Linn Skåber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Linn Skåber
Linn Skåber i 2010
Født31. mars 1970[1][2]Rediger på Wikidata (54 år)
Oppsal (Oslo)
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, manusforfatter, komiker, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens teaterhøgskole
Romerike Folkehøgskole
Partner(e)Atle Halstensen (–2007)
NasjonalitetNorge
UtmerkelserLeonardstatuetten (2012)
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris (2018)[3]
Leif Justers ærespris (2021)
Aktive år1993–
IMDbIMDb
Linn Skåber på Commons

Linn Skåber (født 1970) er en norsk skuespiller, komiker, tekstforfatter og forfatter som har vært aktiv siden midten av 1990-tallet. Hun har i hovedsak befattet seg med humoristiske roller, både på TV og på scenen.

Skåber debuterte ved Oslo Nye Teater i 1997 med tittelrollen i Mirandolina, og arbeidet ved teateret til hun ble frilans i 2001. Hun var en del av Lompelandslaget i perioden 1993–2001. Hun har også skrevet tekster for andre skuespillere, og var i 2001 redaktør av antologien Erotiske dikt. I 2006 vant hun Komiprisen for beste kvinnelige artist for sin innsats i Utlendingen på Centralteatret, og ble året etter tildelt Gullruten for TV-serien Hjerte til hjerte. Hun har i løpet av karrieren medvirket i en rekke revyer, kabareter, spillefilmer og TV-produksjoner. I perioden 2007–2013 var Skåber også fast paneldeltaker i humorserien Nytt på nytt på NRK1.

Hun fullførte Statens teaterhøgskole i 1997.

På scenen[rediger | rediger kilde]

Linn Skåber i 2006
Foto: Jarle Vines

Teaterscenen[rediger | rediger kilde]

Skåber hadde sin «halvprofesjonelle» scenedebut sommeren 1996 (mens hun var student ved Statens teaterhøgskole) i barneforestillingen Robin Hood, som gikk på Sommerteatret i Frognerparken.[4] Året etter hadde hun sin profesjonelle debut i rollen som Oda Krohg i Kristiania-bohemen, skrevet av Ole Paus og Ketil Bjørnstad. Hun gjentok rollen på Scene West Victoria høsten 2001. Hun hadde sin debut ved Oslo Nye Teater høsten 1997 som tittelrolleinnehaverske i Hans Henriksens oppsetning av Mirandolina (på teatrets biscene, Centralteatret). Hun var samme høst delaktig i en rekke forskjellige ungdomsforestillinger ved teatret som gikk under samlebetegnelsen En Central natt, under instruksjon av Petter Næss. Den underholdningsvarierte «masseoppsetningen» besto av kabareter, stand up, såpeopera og et ukemagasin med en ironisk harselas over siste ukes «kvasiaktualiteter».[5][6]

Hun har ved samme teater videre medvirket i stykker som Paul Portners kjente kriminalkomedie En glad saks (Shear Madness) (1998), en oppsetning av Runar Borge basert på Lars Saabye Christensens bok Beatles (1999), en oppsetning av Richard O'Briens kjente musikal The Rocky Horror Show (2000) og Per Olav Sørensens oppsetning av Arne Berggrens 40, som hadde urpremiere ved teatret i 2001.[7]

I 2001 ble hun frilans, men har i ettertid gjestet teateret i forbindelse med Torfinn Nags oppsetning av Larry Shues Utlendingen (The Foreigner) (2005), og Lasse Dehles oppsetning av Margareta Garpes Hvite dager (2006). For førstnevnte stykke ble hun i 2006 tildelt Komiprisen.[8][9] Skåber hadde en mer alvorlig rolle som terapeuten Mette i Margareta Garpes Hvite dager (Limbo).[10] Stykket omhandlet seks kvinner fra forskjellige samfunnsklasser med et felles åk: Avhengighet av alkohol eller piller – eller begge deler.[11][12]

Lompelandslaget og andre revyer og show[rediger | rediger kilde]

Skåber har også vært aktiv utenfor de etablerte scenene og var i perioden 1993–2001 en av drivkreftene i Lompelandslaget.[13][14] I tillegg turnerte hun midt på 1990-tallet med Kristopher Schau i Reidar Roses orkester. Hun forteller fra denne perioden at: «Vi hadde ingen penger, spilte på gata, og fikk sove over hos fremmede».[15] I 1992 var hun også aktiv i Det Åpne Teater.[16]

