Mamma Mia! (musikal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Mamma Mia!» er en britisk musikal med manus skrevet av den britiske dramatikeren Catherine Johnson, og er basert på et utvalg av den svenske gruppen ABBAs sanger. Musikalen er et eksempel på genren Jukebox-musical. Tittelen kommer fra ABBAs 1975-hit «Mamma Mia».

Norske Lisa Stokke spilte "Sophie" i den opprinnelige oppsetningen i London, som hadde premiere den 6. april 1999. Björn Ulvaeus og Benny Andersson, som komponerte originalmusikken i ABBA, har vært involvert i utviklingen av musikalen fra begynnelsen. Anni-Frid Lyngstad er involvert på den finansielle siden, og møter gjerne opp (oftere sammen med Björn) når musikalen har nye nasjonale premierer. Agnetha Fältskog er ikke involvert, men møtte opp ved den svenske premieren 12. februar 2005 på Cirkus i Stockholm, og ved siste forestilling der den 7. januar 2007.

Mamma Mia! er bygd rundt 24 av ABBAs mest kjente sanger, bl.a. «Super Trouper», «Dancing Queen», «Knowing Me, Knowing You», «Thank You for the Music», «Money Money Money», «The Winner Takes It All», «Voulez Vous», «I Have A Dream» og «SOS», og har blitt sett av millioner i et stort antall oppsetninger verden over. Fra premièren i 1999 til 2007 hadde musikalen bruttoinntekter på 1,6 milliarder US$.[1]

Pr. oktober 2006 hadde musikalen blitt fremført på åtte forskjellige språk: engelsk, tysk, japansk, nederlandsk, koreansk, spansk, svensk og russisk, og oppsetninger i Australia, Irland, Sverige, Nederland, Finland, Belgia, Østerrike, Danmark, Frankrike, England, Spania, New Zealand, Tyskland, Hongkong, Israel, Singapore, Sør-Korea, Portugal, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Slovakia, Latvia og Qatar.

Idé og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gruppen ABBA opplevde allerede i sin tid stor interesse for musikken fra artister og musikere som ville spille inn sangene, særlig i klassiske arrangement. I Frankrike kom radarparet Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg (sammen skulle de bli kjent for «Les Misérables») på idéen å gjøre en musical basert på de særdeles melodiøse sangene til Björn Ulvaeus og Benny Andersson.

I 1983 produserte de forestillingen Abbacadabra, hvor handlingen var hentet fra klassiske eventyr. ABBAs melodier fikk nye, franske tekster, og Frida fra ABBA (som nettopp var oppløst) viste interesse i forestillingen, og spilte inn en single: «Belle» i duett med Daniel Balavoine. Da forestillingen ble oversatt til engelsk, bidro Björn og Benny med en ny sang til forestillingen («I Am The Seeker»), og Frida spilte inn «Belle» i engelsk versjon i duett med B A Robertson: «Time». Forestillingen gikk for fulle hus i kun åtte uker, med størrelser som Elaine Paige og Finollah Hughes i større roller.

Et par år senere var Björn og Benny engasjert i musikalen Chess i London, og det var her kontakten med teaterprodusenten Judy Cramer begynte. Cramer hadde en idé om at ABBAs katalog av sanger kunne fungere i en handling, og tok kontakt med Björn og Benny med forslag om å gjøre en Jukebox-musical. Først nærmere ti år senere ble idéen bearbeidet: I 1996 startet Andersson og Ulvaeus selskapet Littlestar Services Ltd sammen med Judy Cramer og hennes medprodusent Richard East.

