begynt å bruke symbolet som sitt eget. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene var ellers at det i mellomkrigstiden var godt innarbeidet som et symbol for elektrisk kraft, kanskje på grunn av dets likhet med et turbinhjul. På svenske kart fra mellomkrigstiden var det innført som karttegn for vannkraftverk. Det ble også brukt som logo for det svenske elektrofirmaet ASEA frem til 1933.

Varianter av hakekors med bøyde armer inngår fortsatt i mange ornamenter og dekorasjoner, blant annet i smijernsportene på Vigelandsanlegget i Oslo. De to turbinene på Tryland kraftverk i Lindesnes kommune er prydet med hvert sitt hakekors. Også disse er fra mellomkrigstiden.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ Eksempel på Carlsberg-etikett med hakekors
  3. ^ *45th Infantry Division Museum
  4. ^ Robert Gellately: Lenin, Stalin og Hitler (s.137), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8
  5. ^ Sofie Krafft: Pictorial Weavings from the Viking Age, Oslo 1956 side 27 og 59
  6. ^ O. H. Holta: ”Helleristninger, lønruner og korstegn”, Historielaget for Telemark og Grenland Årsskrift for 1922
  7. ^ Tor Bomann-Larsen om det norske kronprinsparets forhold til Hitler-Tyskland på 1930-tallet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]