Reichsarbeitsdienst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
38 000 medlemmer i den sivile, men militaristisk organiserte arbeidstjenesten Reicharbeitsdienst (RAD) paraderer foran rikskansleren Adolf Hitler under «Rikspartidagen for arbeid» i Nürnberg 1937.

Reichsarbeitsdienst (Riksarbeidstjenesten), forkortet RAD, var en institusjon i Det tredje rike underlagt Tysk Arbeidsfront (Deutsche Arbeitsfront, forkortet DAF). Hensikten var å bekjempe de negative effektene av arbeidsløshet. Slik sett var det opprinnelig en institusjon på linje med for eksempel Civilian Conservation Corps i USA. Under andre verdenskrig ble RAD omgjort til et hjelpekorps som assisterte Wehrmacht, det tyske militærapparatet.

RAD ble opprettet i juli 1934. Flere mindre arbeidsorganisasjoner som hadde blitt dannet under Weimarrepublikken ble slått sammen. RAD fikk ansvar for å skaffe arbeidskraft til en rekke offentlige prosjekter innenfor sivil og militær konstruksjon.

Konstantin Hierl var leder (Reichsarbeitsführer) for RAD fra 1934 til oppløsningen av institusjonen i 1945.

Historikk[rediger | rediger kilde]

«Riksarbeidsfører» Konstantin Hierl og medlemmer av RAD markerer 1. maiTempelhofer Feld i Berlin 1934.
RAD-arbeidere bygger vei 1936.
RAD-arbeidere hjelper til med kornhøsten i Øst-Prøyssen juli 1938.
Tyskere i Reicharbeitsdienst ca. 1940.
RAD-arbeidere på obligatorisk skytetrening 1941. Mennene er uniformert som bergjegere.

5. juni 1931 ble Hierl utpekt som leder for den frivillige arbeidstjenesten (Freiwilliger Arbeitsdienst), en organisasjon som skulle skape sysselsetting i Tyskland under den store depresjonen. Etter Hitlers maktovertakelse skiftet denne navn til Nationalsozialistischer Arbeitsdienst og senere Reichsarbeitsdienst. Hierl ledet denne helt til slutten av andre verdenskrig i 1945.

I propagandaen for riksarbeidstjenesten het det at «arbeidsmenn er friske, glade, selvbevisste arbeidssoldater» (Arbeitsmänner sind frische, frohe, selbstbewußte Soldaten der Arbeit), mens «arbeidstjeneste for unge kvinner er mødretjeneste» (Arbeitsdienst für die weibliche Jugend ist Mütterdienst).

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

RAD var inndelt i to hovedseksjoner: Reichsarbeitsdienst Männer (RAD/M) for menn og Reichsarbeitsdient der weiblichen Jugend (RAD/wJ) for unge kvinner.

Geografisk var RAD inndelt i 40 distrikter, Arbeitsgaue. Hvert av disse ble ledet av en offiser med en hovedkvartersstab og et vaktkompani. Under hvert distrikt var det seks til åtte Arbeitsgruppen på 1200–1800 mann (bataljons størrelse). Disse ble delt inn i seks kompanier, RAD-Abteilungen (kompanis størrelse).

Symboler, uniformer og utstyr[rediger | rediger kilde]

Fil:Adolf Hitler (5).jpg
Føreren Adolf Hitler, nazistisk partileder og fører, hilser RAD-menn under «Rikspartidagen for arbeid» i Nürnberg 1937. (Fotografiet er speilvendt.)

RADs symbol viste en spade og kornaks. Merket ble båret på venstre overarm på alle uniformer og frakker av medlemmer i tjeneste. Medlemmene ble videre utstyrt med en spade og en sykkel.

Grader[rediger | rediger kilde]

Gradmerker (distinksjoner) på kragespeil og skulderklaffer på uniformene til medlemmer av RAD. Høyeste grad til venstre.
Menn Kvinner
  1. Reichsarbeitsführer
  2. Obergeneralarbeitsführer
  3. Generalarbeitsführer
  4. Oberstarbeitsführer
  5. Oberarbeitsführer
  6. Arbeitsführer
  7. Oberstfeldmeister
  8. Oberfeldmeister
  9. Feldmeister
  10. Unterfeldmeister
  11. Obertruppführer
  12. Truppführer
  13. Untertruppführer/Hauptvormann
  14. Obervormann
  15. Vormann
  16. Arbeitsmann
  1. Stabshauptführerin
  2. Stabsoberführerin
  3. Stabsführerin
  4. Maidenhauptführerin
  5. Maidenoberführerin
  6. Maidenführerin
  7. Maidenunterführerin
  8. Jungführerin
  9. Kameradschaftsälteste
  10. Arbeitsmaid

Flagg og vimpler[rediger | rediger kilde]

Krigstjeneste[rediger | rediger kilde]

RAD-arbeidere graver skyttergrav og vernegrøft i et skogsområde i Øst-Preussen 1943.
Tyske frimerker fra 1943 med motiver som hyller arbeidstjenesten og arbeidsfolk med redskap i aktivitet og giv akt

RAD ble klassifisert som Wehrmachtsgefolge, det vil si reserve- eller hjelpetropper. Slike enheter var ikke del av de væpnede styrker, men var så nært knyttet til hæren at de hadde beskyttelse under Genévekonvensjonen. RAD var en av de militariserte hjelpestyrkene.

Tidlig i krigen, under felttogene i Norge og Vest-Europa ble flere hundre RAD-enheter satt inn for å forsyne frontlinjene med mat og ammunisjon, reparere veier og konstruere og reparere flystriper. Etterhvert ble de også satt til å konstruere befestninger, blant annet i Atlanterhavsvollen. De la også minefelt, bemannet vaktposter i festningsverker og i noen tilfeller ble de brukt som vakter på viktige posisjoner eller som fangevoktere.

Mange RAD-enheter fikk også trening på anti-luftskyts og ble utplassert som RAD-flakbatterier. En del enheter ble også satt inn i bakkekamp på Østfronten. Etterhvert som Tyskland kom på vikende front ble stadig flere RAD-enheter satt inn i kamp, og mot slutten av krigen var det seks store RAD-enheter i fronttjeneste.

Se også[rediger | rediger kilde]