Skåber debuterte på Lompelandslaget høsten 1993 i oppsetningen En tønne med dritt.[17] Høsten 1999 var hun sentral i Lompelandslagets revy The End, der tittelen harselerte med en av Nostradamus spådommer som gikk ut på at verden skulle gå under 9. september 1999. En av oppsetningens mest omtalte sketsjer var kanskje «Bompengeringen Barnehage», som lå i bomstasjonen, slik at foreldrene kunne slippe av barna på vei til jobb og plukke dem opp på vei hjem igjen. Skåber spilte her sliten barnehagetante.[18] Stykket gikk på Scene West Victoria i Oslo.[19] Sensommeren 2001 var hun sentral i revyen Lompelandslaget legger lista litt lavere. Hovedbudskapet denne gangen var: «å hylle alle som klarer seg sånn passe og setter seg ned og slapper av med det». Her fikk vi blant annet se Skåber som ung, velkvalifisert.

Revyen ble året etter tildelt Komiprisen i kategorien beste forestilling.[20] Skåber var høsten 2001 sentral i revynummeret «Bush og bin Laden-potpurri» og var også en av tekstforfatterne.

I 2000 og 2001 spilte hun sommerkabaret sammen med Sossen Krohg og Heidi Gjermundsen. Kabareten hadde tittelen Jenter som kommer; den ble vist i Oslo sommeren 2000 og i Stavern sommeren 2001.

Høsten 2003 hadde hun en sentral rolle i Tom Sterris revy På nett med byen. Forestillingen gikk på Edderkoppen teater, og Skåber var en av medforfatterne. Dagbladets Annette Mürer gav forestillingen terningkast 5.[21]

Hun var i 2004 aktuell i sommershowet Vi tar bølgen, i Bjarte Hjelmelands regi. Forestillingen fikk lunken mottakelse av Aftenpostens teaterkritikker Mona Levin, men hun gav Skåber gode skussmål og skrev blant annet «Skåber får maksimalt ut av enhver tekst, også de som mangler poeng, og dem er det flere av. I en god tekst, som hennes egen lille "Blomstervise", en tilsynelatende tradisjonell revyvise som får ny vri, skaper hun på korteste tid væromslag fra stille fjære til brusende flo».[22] I 2007 hadde hun en av hovedrollene i sommerrevyen Tres Amigas, sammen med Ina Breivik og Lene Kongsvik Johansen. Aftenposten skrev: «Få kan spille så utsøkt dum bimbo som Skåber, og hun kommer fryktelig tilbake med sitt gnistrende temperament, sine lynkjappe lyskespark og overdådige øyeblikkskarakteristikker».[23]

Film, TV og radio[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

Skåber filmdebuterte 1998 i den norske thrilleren 1732 Høtten hvor hun hadde en birolle. Hun har etter det hatt biroller i filmer som blant annet Fire høytider (2000), Get Ready to Be Boyzvoiced (2000), Tommys Inferno (2005) og Vinterkyss (2005). I 2006 hadde hun en birolle som rektor i Hans Petter Molands filmatisering av Gymnaslærer Pedersen, basert på en kjent roman av Dag Solstad. Hun var høsten 2008 aktuell i Ulrik Imtiaz Rolfsens Den siste revejakta, basert på romanen ved samme navn av Ingvar Ambjørnsen. I 2011 hadde hun en sentral rolle i filmen Kong Curling, og i 2015 har hun hovedrollen i Ole Endresens Wendyeffekten.

TV[rediger | rediger kilde]

Hun TV-debuterte 1999 som sexfiksert, kvinnelig politi i den absurde humorserien Lyckliga gatan på TV 2, en rolle som gjorde henne mer kjent for det brede publikum. Året etter spilte hun rollen som Konrad Sejers datter i krimserien Sejer – Se deg ikke tilbake – og returnerte i samme rolle i Sejer – Djevelen holder lyset (2002). Hun hadde i perioden 2000–2001 en av hovedrollene i situasjonskomedien Ca. lykkelig, og i 2000 rollen som rusavhengige Kristin i antologifilmen og miniserien Fire høytider. Hun har ellers medvirket i TV-produksjoner som blant annet: Nissene på låven, Sushi (2001), Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer (2005) og Trond-Viggo og Samfundet (2003 og 2005). Skåber var i 2005 sentral i TV 2s markering av Norges 100-årsjubileum. Jubileumsshowet ble fremført på Drammens Teater og sendt i TV 2 i februar.[24]

