Valget i Tyskland november 1932

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Valget i Tyskland november 1932 ble avviklet 6. november 1932 og viste en liten tilbakegang for NSDAP, og en liten framgang for KPD og DNVP i forhold til valget samme vår. NSDAP forble det største enkeltpartiet, men alliansen mellom SPD og kommunistene forble den største gruppen.

Parti Stemmer i prosent (endring) Mandater (endring)
Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti NSDAP 33.1% -4.2% 196 -34
Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) 20.4% -1.2% 121 -12
Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) 16.9% +2.6% 100 +11
Deutsche Zentrumspartei (Z) 11.9% -0.5% 70 -5
Deutschnationale Volkspartei (DNVP) 8.5% +2.6% 52 +15
Bayerische Volkspartei (BVP) 3.1% -0.1% 20 -2
Deutsche Volkspartei (DVP) 1.9% -0.1% 11 +4
Deutsche Demokratische Partei (DStP) 1.0% +/- 0% 2 -12
Christlich-Sozialer Volksdienst (CSVD) 1.1% +0.1% 5 +3
Reichspartei des deutschen Mittelstandes (WP) 0.3% -0.1% 1 -1
Deutsche Bauernpartei (DBP) 0.4% +/- 0% 3 +1
Landbund 0.3% +/-0% 2 +/-
Deutsch-Hannoversche Partei (DHP) 0.2% +0.1% 1 +1
Andre 0.9% +0.3% 0 -2
Total 100.0%   584 -24

Dette var det siste valget som ble avviklet på en forholdsvis demokratisk måte for hele Tyskland fram til Tysklands gjenforening.

Bakgrunnen for valget[rediger | rediger kilde]

På grunn av manglende parlamentarisk flertall etter riksdagsvalget 3. juli samme år bestemte rikskansleren Franz von Papen seg for å oppløse riksdagen og skrive ut nyvalg. I julivalget fikk NSDAP 37,2 % av stemmene og ble med det det klart største partiet, i stor grad ved hjelp av manipulasjon og terrorisering av politiske motstandere. Også de sovjetvennlige kommunistene, KPD, gjorde et godt valg og fikk 100 mandater i riksdagen.

På bakgrunn av det sterke valget krevde Hitler politisk innflytelse og ville at rikspresident Paul von Hindenburg, som var motstander av nasjonalsosialistene, skulle utpeke ham til rikskansler. Dette nektet Hindenburg 6. august. Siden det fortsatt ikke var noe klart flertall i riksdagen, ble det utskrevet nok et valg, med håp om at noen endelig skulle få flertall.

I valget 6. november gikk NSDAP tilbake med 4 prosentpoeng. Partiet var likevel størst med 33 % av stemmene. Papen gikk av og ble etterfulgt av Kurt von Schleicher 3. desember. Schleicher greide heller ikke å samle et styringsdyktig flertall i riksdagen.

I januar 1933 møttes Papen, Hitler og Kurt von Schröder for å finne en løsning på den politiske krisen. Etter forhandlinger ble Adolf Hitler 30. januar utnevnt til Tysklands rikskansler, i det som blir kalt Machtergreifung.