Jaguar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Jaguar» har flere betydninger.
| Jaguar | |
|---|---|
 Jaguar (Panthera onca) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Panthera onca Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | Jaguar, sort panter |
| Hører til: | brølekatter, store kattedyr, kattedyr |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 NT — Nær truet |
|
| Habitat: | regnskog-pampas |
| Utbredelse: | se kartet |
 Jaguaren er utbredt i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Mexico nord til grenseområdene mot Arizona i USA |
|
| Underarter: | |
Jaguar (Panthera onca) er et stort rovdyr i kattefamilien som hører hjemme i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Mexico, nord til grenseorådene mot Arizona i USA. Den tilhører brølekattene og er nært beslektet med løve, tiger og leopard. Jaguaren er det største kattedyret på det amerikanske kontinentet.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Forskere har antydet at jaguaren kan ha utviklet seg fra leopard-lignende katter som en gang fantes i Eurasia, og innvandret til Amerika via Beringstredet. De kan tenke seg at den opprinelig var større enn den er i dag, men at den ble gradvis mindre og tettere under pleistocen (5 330 000–1 810 000 år siden). Forkortelsen av lemmene forklares med at det trolig er en tilpasning til jaguarens tredimensjonale egenskaper som terrestrial katt, klatrer og svømmer. Navnet jaguar stammer fra de innfødtes navn på denne store katten, nemlig «yaguar» som betyr «den som dreper med ett bitt».
Jaguaren ligner såpass på leoparden at den ofte forveksles med denne, selv om det er distinkte forskjeller mellom de. Jaguarens pels har et rosettmønster som kan påminne om leopardens, men rosettene er mer irregulære i formen og har dessuten små prikker innvendig. Grunnfargen er normalt blekgul-rødbrun, men i likhet med leoparden finnes det også sorte jaguarer. For å gjøre forvirringen komplett, kalles også disse for sort panter av mange. Også den sorte jaguaren ser ut til å være mer dominant i visse områder. Også albinisme (hvite individer som mangler pigment) er kjent. Den mest slående forskjellen mellom jaguar og leopard er jaguarens større fysikk. Den har også et større hode og langt kraftigere framlemmer, samt en kjevestruktur som overgår alle andre kattedyr.
Jaguaren varierer mye i størrelse. Normalt er kroppslengde omkring 110-190 cm lang, målt fra snutespiss til halerot, men hanner på opp mot 213 cm har blitt målt. I tillegg kommer halen med ca. 46-76 cm. Skulderhøyden ligger normalt på ca. 66-75 cm (opp mot 100 cm er målt) og vekten ligger normalt omkring 30-120 kg (snitt for hanner er 55 kg, mens snitt for hunner er 36 kg, men hanner på opp mot 158 kg (rekord[2]) er registrert i Pantanal). Hannen er gjerne betydelig større enn hunnen.
[rediger] Utbredelse
Fram til 1940-tallet fantes det også jaguar i California, New Mexico, Arizona, Texas og Florida i USA, men den ble jaktet til utryddelse i disse områdene. I dag finnes det jaguar i Mexico, Guatemala og Belize, men antallet er synkende. I Sentral-Amerika er antallene usikre, men flere antyder at det kun er snakk om noen få hundre dyr[3]. Mest utbredt er jaguaren i delstaten Mato Grosso i Brasil; spesielt i det enorme våtmarksområdet Pantanal (som også grenser mot Bolivia og Paraguay).
[rediger] Habitat
Jaguaren lever i et utvalg habitater, fra tett tropisk regnskog og krattskog til våtmark, sump, småskog langs kysten og savanne. Den er sjelden å finne i høyder over 2 400-2 700 moh, selv om det har blitt registrert jaguar i høyder opp mot 3 800 meter. Lengst nord i utbredelsesområdet finnes den også i krattskog. Av og til kan man også finne den i mer åpent lende, så lenge det er høyt nok gress eller berglendt nok til å jakte. Mest vanlig er den allikevel i Amazonas basien, men den er nærmest utslettet i de tørrere områdene. Den er helst å finne i nær tilknytning til vann og den er en meget dyktig svømmer. De er også gode klatrere, men ikke like dyktige som leoparden.
