Kattefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kattedyr)
Gå til: navigasjon, søk
Kattefamilien
Kattefamilien
Vitenskapelig(e)
navn
:
Felidae
G. Fischer, 1817
Norsk(e) navn: kattefamilien,
kattedyr,
katter,
felider
Hører til: kattelignende rovpattedyr,
rovpattedyr,
placentale pattedyr
Antall arter: 37
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden, unntatt Madagaskar, Australia og Antarktis
Delgrupper:

Gammel inndeling:

Ny inndeling:

Kattefamilien (Felidae) kalles også kattedyr, katter og felider. Dette er en gruppe med kattelignende rovpattedyr som tilhører rovpattedyrene. Katter finnes naturlig nesten alle steder på Jorden, unntatt i Antarktis og i det sørlige Oseania og på Madagaskar.

Stamfedrene til denne familiegruppen oppsto trolig under oligocen, men moderne kattedyr oppsto trolig først for omkring 10-12 millioner år siden. Familien inkluderer en utdødd og tre nålevende underfamilier, hvorav 18 slekter og 37 arter fortsatt eksisterer.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tigeren er det største kattedyret. Den kan bli over 300 kg tung.
Rustflekkatten er det minste kattedyret. Den blir vanligvis 1-2 kg tung
Gaupe er det eneste ville kattedyret som lever naturlig i Norge

Felidene regnes som de mest spesialiserte av alle rovpattedyrene, fordi disse artene stort sett livnærer seg av byttedyr de selv har nedlagt og drept.

Katter har en langstrakt kropp med svært myk anatomi. Et fellestrekk hos alle katter er et relativt rundt hode med svært kraftige kjever og et forholdsvis kort snuteparti som er utstyrt med trykkfølsomme værhår. Kjevene er utstyrt med 28-30 tenner (3/3, 1/1, 2-3/2, 1/1). Fortennene er små og meiselformede. Hoggtennene varierer fra middels store til enorme hos den utdødde sabeltanntigeren. De øvre hoggtennene er alltid størst. Første premolar mangler; den andre, når den finnes, er bakovervendt. Molarene er små og enkle i strukturen. Rovtennene er imidlertid svært godt utviklet og kinntennene er av skjæretypen, siden katter ikke knuser maten.

Katter har meget godt syn og synet er sammen med hørselen kattenes viktigste sanser. Øynene sitter framovervent. De fleste artene har øyne med spalteforma (vertikale) pupiller, unntatt katter i slektene Panthera, Acinonyx, Puma og Otocolobus. Disse har runde pupiller.[1]

Alle kattedyr har også klør som kan trekkes inn og beskyttes, unntatt geparden. Det har bidratt til å forsterke inntrykket av at gepard var den mest primitive av dagens katter, men nå har ny forskning avdekket at dette nok ikke er tilfellet allikevel.

Katter er stort sett dyktige klatrere, men de er ikke særlig utholdende når de løper. Sammen med gepard er løvene regnet som de dårligste klatrerne. Kattens anatomi er utrustet for spenst og sprint, og hurtigst av alle er geparden. Den kan trolig oppnå en toppfart på omkring 110 km/t.

Det største og minste kattedyret som finnes i dag er henholdsvis tiger og rustflekkatt. Løver er det eneste kattedyret som lever i et sosialt hierarki. Alle andre arter lever stort sett som solitære predadorer som primært jakter alene.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Katter er vanligvis solitære og normalt natt- eller skumringsaktive, men flere arter jakter også om dagen. Spesielt gjelder dette løve og gepard, og i en viss utstrekning også noen andre arter. Løver er dessuten sosiale og danner flokker. Av og til kan også geparder danne små «unkarsflokker» (2-3 dyr) for en kort periode, som regel mellom søsken.

Hørsel og syn er de to viktigste sansene kattene bruker for å lokalisere byttedyr, men også følelse og lukt er viktig. Før byttet angripes smyger katten så nært opp til det som mulig, siden de ikke er særlig utholdende. Under selve angrepet brukes kun synet og hurtigheten. Angrepet skjer gjennom en kort sprint eller et byks. Vanligvis slår kattene byttet over ende med en kombinasjon av fart og vekt. Deretter kutter de av surstofftilførselen gjennom å bite/klemme over strupen, slik at byttet dør av kvelning. Små bytter drepes gjerne momentant. Jaguaren, som har de kraftigste kjevene av alle kattedyra, penetrerer hodeskallen på byttet med hoggtennene og dreper det momentant. Denne teknikken er imidlertid uvanlig blant andre store kattedyr.

