Les Misérables (musikal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Émile Bayards illustrasjon fra Victor Hugos roman i 1862 benyttes i beskåret utgave som musikalens emblem og plakat.

Les Misérables («De elendige») er en musikal komponert i 1980 av den franske komponisten Claude-Michel Schönberg, og teksten er en libretto av Alain Boublil. Det er den mest berømte av alle franske musikaler, og en av de mest fremførte i hele verden, blir stadig satt opp, og er i London den lengstspillende musikalen på West End.[1] Musikalen baserer seg på romanen Les Misérables av Victor Hugo. Stykket har også bli satt opp i Norge med suksess.

Blant de mest kjente sangene er «I Dreamed a Dream», «One Day More», «A Heart Full of Love», «Stars», «Bring Him Home», «Do You Hear the People Sing?», «Master of the House», og «On My Own».

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Musikalen er basert på Victor Hugos roman fra 1862, Les Misérables (De elendige). Handlingen er plassert tidlig på 1800-tallets Frankrike og følger de sammenføyde historiene til en rekke figurer som kjemper for eller imot forsoning og revolusjon. Personene innbefatter en løslatt straffange ved navn Jean Valjean som feiler i å finne arbeid som ærlig mann, bryter sin prøveløslatelse og skjuler sin identitet; politiinspektør Javert som blir besatt av å finne Valjean; Fantine, en enslig mor som blir tvunget til å bli prostituert for å skaffe mat til sin datter Cosette; Cosette, som etter sin mors død blir Jean Valjeans adopterte datter (og som etterhvert blir forelsket i den revolusjonære studenten Marius Pontmercy; ekteparet Thénardier, de samvittighetsløs krovertene som opprinnelig fostret Cosette, og som trives med å jukse, lure og stjele; Éponine, deres unge datter som er håpløst forelsket i Marius; Gavroche, en ung tiggergutt; og studentlederen Enjolras som planlegger å frigjøre de undertrykte klassene i Frankrike. I tillegg til hovedfigurene er det et ensemble av prostituerte, studenter, revolusjonære, fabrikkarbeidere og andre.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Les Misérables på Imperial Theatre, 2003
Jordan Bennett som Jean Valjean

Den opprinnelige franske musikalen hadde premiere i september 1981 ved Palais des Sports i Paris, og ble bedømt som en fiasko etter kortvarig oppsetning.

I 1982, omtrent seks måneder etter at produsent Cameron Mackintosh hadde åpnet musikalen Cats i London, fikk han en innspilling av den originale franske oppsetningen av regissør Peter Ferago som hadde blitt meget imponert av albumet. Han spurte Mackintosh om han var interessert i å produsere en engelsk versjon. Mackintosh tvilte i begynnelsen, men ga etter. Journalist og lyrikeren James Fenton ble først valgt til å skrive de engelske tekstene, men han ble til slutt erstattet av Herbert Kretzmer som utvidet og omarbeidet de franske tekstene. Hans verk er ikke en direkte «oversettelse» av den franske. En tredjedel av de engelske tekstene er løs oversettelse, en annen tredjedel ble tilpasset fra den franske teksten, og den siste tredjedelen består av nytt materiale, eksempelvis Prologen. I tillegg ble ny musikk skrevet for å følge den nye teksten.

Trevor Nunn og John Caird ble hyret inn for å regissere musikalen, og Royal Shakespeare Company ble valgt til å sette opp forestillingen, med noen av deres medlemmer, blant andre Roger Allam og Alun Armstrong i de viktige roller. Musikalen hadde premiere i London den 8. oktober 1985 i Barbican Centre før forestillingen ble flyttet til Palace Theatre og senere til Queen's Theatre, hvor det fortsatt spilles. Anmeldelsene fra kritikerne var svært blandet, litterære forskere fordømte det for å omdanne klassisk fransk litteratur til en musikal, andre igjen mente at Les Misérables var for tung. Jungeltelegrafen sørget likevel for at ryktet gikk om hvor storslagen denne oppsetningen var, og snart økte billettsalget dramatisk.