Vinteren 2007 var hun midtpunktet i den halvdokumentariske satireserien Hjerte til hjerte. Serien som var regissert av Marit Åslein, innbrakte Skåber Gullruten samme år og fikk bred omtale i mediene.[25] Hun fikk blandet mottakelse av kritikerne, og Aftenpostens Per Haddal gav serien terningkast 2 og skrev: «Det blir ikke morsomt eller tankevekkende i det hele tatt».[26] Wenche Malvina Wisløff gav imidlertid programmet gode omtaler og skrev i Dagbladet: «Timingen og den dramatiske kurven er perfekt, her kommer de komisk / flaue poengene tett som perler på snor. Og det er morsomt, veldig morsomt».[27]

Høsten 2007 erstattet hun Anne-Kat. Hærland som fast paneldeltaker i NRK1s satireprogram Nytt på nytt, en rolle hun hadde fram til 2013.[28]

Skåber har også vært en av dommerne i talentkonkurransen Norske talenter på TV 2 i 2015 og 2017.[29]

I 2017 spilte hun hovedrollen i humorserien Best før, som ble sendt på TV 2. Serien handlet om en kvinne midt i livet, som på kort tid mistet jobben og opplevde et samlivsbrudd.[30][31][32] De to første episodene hadde et seertall på 303 000 seere.[33]

Radio[rediger | rediger kilde]

Skåber har arbeidet mindre med radio, men hadde i 2001 en rolle i det kontroversielle radiohørespillet Niveanatt, og året etter i hørespillet Helgenen leker med ilden.[34] Førstnevnte skulle sendes høsten 2001, men ble utsatt i flere måneder på grunn av sitt politiske innhold og den internasjonale situasjonen.[35] I 2003 og 2004 medvirket hun i hørespillversjonen av Markus, basert på de kjente bøkene av Klaus Hagerup. Serien ble sendt på NRK radio og senere utgitt på CD av Lydbokforlaget.[36]

Hun var i 2004 og 2005 en del av deltakerpanelet i Knut Borges humoristiske radiospørrekonkurranse 20 spørsmål på NRK P1.[37]

Tekstforfatter og forfatter[rediger | rediger kilde]

Skåber har arbeidet som tekstforfatter på en rekke oppsetninger og produksjoner hun selv har medvirket i. I tillegg har hun skrevet tekster til en oppsetninger der hun selv ikke har spilt. Ved siden av engasjementet i Lompelandslaget hadde hun også jobbet med sceneoppsetninger som Men tankene mine får du alltid, På nett med byen, Hjertelig hilsen Hege & Kjersti, Vi tar bølgen og Hotell Karusell.[38] Hun har også vært medforfatter på TV-serier som Lyckliga gatan og Hjerte til hjerte (hvor hun i også begge deltok foran kamera). Skåber var i tillegg tekstforfatter for de to barne-tv-seriene om Willy Nilsen, som ble sendt på NRK i 2006 og 2007.[39]

I 2008 oversatte hun manuset til den norske oppsetningen av musikalen Mamma Mia!. Musikalen hadde premiere 9. mars 2009.[40]

I 2018 gav Skåber ut ungdomsboken Til ungdommen, illustrert av Lisa Aisato. For denne mottok hun Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris.[41] Høsten 2021 utga hun boken Til oss - fra de eldste (ISBN 9788284340197).[42]

Annet[rediger | rediger kilde]

Skåber ble ferdigutdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1997.[10] Hun har før det gått på Westerdals reklameskole og Romerike Folkehøgskole.

Hun var i 2001 redaktør og medforfatterne på boka Erotiske dikt: en diktsamling du bør ha under puten.[43] Boka ble relansert i 2007 (ISBN 9788248907442). I nyutgivelsen er det flere nye dikt, utvalgt og redigert av Skåber.

Skåber har ett barn (født 2002) sammen med musiker Atle Halstensen.[44]

Skåber medvirket i andre sesong av TV-serien Hvem tror du at du er? der seerne fikk følge hennes jakt på informasjon om morens Benterud-slekt.[45]

Skåber har også opptrådt som stemmeskuespiller i videospillet Kripos 2 – Noen Lyver som kom ut år 2000. I spillet er hun stemmen til venninnen Nina.[trenger referanse]

Filmografi og TV[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

Kortfilm[rediger | rediger kilde]

  • 2006: Klippan i livet (Under vignetten Ekko av Ibsen) – Regine (NRK)
  • 2000: Stuck

Stemmeskuespiller[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Gjesteopptreden på TV[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Radio[rediger | rediger kilde]