Domestisering[rediger | rediger kilde]

Villkatten er det eneste kattedyret som har blitt domestisert. Tamkatten oppsto som et resultat av dette for mer enn 4 000 år siden. Forskerne er usikre på akkurat når, men de mener å kunne bevise at det skjedde i de grøderike områdene i Midtøsten og Nordøst-Afrika. I så måte har man funnet de eldste bevisene på denne prosessen i arkeologiske funn på Kypros. Selve prosessen kan ha startet for mer enn 10 000 år siden og ha vært en parallell handling som fant sted over et bredt område, trolig i sammenheng med at det ble vanlig med korndyrking. Man vet også at geparden ble temmet alt for omkring 5 000 år siden, men den har aldri blitt domestisert.

Evolusjon og klassifisering[rediger | rediger kilde]

Smilodon tilhører gruppen sabeltannkatter
Gepard tilhører gruppen pumaer og geparder
Villkatt tilhører gruppen småkatter
Jaguar tilhører gruppen store kattedyr

Den første katten, kanskje Proailurus lemanensis eller en slektning av denne, utviklet seg fra gruppen miacider under oligocen. Noen hevder at Proailurus ga opphav til Pseudaelurus, som så splittet seg i to linjer; Machairodontinae og Pseudaelurus (sistnevnte også kjent under pseudonymene Ailuromachairodus, Metailurus, Sansanailurus og Schizailurus). Denne utviklingen er imidlertid svært usikker.

Blant kattedyrene er det beskrevet 12 utdødde slekter uten tilhørighet til en spesiell gren (underfamilie); Aelurogale, Aeluropsis, Amphimachairodus, Dinobastis, Mellivorodon, Pratifelis, Proailurus, Pseudaelurus, Sivaelurus, Vinayakia, Vishnufelis og Tungurictis. Alle må imidlertid regnes som usikre med hensyn til klassifiseringen.

Den første grenen som oppsto i kattefamilien var sabeltannkatter (Machairodontinae), men disse kattene døde ut mot slutten av siste istid. Smilodon var en blant mange slekter i denne gruppen.

Moderne kattedyr[rediger | rediger kilde]

Det eldste fossile bevis vi har for moderne kattedyr er omkring 3-5 millioner år gammelt, men molekylære funn tyder på at gruppen har felles opprinnelse for omkring 10-12 millioner år siden.

Den grenen som oppsto først var geparder (Acinonychinae). Denne grenen ser ut til bare å ha bestått av en slekt, nemlig gepardslekten (Acinonyx), som igjen ser ut til å ha bestått av fire arter, hvorav tre (A. aicha, A. intermedius og A. pardinensis) er utdødd. Gepard (A. jubatus) er derfor eneste overlevende art i denne gruppen. Ny forskning antyder imidlertid at geparden kan ha et felles opphav med Puma concolor (puma) og P. yaguarondi (jaguarundi), separert for omkring 6,9 millioner år siden.[2] Et slikt slektskap har også vært antydet av forskere tidligere, blant annet av Johnson og O’Brien i 1997[3] og Bininda-Emonds m. fl. i 1999.[4]

Den neste grenen som oppsto var gruppen av mindre kattedyr (Felinae). Denne grenen viser det største mangfoldet og inkluderer flest slekter og arter. Den første slekten som oppsto kan ha vært Felis, men det hersker fortsatt stor uvitenhet omkring rekkefølgen på slektene i denne gruppen.

Den siste grenen som oppsto var i følge denne teorien store kattedyr (Pantherinae). Dette skal ha skjedd for omkring 3 millioner år siden, da slekten med brølekatter (Panthera) dannet seg.

Tidligere fylogeni[rediger | rediger kilde]

Fylogeni etter Wesley-Hunt og Flynn[5], 2005.

   Felidae   

Machairodontinae




Acinonychinae




Felinae




Pantherinae







Ny teori om opprinnelsen[rediger | rediger kilde]

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til klassifiseringen av kattedyrene, men en DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBC[6] og National Geographic News[7] tar oss en skritt nærmere. Resultatene antyder at dagens moderne katter fikk sin opprinnelse i Asia for cirka 11 millioner år siden. Den hevder at linsangene er den moderne kattenes nærmeste slektninger. Hypotesen legger til grunn at åtte linjer danner grunnlaget til alle moderne kattedyr. Konklusjonene fra denne studien har i senere tid fått stadig større internasjonal tilslutning, og blir blant annet tatt til etterretning av IUCN.

Den første grenen som oppsto var i følge den nye teorien Pantherinae (panterlinjen), tett fulgt av en gruppe bestående av baykatt, asiagullkatt og marmorkatt (baykattlinjen). Studien mener også å kunne bevise at de moderne kattenes progenitor utvandret fra Asia til Afrika for omkring 8 millioner år siden. Der skal ei afrikansk linje med karakal, afrikagullkatt og serval ha oppstått (karakallinjen). Denne skal siden ha ført til dannelsen av ozelotlinjen. Studien antyder også at katten krysset Beringstredet til Nord-Amerika for omkring 8 millioner år siden, og beveget seg sørover mot Sør-Amerika, via den panamaiske landbrua.

