Erich Ludendorff
| Erich Ludendorff | |||
|---|---|---|---|
Erich Ludendorff
|
|||
| Født | 9. april 1865 Posen, Kongeriket Preussen |
||
| Død | 20. desember 1937 Tutzing, Bayern |
||
| Troskap | Kongeriket Preussen Tyske keiserriket til 1918 |
||
| Tjenestetid | 1883–1918 | ||
| Rang | General | ||
| Enhet | Den prøyssiske armé Kaiserliche Armee |
||
| Militære slag | Første verdenskrig | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite | ||
|
|
|||
Erich Friedrich Wilhelm Ludendorff (født 9. april 1865 i Kruszewnia ved Posen i Tyskland – i dag Swarzędz i Polen, død 20. desember 1937 i Tutzing i Bayern) var en tysk offiser.
Han var sønn av godseieren Wilhelm Ludendorff og giftet seg 1908 med Margarete Schmidt.
Fra 1877 til 1882 var han kadett i Plön og deretter ved Gross-Lichterfelde i Berlin. Fra 1882 til 1904 ble han utdannet som stabsoffiser ved generalstaben.
Han utmerket seg som general under første verdenskrig. Fra 1916 hadde han sammen med Paul von Hindenburg den faktiske makten i landet. Etter krigen flyktet han til Sverige, hvor han publiserte en rekke politiske skrifter. I 1920 vendte han tilbake til Tyskland.
Han var en av Adolf Hitlers sammensvorne under det mislykkede ølkjellerkuppet i München i 1923, men ble frikjent under den påfølgende rettssaken fordi han lyktes i å fremstille sin rolle som ubetydelig. Året etter ble han valgt til Riksdagen som representant for Deutschvölkische Freiheitspartei. Han var på denne tiden en ivrig talsmann for dolkestøtlegenden. Ved presidentvalget i Tyskland 1925 stilte han som presidentkandidat, men fikk bare 285 793 stemmer og ble slått ut i første runde. Hans tidligere overordnede Paul von Hindenburg vant valget.
Senere ble hans forhold til Hitler kjøligere, og hans organisasjon Tannenbergbund ble forbudt i 1933 etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen.[1]
Ludendorff var tilknyttet den tyske Völkisch-bevegelsen[2], og utviklet i tråd med denne en konspirasjonsteori som forklaring på Tysklands nederlag i 1918, hvor nederlaget tilskrives jødenes, frimureriets, de katolske prestenes og okkultistenes renkespill, publisert i hans bok Frimureriets avsløring (utgitt på norsk i 1928 av antisemitten Eugen Nielsens mikroforlag Antiforlag). Hans andre kone, nervelegen Mathilde von Kremnitz (1877–1966), utgav i 1921 boken Triumph des Unsterblichkeitswillens, hvor hun hevdet at alle mennesker av germansk rase har mulighet for «selvfrelse». Hun benektet en personlig gud, men mente det fantes en guddomskraft som først når selvbevissthet i nordiske mennesker. Hun inndelte menneskeheten i lys- og skyggeraser, hvor særlig jødene er onde og hele tiden prøver å holde den germanske lysrasen nede i uvitenhet. Kristendommen ses på som et bevisst jødisk forsøk på å hindre germanernes selvforståelse.[3]
Innhold |
Bøker [rediger]
Meine Kriegserinnerungen 1914-1918 (Krigsmemorarer)
Der Totale Krieg, 1935
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol, side 199. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6
- ^ Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol, side 193. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6
- ^ Emberland, Terje : Religion og rase, Humanistforlaget, Oslo 2003.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Erich Ludendorff – bilder, video eller lyd |