Komponistene satte som krav at skulle det bli noe av, måtte det være klart at det ikke kunne bli noen 'tribute show' med løvtynn historie: sangene måtte fungere i handlingen. Judy Cramer kontaktet den prisbelønte skuespillforfatteren Catherine Johnson som skrev manus. Regissør Phyllida Lloyd, scenograf Mark Thompson og koreograf Anthony van Laast skapte forestillingen i nært samarbeid med Björn og Benny.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til en fiktiv gresk øy, hvor hovedpersonen Donna eier og driver en taverna, besøkt både av lokalbefolkningen og turister. Donnas datter Sophie, som er forlovet med en ung mann ved navn Sky, har forsøkt å få sin mor til å fortelle hvem som er hennes far, men Donna vil ikke snakke om fortiden. Sophie finner sin mors gamle dagbok, og oppdager i denne intime betroelser om tre forskjellige menn den sommeren hun ble unnfanget; i troen at én av disse må være hennes far, oppsporer hun dem og sender alle tre en invitasjon til det forestående bryllupet, uten å fortelle sin mor.

I forkant av bryllupet noen uker senere, ankommer de tre: Harry «Head Banger» Bright, Bill Austen og Sam Carmichael. Alle tre fremstår som noen rare skruer: Harry er en nerdete bankmann med en snål latter; Bill er en stereotyp australsk vagabond; Sam er en amerikansk arkitekt -som hadde et forhold med Donna den sommeren han var forlovet med en annen kvinne.

Uvitende om disse tre, har i tillegg Donna invitert to av sine gamle venninner; Tanya: skilt tre ganger -og søkkrik -samt Rosie: ugift og med stor appetitt på alt livet har å by på. Denne trioen utgjorde for tjue år siden «Donna and the Dynamos».

Sophie tror først Bill er hennes far, ut fra det at hans tante, Sophia, etterlot seg mye penger: (Donna sier Sophie er oppkalt etter en annen Sophia, og at pengene hun har bygd Tavernaen for, kom fra arv). Sophie ønsker at Bill skal følge henne opp kirkegulvet, og det vil han gjerne. Harry og Sam har funnet ut hvorfor de er i bryllupet, og oppsøker Sophie; alle tre potensielle fedre tror de er hennes far.

Sophie sender så alle tre beskjed om at hun ønsker at hennes mor skal følge henne til alters; samtidig har hun og Sky fått kalde føtter for det forestående bryllupet, og de vurdere å utsette det hele.

Donna, som gikk i taket når de tre mennene ankom tavernaen hennes, blir oppsøkt av Sam, som konfronterer henne med farskapet; en bitter konfrontasjon utspiller seg: Donna sier hun er glad hun oppdro Sophie uten en manns verdiløse 'hjelp'. Ettersom scenen utspiller seg, er det åpenbart at Sam og Donna fremdeles elsker hverandre, intenst og mot sine viljer.

På bryllupsdagen er det endelig klart for alle tre menn at Sophies far vil forbli en gåte, men alle inkludert enes i at det ikke betyr noe hvem som er hennes biologiske far: Sophie elsker alle tre, og de er alle fornøyde med å være «en-tredjedels far», og en del av hennes liv.

Sophie og Sky annonserer at de ikke vil gifte seg -iallfall ikke akkurat nå. Istedenfor å la bryllupsforberedelsene gå til spille, svelger Donna og Sam all stolthet, og gifter seg (Sams første ekteskap, viste det seg, er forlengst over). I mellomtiden har Rosie og Bill falt for hverandre. Harry, derimot, som flere ganger har nevnt sin 'bedre halvdel', forteller at han lever i et homofilt samliv med en mann (kalt Laurence -Nigel i noen produksjoner). Sophie og Sky forlater den greske øya for å reise verden rundt

Sanger[rediger | rediger kilde]

Første akt

  1. «Overture / Prologue»
  2. «Honey, Honey»
  3. «Money, Money, Money»
  4. «Thank You For The Music»
  5. «Mamma Mia»
  6. «Chiquitita»
  7. «Dancing Queen»
  8. «The Name Of The Game»
  9. «Lay All Your Love On Me»
  10. «Super Trouper»
  11. «Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)»
  12. «The Name Of The Game»
  13. «Voulez-Vous»