Den amerikanske produksjonen for Broadway hadde premiere den 12. mars 1987 og ble nominert for tolv Tony-priser, vant åtte, blant annet for «Best musikal» og for «Beste originalmusikk», og oppsetningen gikk fram til 18. mai 2003 etter 6680 forestillinger. Det er fortsatt det tredje lengstgående show på Broadway i historien.[2] En nyorkestrert utgave ble åpnet den 9. november 2006 ved Broadhurst Theatre i New York.

Les Misérables var en del av en betydelig europeisk påvirkning på Broadway på 1980-tallet, sammen med Cats, The Phantom of the Opera, og Miss Saigon.

Musikalens emblem er et bilde av den hjemløse Cosette, vanligvis beskåret til et portrett bestående av hode og skuldre sammen med fargene til det franske nasjonalflagget lagt over. Bildet er basert på en illustrasjon av Émile Bayard som var på den opprinnelige utgaven av Victor Hugos roman fra 1862.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Bømlo Musikallaug under prøvene på oppsettingen av Les Misérables i 2003. Scenen i Moster Amfi er under oppbygging.

Spesielt Øystein Wiiks navn har blitt knyttet til musikalen som han i 1988 gjorde stor suksess med i hovedrollen som Jean Valjean, og dette førte til at han fikk spille samme rolle på scener i Wien og London i årene 19891990.

Sangene[rediger | rediger kilde]

Prolog

  • Overture / Work Song
  • On Parole
  • Valjean Arrested, Valjean Forgiven
  • What Have I Done? (Valjean's Soliloquy)

Act I

  • At the End of the Day
  • I Dreamed a Dream
  • Lovely Ladies
  • Fantine's Arrest
  • The Runaway Cart
  • Who Am I? – The Trial
  • Come to Me (Fantine's Death)
  • The Confrontation
  • Castle on a Cloud
  • Master of the House
  • The Bargain / The Waltz of Treachery
  • Look Down
  • The Robbery / Javert's Intervention
  • Stars
  • Éponine's Errand
  • The ABC Café / Red and Black
  • Do You Hear the People Sing?
  • Rue Plumet – In My Life
  • A Heart Full of Love
  • The Attack on Rue Plumet
  • One Day More

Act II

  • At the Barricade (Upon These Stones)
  • On My Own
  • Building the Barricade
  • Javert's Arrival
  • Little People
  • A Little Fall of Rain
  • Night of Anguish
  • The First Attack
  • Drink With Me
  • Bring Him Home
  • Dawn of Anguish
  • The Second Attack (Death of Gavroche)
  • The Final Battle
  • The Sewers / Dog Eats Dog
  • Javert's Suicide
  • Turning
  • Empty Chairs and Empty Tables
  • Every Day
  • Valjean's Confession
  • Wedding Chorale
  • Beggars at the Feast

Epilog

  • Valjean's Death
  • Finale

Figurer[rediger | rediger kilde]