  • 2004-05 20 spørsmål (konkurranse) NRKs P1
  • 2003-04 Markus (hørespill) – Ellen Christine (NRK)
  • 2003 Petter Snus og vårmelodien – Fortellerstemmen (utgitt på CD i 2007)
  • 2003 Zigge med Z (NRK P2) (Barnetimen for de minste) – Fortellerstemme
  • 2002 Helgenen leker med ilden (radiohørespillserie) NRK
  • 2001 Niveanatt (radiohørespillserie) NRK
  • 1998 Knut Gribb: Den hemmelighetsfulle x

Musikk[rediger | rediger kilde]

Reidar Roses Orkester[rediger | rediger kilde]

Deltar på

Sceneopptredener[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

(Oslo Nye teater)

Andre teatre[rediger | rediger kilde]

  • 1999: Fyrster og fanter på Akershus i 700 år (fremført på Akershus festning)
  • 1998: Den onde greve (framført på Herregårdssletta, Larvik)
  • 1997: Kristiania-bohemen, balladen om Hans og Oda – Oda Krohg (og i 2001)
  • 1996: Robin Hood (Sommerteatret i Frognerparken)

Revyer / show[rediger | rediger kilde]

  • 2010: Kåre, Linn, men Christian Skolmen (Chat Noir)
  • 2007: Tres Amigas
  • 2004: Vi tar bølgen
  • 2003–04: På nett med byen (Edderkoppen teater)
  • 2000–01: Jenter som kommer
  • 2001: Bush og bin Laden-potpurri (med Lompelandslaget)
  • 2001: Lompelandslaget legger lista litt lavere (med Lompelandslaget)
  • 1999: The End (med Lompelandslaget)
  • 1993: En tønne med dritt (med Lompelandslaget)
  • 1992: Min helvetes samvittighet (Det Åpne Teater)

Tekstbidrag[rediger | rediger kilde]

  • 2009 Mamma Mia! (under utvikling)
  • 2007 Hjerte til hjerte (TV) (NRK)
  • 2007 Willy Nilsen på camping (barne-tv-serie på fem episoder) (NRK)
  • 2006 Willy Nilsen (TV) (barne-tv-serie på fem episoder) (NRK)
  • 2005: Hotell Karusell
  • 2004: Vi tar bølgen
  • 2003: På nett med byen
  • 2003: Hjertelig hilsen Hege & Kjersti
  • 2003: På nett med byen
  • 2003: Slush
  • 2002: Tilbake til Venus
  • 2002: Men tankene mine får du alltid
  • 2002: Skyfri himmel
  • 2001: Bush og bin Laden-potpurri (Lompelandslaget)
  • 2001: Kvinner på randen rir igjen! (TV) (NRK)
  • 1999: Lyckliga gatan (TV) (TV2)