Den siste linjen som dannet seg var den såkalte tamkattlinjen, som inkluderer de små villkattene. Tamkatten oppsto fra minst fem forskjellige individer i denne linjen. Dette støttes også av annen ny forskning, for eksempel Driscoll m. fl.[8]

Moderne fylogeni[rediger | rediger kilde]

Fylogeni etter Johnson m. fl.[9], 2006.

   Felidae   

Panterlinjen (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen Pantherinae oppsto. Slektene Panthera og Neofelis er søsterslekter i denne gruppen, som separerte for cirka 6,4 millioner år siden)




Baykattlinjen (Slekten Pardofelis oppsto for cirka 9,4 millioner år siden)




Karakallinjen (Slekten Caracal oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)




Ozelotlinjen (Slekten Leopardus oppsto for cirka 8 millioner år siden)




Gaupelinjen (Slekten Lynx oppsto for cirka 7,2 millioner år siden)




Pumalinjen (Slekten Puma oppsto for cirka 6,7 millioner år siden. En søsterslekt, Acinonyx, oppsto for cirka 4,9 millioner år siden)




Leopardkattlinjen (Slekten Prionailurus oppsto for cirka 6,2 millioner år siden). En søsterslekt, Otocolobus, oppsto for cirka 5,9 millioner år siden.




Tamkattlinjen (Slekten Felis oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)











Inndeling etter Felid TAG[rediger | rediger kilde]

Inndelingen nedenfor er i henhold til Felid TAG (Taxonomic Advisory Group) konferansen som fant sted i mars 1996 og inkluderer derfor ikke utdødde arter. På denne konferansen ble det stadfestet at det på daværende tidspukt fantes 259 beskrevne underarter i kattefamilien, hvorav 235 ble anbefalt revidert med hensyn til sin status som underart. Det var altså en generell oppfatning blant forskerne at mange av disse ikke klassifiserer til en status som egen underart. Imidlertid er det vanskelig å gjøre noe med problemet før fullstendige biologiske og genetiske analyser foreligger.

De fleste artene ble i 2008 revidert med hensyn til klassifisering, men dette reflekteres nødvendigvis ikke i listen nedenfor og av artsbeskrivelsene. Eksempler på arter som har blitt oppdatert er for eksempel snøleopard og jaguarundi. Begge er nå plassert i andre slekter enn tidligere, som følge av ny kunnskap om disse artene. Gepardslekten (Acinonyx) er dessuten flyttet til underfamilien mindre kattedyr (Felinae).

Noen vil sikkert savne tamkatten og iriomotekatten fra listen nedenfor, men disse anerkjennes ikke som egne arter og står derfor ikke oppført her. Tamkatten regnes som en genetisk variant av afrikansk villkatt, mens iriomotekatten nå er en offisiell underart av leopardkatten. Den ble tidligere regnet som en egen art, men moderne forskning på DNA har avslørt at så ikke er tilfellet. Om iriomotekatten hersker det imidlertid fortsatt en viss forvirring og usikkerhet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Werdelin, Nobuyuki Yamaguchi, Warren E. Johnson, and Stephen J. O’Brien. 2009-08-28. Phylogeny and evolution of cats (Felidae). Mcdonald 2-McDonal-chap2, Page Proof, page 79
  2. ^ Eizirik DL, Moore F, Flamez D, Ortis F. 2008. Use of a systems biology approach to understand pancreatic b-cell death in Type 1 diabetes. Biochem Soc Trans 36:321–27.
  3. ^ Johnson WE, O'Brien SJ, 1997. Phylogenetic reconstruction of the Felidae using 16S rRNA and NADH-5 mitochondrial genes. J Mol Evol. 44:(suppl 1) S98-S116.
  4. ^ •Bininda-Emonds ORP, Gittleman JL, and Purvis A (1999) Building large trees by combining phylogenetic information: a complete phylogeny of the extant Carnivora (Mammalia). Biological Reviews 74 pp143-175
  5. ^ Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). «Phylogeny of the Carnivores.» Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28.
  6. ^ Helen Briggs. «New cat family tree revealed». 6. januar 2006. BBC News.
  7. ^ Handwerk, John. (2007). House Cat Origin Traced to Middle Eastern Wildcat Ancestor. National Geographic News. Besøkt 21. juni 2009
  8. ^ Carlos A. Driscoll, Marilyn Menotti-Raymond, Alfred L. Roca, Karsten Hupe, Warren E. Johnson, Eli Geffen, Eric H. Harley, Miguel Delibes, Dominique Pontier, Andrew C. Kitchener, Nobuyuki Yamaguchi, Stephen J. O'Brien, David W. Macdonald. (2007). The Near Eastern Origin of Cat Domestication. Science Express. DOI: 10.1126/science.1139518. Besøkt 21. juni 2009
  9. ^ Johnson WE, Eizirik E, Pecon-Slattery J, et al. (January 2006). "The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment". Science (journal) 311 (5757): 73–7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Felidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Felidae – detaljert artsinformasjon