Figurer[5] Stemmeleie[6] Beskrivelse
Jean Valjean dramatisk tenor Fange nummer 24601. Slippes fri etter 19 år i fangeleir (5 år for å ha stjålet en håndfull med brød og 14 år for flere rømningsforsøk). Han bestemmer seg for å endre sin livsstil i troen på at alle fortjener tilgivelse og en sjanse til her i livet. Han endrer sin identitet og blir en rik borgemester i en liten by. Senere adopterer han Cosette, datter av Fantine.
Inspektør Javert bariton eller bass-bariton Respekterer loven mer enn noe annet. Tar opp jakten på Jean Valjean, i håp om å sette ham i fengsel igjen. Han har liten tro på at kriminelle kan endre seg og bli gode mennesker. Hans liv ender med selvmord.
Biskopen av Digne baritone Lar Jean Valjean få husly når han slippes ut av fangeleiren og gir ham gaver i form av sølv. Hans godhet inspirerer Valjean til å endre seg og bli et godt menneske, fremfor å være en kriminell.
Fantine mezzo-sopran eller alt En arbeiderjente som mister jobben og blir prostituert for å få penger til å betale Thénardier, som tar vare på hennes datter Cosette. Hun blir syk, og på hennes dødsleie ber hun Jean Valjean ta vare på Cosette.
Bamatabois bariton eller tenor En ung gentleman, som prøver å kjøpe seksuelle tjenester fra Fantine, som fører til hennes arrestasjon.
Fauchelevent bariton eller tenor En eldre mann, som blir reddet av Jean Valjean når han blir fanget under en tralle.
Unge Cosette alt Datter av Fantine, bor hos Thenardier, som tvinger henne til å arbeide hardt.
Fru Thénardier alt Thénardiers kone.
Unge Éponine stum Thénardiers åtte år gamle datter. Vokser opp sammen med Cosette.
Herr Thénardier bariton eller tenor En slu og pengegrisk mann, som sammen med sin kone driver et vertshus.
Gavroche sopran Gavroche er en gatevant og opprørsk gutt, som blir drept på barrikaden. Selv om det ikke kommer frem i stykket, er han den forlatte sønn av Thénardier.
Enjolras bariton eller tenor Lederen av student-revolusjonærene og venn av Marius.
Marius Pontmercy bariton eller tenor Marius, en student-revolusjonær, er venn med Éponine, men blir forelsket i Cosette. Under opptøyene på barrikadene blir hans liv reddet av Jean Valjean, som gir sin velsignelse til Marius og Cosette og lar dem gifte seg.
Éponine mezzo-sopran Datter av Thénardier, Éponine, er nå fattig og hemmelig forelsket i Marius. Hun blir drept i det hun drar til barrikadene for å treffe Marius.
Cosette sopran Cosette, datter av Fantine, er nå en rik og vakker ung kvinne som er adoptert av Jean Valjean. Hun blir forelsket i Marius, og han i henne.
Brujon bariton eller tenor Brutal, men feig og misfornøyd. Medlem av Thénardier sin bande. Gueulemer.
Babet bariton eller tenor Medlem av Thénardier sin bande.
Claquesous bariton eller tenor Et stille og maskert medlem av Thénardier sin bande. Ekspert på å unngå politiet, men kan faktisk være på lovens side.
Montparnasse baritone or tenor Medlem av Thénardier sin bande. Han er en kjekk, ung mann som ser ut til å være nær Éponine.
Venner av ABC-gruppen bariton eller tenor Student-revolusjonærer som leder revolusjonen og kjemper for borgerrettighetene, men dør i forsøket.
Combeferre bariton eller tenor Combeferre er filosof og medlem av ABC-gruppen.
Feuilly bariton eller tenor Eneste medlem av ABC-gruppen som ikke er student, men er arbeider.
Courfeyrac bariton eller tenor Vennlig og åpen. I romanen er det Courfeyrac som introduserer ABC-gruppen for Marius.
Joly bariton eller tenor En medisinstudent og hypokondrier; bestevenn med Lesgles.
Grantaire bariton eller tenor Medlem av ABC-gruppen, som står for det motsatte av Enjolras.
Jean Prouvaire bariton eller tenor Det yngste medlemmet av vennene.
Lesgles baritone eller tenor Har ledelsen når Enjolras ikke er til stede. Jolys beste venn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BBC: Les Mis takes long-running crown
  2. ^ «Les Misérables on Broadway». Lesmis.com.
  3. ^ Oppsetningen var ved Bømlo Musikallaug. Besøkt 3. oktober 2008.
  4. ^ Omtale av oppsetningen på Trøndelag Teaters nettsider Besøkt 4. oktober 2008.
  5. ^ Database (undated). «Les Misérables». Stage Agent. Besøkt 9. mars 2011. 
  6. ^ Kayes, Gillyanne; Fisher, Jeremy (2002). Successful Sing Auditions. Psychology Press (via Google Books). ISBN 978-0-87830-163-8. Besøkt 9. mars 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]