Ernst Thälmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tyske kommunistlederen Ernst Thälmann (1886-1943) fotografert i 1932.
Ernst Thälmann (foran til venstre) sammen med Willy Leow i spissen for paraderende medlemmer av det kommunistiske paramilitære Rotfrontkämpferbund i Berlin juni 1927.
Statue av Ernst Thälmann i Weimar

Ernst Thälmann (født 16. april 1886 i Hamburg i Tyskland, drept 18. august 1944 i konsentrasjonsleiren Buchenwald) var en tysk politiker. Han var leder for Kommunistische Partei Deutschlands (KPD), det tyske kommunistpartiet i Weimar-republikken, fra 1923 til 1933 da den nazistiske diktatoren Adolf Hitler kom til makten i Tyskland og fengslet Thälmann.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Thälmann ble i Øst-Tyskland hyllet som kommunistisk forbilde. Bildet viser et gigantportrett av Thälmann under et tilsvarende av Josef Stalin da Krupp-fabrikken i Magdeburg i 1951 fikk navnet Ernst Thälmann-Werk. Enken Rosa Thälmann (1890-1962) var tilstede under høytideligheten.

Ernst Thälmann ble medlem av SPD i 1903, og ble tidlig kastet ut av militæret på grunn av sine politiske aktiviteter. Senere ble han medlem av USPD, som i desember 1920 slo seg sammen med KDP (Tysklands kommunistparti) i 1920. I 1921 ble han sendt til Komintern i Moskva som representant for partiet, hvor han møtte Lenin. Senere ble han blant annet medlem av Kominterns sentralkomité. Samme år ble han sparket fra jobben sin på grunn av sin kommunistiske aktivitet. Han ble året etter også utsatt for et attentat fra den fascistiske gruppen Consul.

Han deltok i organiseringen av det mislykkede opprørsforsøket i Hamburg i 1923, og måtte skjule seg for politiet et stykke tid. I 1924 ble han innvalgt i den tyske Riksdagen. Året etter ble han også leder av KPDs paramilitære Rote Frontkämpferbund. Han ble partiformann i KPD samme år, og var partiets kandidat ved det tyske presidentvalget. I oktober 1926 var han aktiv i støtten til en streik blant Hamburgs havnearbeidere. De streiket i sympati med engelske gruvearbeidere, ettersom den engelske streiken hadde gavnet Hamburgs næringsliv — som alternativ kulleverandør — økonomisk. Thälmann hevdet at «streikebryteriet» måtte stoppes. På partikongressen i Berlin-Wedding i 1929 gikk Thälmann inn for en klar konfrontasjonskurs mot sosialdemokratene, SPD, etter den «blodige mai», hvor 32 mennesker var blitt drept da politiet forsøkte å slå ned opptøyer og demonstrasjoner som var blitt forbudt av den sosialdemokratiske innenriksministeren. Thälmann ble som leder for den venstreekstreme politiske fløyen en av de bitreste motstandere av sosialdemokratene. Partiet han ledet utviklet seg under hans ledelse til en massebevegelse, med omkring 100 mandater i Riksdagen.

Den 13. mars 1932 var Thälmann igjen kandidat ved det tyske presidentvalget. Han stilte mot sittende president Paul von Hindenburg. Thälmann oppnådde rundt 12 prosent av stemmene på riksbasis.

Da nasjonalsosialistene kom til makten foreslo han en generalstreik, men det ble ikke satt i verk. KPD ble forbudt og Thälmann ble arrestert og torturert. Han ble skutt i 1944 i konsentrasjonsleiren Buchenwald.

Annet[rediger | rediger kilde]

Ernst Thälmann ble i Øst-Tyskland (DDR) nærmest dyrket som landets egen kommunistiske helt etter andre verdenskrig, og en rekke steder, samfunnsinstitusjoner og annet ble oppkalt etter ham. For eksempel tok barneorganisasjonen i DDR navnet Pionerorganisasjon Ernst Thälmann («Thälmann-pionerene»). Fidel Castro kalte tilsvarende en øy utenfor Cuba for Ernst Thälmann-øya.

Den tidligere fasjonable Wilhelmplatz i Berlin ble 18. august 1950 omdøpt til Thälmannplatz av myndighetene i Øst-Berlin, før den i 1980-årene ble bebygget med boligblokker.

Ernst Thälmann og hans historie har blant annet blitt portrettert i den østtyske propagandafilmen Ernst Thälmann med Günther Simon i tittelrollen og regissert av Kurt Maetzig. Filmen ble lansert i to deler som Ernst Thälmann - Sohn seiner Klasse («sønn av sin klasse») i 1954 og Ernst Thälmann - Führer seiner Klasse («leder for sin klasse») i 1955. Filmene ble i ulike versjoner flittig brukt i seinere historieundervisning i landet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til