Horst Wessel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Horst Wessel på et bilde fra 1929
SA-medlem og «nazimartyr» Horst Wessel (1907-1930)

Horst Ludwig Wessel (født 9. september 1907 i Bielefeld, Tyskland, død 23. februar 1930 i Berlin), var en tysk jusstudent og SA-Sturmführer i det beryktede Sturmabteilung (SA), det tyske nasjonalsosialistiske partiets paramilitære gatetropper. Han ble «nazimartyr» etter at han ble skutt av to kommunister i sitt hjem i 1930. Han skrev teksten til kampsangen Horst Wessel-Lied som ble regnet som en ekstra nasjonalsang i det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

SA-Sturmführer Horst Wessel i Nürnberg 1929.

Wessel ble født i Bielefeld i Westfalen, men familien flyttet til Berlin i 1913 da faren Ludwig Wessel, som var luthersk prest, fikk en stilling i en av Berlins eldste kirker, Nikolaikirche, en stilling han hadde fram til sin død i 1930. Moren Luise Margarete Wessel kom også fra en familie med en rekke lutherske prester. Familien bodde i gaten Judenstraße («Jødegaten») i nærheten av kirken, en gate som siden middelalderen hadde vært et sentrum for byens jødiske befolkning.

Han gikk på Volksschule des Köllnischen Gymnasiums (grunnskole) i årene 1914 til 1922 og gikk deretter ved Gymnasium (videregående skole) i Königstadt. Det siste året før han tok abitur var ved Luisenstadt Gymnasium. Fra april 1926 studerte han juss ved Friedrich-Wilhelm-universitetet (dagens Humboldt-Universität zu Berlin) i Unter den Linden.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Horst Wessel med 34. SA-Sturmgruppe i 1929

Han viste tidlig et politisk engasjement, og faren var aktivt med i Deutschnationale Volkspartei, og da Horst Wessel var 15 år gikk han inn i dette partiets ungdomsgruppe, Bismarckjugend. Han ble en lokal ungdomsleder, og deltok i gatekonfrontasjoner med ungdom fra Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Kommunistische Partei Deutschlands.

Deutschnationale Volkspartei var imidlertid ikke radikalt nok for Wessel, og han meldte seg fire år senere inn i NSDAP og Sturmabteilung i 1926. Fram til dette tidspunktet hadde ikke nasjonalsosialistene stått særlig sterkt, men etter at Joseph Goebbels hadde tatt over som gauleiter skjøt rekrutteringen fart, og Wessel var blant de mange nye, unge medlemmene som sluttet seg til. I 1928, under en periode da Berlins myndigheter la ned et forbud mot SA i et forsøk på å redusere gatevolden, sendte Goebbels ham til Wien for å organisere den nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjonen der. I mai 1929 var Wessel tilbake i Berlin og ble utnevnt til leder for 34. SA-Sturmgruppe («SA-tropp 34»), som dekket bydelen Friedrichshain hvor han bodde. I oktober samme år sluttet han ved universitetet for å være virksom innen SA på heltid.

Wessel hadde interesse for musikk, og spilte selv skalmeie, og han organiserte et lite blåseensemble innen SA, det såkalte SA Schalmeienkapelle som blant annet spilte under opptog og andre tilstelninger innen SA. Tidlig på året i 1929 skrev han som medlem sangen Die Fahne Hoch.

Wessel var svært voldelig, og organiserte og ledet et angrep på kommunistpartiets hovedkvarter i Friedrichshain i Berlin, hvor fire kommunister ble alvorlig skadet. Bydelen Friedrichshain ble av nasjonalsosialistene omdøpt til Horst Wessel, men fikk etter andre verdenskrigs slutt tilbake sitt gamle navn.

Drapet[rediger | rediger kilde]

Fra Horst Wessels begravelse

Wessels tropp dekket blant annet området rundt Alexanderplatz, som på den tiden var Berlins utested. Her møtte han i september 1929 den 18 år gamle prostituerte Erna Jänicke, og kort tid etter flyttet han inn hos henne i hennes leilighet i Große Frankfurter Straße (i dag Karl-Marx-Allee). Huseieren var imidlertid en enke etter en kommunist, og hun mislikte Wessel meget sterkt. Etter noen måneder brøt det ut krangel om husleien.

Om kvelden 14. januar 1930 ble Wessel skutt i ansiktet da han åpnet døren i Jänickes leilighet. Han døde 23. februar 1930 på sykehuset av blodforgiftning som følge av skadene. Han ble skutt av kommunistene Albrecht Höhler og Erwin Rückert. Höhler ble senere dømt til seks års fengsel for drapet, men ble selv drept etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Kommunistpartiet benektet enhver kjennskap til drapet, og henviste til at det hadde vært krangel om husleien, og at dette måtte ha vært et privat oppgjør. En annen teori var at det var en rivalisering mellom disse mennene i forhold til Jänicke. Saken ble aldri oppklart, men en teori er at huseieren kan ha henvendt seg til venner for å få hjelp, og Höhler og Rückert kan ha sett dette som en god anledning til å få tatt hevn for angrepet på kommunister som Wessel tidligere hadde vært innblandet i.

Martyr for nasjonalsosialistene[rediger | rediger kilde]

Det militære skoleskipet «Horst Wessel» ble bygget i 1936 for Kriegsmarine, og er nå skoleskip i United States Coast Guard under navnet «USCGC Eagle»

Wessel ble begravet under en storstilt seremoni og prosesjon gjennom Berlins gater, med anslagsvis 30 000 mennesker til stede, blant dem keiser keiser Wilhelms sønn August Vilhelm av Preussen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble det reist et stort monument på graven hans i Berlin, som ble åstedet for store årlige markeringer. Etter det tyske sammenbruddet i 1945 ble alle spor etter dette minnesmerket fjernet.

Etter drapet på Wessel i ble sangen Die Fahne Hoch omdøpt til «Horst Wessel Lied», og ble brukt som NSDAPs partisang. Etter maktovertagelsen fungerte denne som en uoffisiell nasjonalsang ved siden av den offisielle nasjonalsangen Deutschlandlied.

Wessel ble regnet som en av nasjonalsosialismens fremste martyrer, og Joseph Goebbels holdt minnetalen i begravelsen. «Horst Wessel Lied» ble fremført av Sturmabteilung, noe som bidro til at sangen ble kjent.

I 1944 ble Waffen SS-divisjonen 18. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Horst Wessel opprettet og oppkalt etter ham.

Forbud[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble det gjennom denazifiseringen forbudt å fremføre sangen «Horst Wessel-Lied» offentlig i Tyskland, på lik linje med forbudet mot andre nasjonalsosialistiske symboler. Dette forbudet gjelder fortsatt.

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til