Andre akt

  1. «Entr'Acte»
  2. «Under Attack»
  3. «One of Us»
  4. «SOS»
  5. «Does Your Mother Know»
  6. «Knowing Me, Knowing You»
  7. «Our Last Summer»
  8. «Slipping Through My Fingers»
  9. «The Winner Takes It All»
  10. «Take a Chance On Me»
  11. «I Do, I Do, I Do, I Do, I Do»
  12. «I Have a Dream»

Encores

  1. «Mamma Mia»
  2. «Dancing Queen»
  3. «Waterloo»

(Publikum oppfordres til å synge med i ekstranummerne)

Tidlig versjon[rediger | rediger kilde]

Under prøvetiden var flere andre ABBA-sanger vurdert inkludert: «Summer Night City» fungerte en stund som en intro etter «I Have A Dream» i åpningsnummeret, og var en scene som iscenesatte prøvene på selve bryllupet. Under denne sangen ankom Ali, Lisa, Tanya og Rosie til øya. Nå fungerer en del av sangen som mellomspill mellom «The Winner Takes It All» og «Take A Chance On Me».

I prøvetiden var også en uutgitt ABBA-sang vurdert inkludert: «Just Like That» -som ble innspilt av ABBA under de aller siste studioinnspillinger gruppen hadde, sommeren 1982. Sangen ble kassert av gruppen, men har vært en populær bootleg, og har slik fått en hype blant iherdige ABBA fans. Ideen var å få litt ekstra oppmerksomhet med en 'ekstra, ukjent' sang. «Just Like That» ble ikke inkludert i Mamma Mia!

Det har vært vanlig at Donna nynner på «Fernando» mens hun støvtørker Tavernaen rett før hun ser sine tre gamle flammer ankomme. I den svenske oppsetningen, pleide Sky ('Tom' i Sverige) å synge strofer fra «King Kong Song» som intro til «Lay All Your Love On Me».

Spillefilm[rediger | rediger kilde]

Se artikkelen Mamma Mia! (film)

En spillefilm basert på musicalen hadde verdenspremiere i juli 2008, med regi av Phyllida Lloyd, og med hovedrollene besatt av Meryl Streep, Pierce Brosnan, Stellan Skarsgård og Colin Firth, og med blant andre Tom Hanks som produsent. I filmversjonen er flere sanger kuttet: «Knowing Me Knowing You», «Under Attack» og klassikeren «Thank You For The Music». Istedet er «When All Is Said And Done» fra ABBAs aller siste album The Visitors inkludert i filmmusikken.

Mamma Mia, Oslo[rediger | rediger kilde]

Mamma Mia hadde première på Folketeateret (Gamle Operaen) i Oslo 19. mars 2009. De norske oversettelsene ble utført av Ingrid Bjørnov (sangtekster) og Linn Skåber (manus). Regissør var Johan Osuldsen og kapellmester var Anders Eljas.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Diverse fakta[rediger | rediger kilde]

  • 6471 meter med elektriske kabler
  • 1044 lyspærer for å lyse opp scenen
  • 750 personer meldte seg til audition
  • 300 timer med prøver
  • 204 par sko pr forestilling
  • 273 kostymer pr forestilling
  • 60 timer syarbeid pr Super Trouper kostyme
  • 22,5 liter spray-tan til skuespillerne hver måned
  • 8 kostymemakere jobbet i 6 måneder
  • 10 nasjonaliteter bak oppsetningen
  • 102 folk på og bak scenen hver kveld

Avisenes terningkast av premièren[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

2002 Tony Awards[rediger | rediger kilde]

2002 Drama Desk Awards[rediger | rediger kilde]

  • Drama Desk Award for Outstanding Actress in a Musical – Louise Pitre
  • Drama Desk Award Outstanding Featured Actress in a Musical – Judy Kaye, Karen Mason

2002 Theatre World Award[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Varity.com: 'Mamma Mia' hits the mother lode 18. mai 2007; besøkt 6. juni 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]