Ingar Helge Gimle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingar Helge Gimle
Gimle som kongen i Spelet om Heilag Olav 1994
Født28. sep. 1956[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAmandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1999) (for: Absolutt blåmandag)
Amandaprisen for beste mannlige birolle (2009) (for: En helt vanlig dag på jobben)
Kanonprisen for beste birolle (2010) (for: En helt vanlig dag på jobben)
Heddaprisen for beste mannlige skuespiller (2013)[3]
Haugesund Walk of Fame (2023)[4]
Aktive år1980
IMDbIMDb

Ingar Helge Gimle (født 1956) er en norsk teater- og filmskuespiller. For sine skuespillerinnsats har han vunnet flere priser, blant annet tre Amandapriser.

Teater[rediger | rediger kilde]

Gimle ble uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole i 1982. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1985, og debuterte her i Václav Havels Largo desalato. Videre har han hatt roller som blant annet Einar i Otto Homlungs oppsetning av Brand (1986), Menesclou i Lars Øynos Elagabal og som skrikhals i musikalen Fire bein god – to bein dårlig etter George Orwells roman Animal Farm. I 1989 ble han ansatt ved Oslo Nye teater hvor han har hatt varierende roller; fra hovedrolle i Cecilie Løveids Dobbel nytelse, via rollen som Henrik Wergeland i Barthold Halles Roser i ørkenen, til Lysander i En midtsommernattsdrøm. I 1993–1994 hadde han suksess som Dimitrij i teatrets oppsetning av Dostojevskijs Brødrene Karamasov i regi av Bjørn Sæter. Han hadde videre roller som Mitch i En sporvogn til begjær, godseier Ulfheim i Når vi døde vågner og Claudius i Hamlet.

Fra 1996 har Gimle vært engasjert ved Nationaltheatret, hvor han har hatt flere ledende roller, som bl.a. Krogstad i Et dukkehjem (1999) (som også turnerte i Edinburgh og senere i Washington D.C.), og videre i roller som Herr Kovacic i Folkeutrydning (1996), Ansel Smith i Killer Joe (1997), Marcellus i Hamlet (1998), Aron Baumann i Skammen (1999) og Paul Berner i Fiin gammel aargang (1999). Etter årtusenskiftet har han vært å se i roller som Gunnar i Hærmændene på Helgeland (2002), Steve Hubbell i En sporvogn til begjær (2003), fiskeren i Nattergalen (2005) og Dr. Lombardi i En tjener for to herrer (2006).

I Fjernsynsteatret spilte han blant annet i Vidar Sandems Straffe (1988) og i Per Olov Enquists Den 25. timen (1990), regissert av Carl Jørgen Kiønig.

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Gimle filmdebuterte i 1980 i filmen Belønningen,og har etter det medvirket i filmer som Plastposen (1986), Ti kniver i hjertet (1994), Absolutt blåmandag (1999), Ulvesommer (2003), og Uro (2006). Innsatsen i Absolutt blåmandag gav ham Amandaprisen i 1999. Hans stemme kan også høres i flere animasjonsfilmer, deriblant som «Gill» i Oppdrag Nemo (2003).

Bortsett fra to opptredener i Fjernsynsteatret i 1988 og 1990 TV-debuterte han i 1994 i serien I de beste familier, og har etter det hatt sentrale roller i serier som Hotel Cæsar (2000–2002), Etaten (2006), Seks som oss (2004–07), Luftens helter (2007) og NAV (TV-serie) (2012).

Høsten 2006 var Gimle en av deltakerne i TV 2-serien Skal vi danse.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Filmografi og TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

TV-serier[rediger | rediger kilde]

Fjernsynsteater[rediger | rediger kilde]

  • 1990: Den 25. timen – Eriksen
  • 1988: Straffe

Data-spill[rediger | rediger kilde]

Musikkvideo[rediger | rediger kilde]

  • 2007: Hjallarhorn: The Changeling - Regissør Tom Kopperud

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD person-ID 140610, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.heddaprisen.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK.no, «Får stein på Haugesund Walk of Fame»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ««Upper fem» for «Upperdog»». vg.no. 21. august 2010. Besøkt 1. april 2021. 
  6. ^ «Årets Kanonpris-vinnere er kåret». motages.no. 5. april 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  7. ^ «Vinnere 2013». Heddaprisen. 3. april 2017. Besøkt 26. august 2022. 
  8. ^ «Dette er årets Amanda-vinnere 2018». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  9. ^ «Wilmann og Gimle hedres i Haugesund». samtiden.no. 21. juni 2023. Besøkt 20. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]