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Linn_Skåber[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0805077, besøkt 14. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.riksmalsforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Rossiné, Hans (23. juni 1996). «Robin-moro i Frognerparken». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. [død lenke]
  5. ^ Fossum, Tommy (28. september 1997). «Teater som vorspiel». Dagbladet. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 21. april 2008. 
  6. ^ Rossiné, Hans (27. oktober 1997). «Pling i bollen». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. [død lenke]
  7. ^ Wiese, Andreas (10. mai 2001). «40 er farlig». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. 
  8. ^ Rygg, Elisabeth (18. oktober 2006). «Gøyalt spill, gammel komedie». Aftenposten Oslopuls. Besøkt 21. april 2008. 
  9. ^ Ukjent (udatert). «Utlendingen». Oslo Nye. Besøkt 23. april 2008. 
  10. ^ a b «Linn skåber | Nationaltheatret». www.nationaltheatret.no (norsk). Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 3. november 2021. 
  11. ^ Sørheim, Sarah (21. januar 2006). «På randen». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. [død lenke]
  12. ^ Ukjent (udatert). «Hvite dager». Oslo Nye. Besøkt 23. april 2008. 
  13. ^ Løvland, Maja (27. april 2004). «Standup i Norge». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. [død lenke]
  14. ^ Revfem, Jan (23. juli 2020). «Linn Skåber håvet inn - så ble det bråstopp på grunn av korona». Nettavisen (norsk). Besøkt 3. november 2021. 
  15. ^ Kjånesøy, Kjartan Brügger (29. januar 2007). «Møt psykopaten Linn Skåber». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. 
  16. ^ «Rampelys». VG. 30. oktober 1992. Besøkt 12. april 2009. 
  17. ^ «Bellona i Granet». VG. 10. november 1993. Besøkt 28. februar 2009. 
  18. ^ Fantoft, Sissel (5. september 1999). «Nå smeller det!». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. [død lenke]
  19. ^ Mürer, Anette (10. september 1999). «Leve lompene!». Dagbladet. Besøkt 21. april 2008. [død lenke]
  20. ^ Ukjent (31. august 2002). «Komiprisvinnerne 2002». NRK. Besøkt 21. april 2008. 
  21. ^ Kvistad, Yngve (19. september 2003). «Ikke helt på nett...». VG. Besøkt 23. april 2008. 
  22. ^ Levin, Mona (18. oktober 2006). «Storm og stille i Stavern». Aftenposten Oslopuls. Besøkt 22. april 2008. 
  23. ^ Levin, Mona (7. juli 2007). «Trekløver på tur». Aftenposten Oslopuls. Besøkt 21. mars 2008. 
  24. ^ Pettersen, Jørn (18. januar 2005). «De vil lage århundrets TV-fest». VG. Besøkt 23. april 2008. 
  25. ^ Myhr, Kjell-Ivar (11. juni 2007). «Linn i alle kanaler». Dagbladet. Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 22. april 2008. 
  26. ^ Haddal, Per (26. januar 2007). «Pinlig for Skåber». Aftenposten. Besøkt 22. april 2008. 
  27. ^ Wisløff, Wenche Malvina (29. januar 2007). «Linn skårer!». Dagbladet. Besøkt 22. april 2008. [død lenke]
  28. ^ Ratvik, Elise Hellem (2. mai 2013). «Linn Skåber slutter i Nytt på nytt». NRK. Besøkt 3. november 2021. 
  29. ^ «Linn Skåber blir dommer i «Norske Talenter»». www.vg.no. Besøkt 3. november 2021. 
  30. ^ «Linn Skåber er klar med ny tv-serie på TV 2». TV 2 (norsk). Besøkt 11. august 2017. 
  31. ^ «TV-anmeldelse «Best før»: Bra nå». VG (norsk). Besøkt 11. august 2017. 
  32. ^ Kleve, Marie (18. mars 2017). «"Best før" er en komiserie du blir fysisk sliten av å se på». Dagbladet. 
  33. ^ Jerijervi, Dag Robert. «Skåber-premiere på TV 2: - Lovende start». kampanje.com (norsk). Besøkt 11. august 2017. 
  34. ^ «NRK Upunkt - Niveanatt». www.nrk.no. Besøkt 3. november 2021. 
  35. ^ Vargel, Annicken (5. oktober 2001). «Tilfeldig spill». Dagbladet. Besøkt 22. april 2008. 
  36. ^ Lund, Ingrid K. (29. januar 2004). «-Markus er drømmerollen min». Aftenposten. Besøkt 23. april 2008. 
  37. ^ Fordal, Jon-Annar (18. november 2004). «Pottetrening skaper bry». NRK. Besøkt 23. april 2008. 
  38. ^ NRK (16. januar 2003). «Gnistrende jentetrio!». NRK. Besøkt 3. november 2021. 
  39. ^ Henriksen, Arve (14. mai 2006). «Willy kommer igjen». Aftenposten. Besøkt 23. april 2008. 
  40. ^ Egeland, Jorunn (20. november 2007). «Suksessen fra Londons West End hentes nå til Oslo». Nettavisen. Besøkt 23. april 2008. [død lenke]
  41. ^ «Barne- og ungdomsbokprisen». Riksmålsforbundet. Besøkt 12. desember 2018. 
  42. ^ Kjartan Brügger Bjånesøy: Portrettintervju med Linn Skåber - Aftenposten/Lørdag 2. oktober 2021
  43. ^ «Erotikk - Linn Skåber». Bokkilden. Besøkt 3. november 2021. 
  44. ^ Hobbelstad, Inger Merete (18. desember 2007). «Nytt på nytt for Linn». Dagbladet. Besøkt 23. april 2008. 
  45. ^ «Hvem tror du at du er ? 01.01.2013». NRK. 1. januar 2013. Besøkt 2. januar 2012. 
  46. ^ Gulbrandsen, Lars O. (2. desember 2018). «Lagde hemmelig liste: -Slik tok jeg tilbake livet». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. januar 2019. 
  47. ^ «Dette er de nominerte til Gullruten 2019». nrk.no. 5. april 2019. Besøkt 10. mai 2019. 
  48. ^ Dagsrveyen: Juster-prisen deles ut (TV-innslag). nrk.no. 24. juni 2021. Besøkt 26. juni 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linn_Skåber&oldid=24390724»