[rediger] Atferd
Jaguaren lever i en solitær tilværelse og jakter alene. Ulikt andre stor katter har den ingen konkurranse i matfatet og ingen naturlige fiender, bortsett fra mennesket. Jaguaren er mest aktiv i skrålysningen og skumringen, men nyere studier har også vist at den kan være aktiv hele døgnet. Jaguaren skiller seg også fra andre store katter gjennom måten den dreper på. Den biter ikke i strupen, men punkterer skallen på byttet med de enorme hjørnetennene. Dette kan den klare fordi jaguaren har usedvanlig kraftfulle kjever. Jaguaren er også mer aktiv i løpet av døgnet enn andre store katter er, typisk 50-60 prosent av døgnet. Den er hurtig, men ikke særlig utholdende. Om det er godt med byttedyr kan en jaguar klare seg på et territorium som er mindre enn 5 km i diameter. Om det er lite med byttedyr, kan den dekke et område på nær 350 km2. De territoriale grensene markeres med urin og skraping på trærne med klørne.
[rediger] Diett
Jaguaren jakter på alt som finnes innenfor dens territorium, men kanskje helst på mellomstore og store byttedyr. Hva som er hovedføden kan variere fra område til område. Yndlingsbyttet er imidlertid navlesvin (pekari) og flodsvin (verdens største gnager) der disse finnes. Andre steder kan det være beltedyr, men det er også vanlig at jaguaren tar lokale hjorteslag, tapirer, aguti, paka og apekatter. Amazonasjaguaren fanger også fisk, frosk, skilpadde og små kaimaner. Faktisk er mer enn 85 arter kjent for å stå på jaguarens diett.
[rediger] Reproduksjon
Jaguarer kan bli omkring 22 år gamle, men det er mer vanlig at de dør i 12-16 års alderen. Den blir kjønnsmoden i 2-3 års alderen. Når hunnene kommer i brunst kan brølene høres hyppigere enn ellers om året; hunnene kaller høylydt på hanner, som svarer. Også selve paringsakten er en relativt bråket affære, siden begge kjønn brøler mer eller mindre konstant.
Jaguaren lever såvidt spredt i klimasonene at det er umulig å hevde at den har et konkret reproduksjonsmønster. I regnskogen i Amazonas, der klima og lysforhold er relativt stabile året rundt, parer jaguaren seg gjennom hele året. Generelt kan man hevde at der klimaet er mer ekstremt, føder gjerne mora på vårparten, men det finnes også eksempler på annet.
Hunnen går drektig i ca. 92-113 dager. I denne perioden er hunnen mer glupsk enn ellers og spiser mye og ofte. Mot slutten av drektihetsperioden søker hunnen til ei hule eller lignende, der hun typisk føder 1-3 unger (2-5 regnes som normalt). Ungene fødes blinde og veier normalt 600-900 gram. Pelsen er mørkere enn hos voksne. Av og til kan en av ungene være nærmest helt sorte. Også albinoer forekommer. Ungenes øyner åpnes etter cirka to uker, men de oppholder seg i hiet i omkring to måneder. De første fire ukene dier de utelukkende mora, men etter dette begynner de å spise kjøtt. Fra de blir omkring tre måneder gamle består kosten nesten utelukkende av kjøtt. I hele denne perioden er mora svært aggressiv og territorial ovenfor andre dyr og mennesker. Etter seks måneder har de lært å jakte selv, men de blir gjerne hos mora til de blir kjønnsmodne.
[rediger] Systematikk
Systematikken for jaguar er uklar. Mammal Species of the World regner ni underarter[4], som vist nedenfor. K. L. Seymore samlet i 1989 imidlertid arten i kun tre underarter (med fem varianter)[5], nemlig P. o. onca (inkludert varianten P. o. peruviana), P. o. hernandesii (inkludert variantene P. o. centralis, P. o. arizonensis, P. o. veraecrucis og P. o. goldmani), og P. o. palustris (uten varianter). Denne bygger på Pococks systematikk fra 1939[6].
- Panthera onca (jaguar)
- Panthera onca arizonensis (Arizona (USA)-nordvest Mexico)
- Panthera onca centralis (Mellom-Amerika)
- Panthera onca goldmani (Yucatan i Mexico-nordre Guatemala)
- Panthera onca hernadesi (kyststrøk langs Mexicos vestkyst)
- Panthera onca onca (Orinoco og Amazonas' regnskoger)
- Panthera onca palustris (Sør-Brasil, Argentina)
- Panthera onca paraguensis (Paraguay)
- Panthera onca peruviana (Bolivia, Peru, Ecuador)
- Panthera onca veraecrusis (Texas og Louisiana (USA)-Chiapas i Mexico, trolig utryddet i USA)
[rediger] Annet
Jaguaren er kjent som en «menneskedreper», men i de fleste tilfeller kan ikke påståtte drap på mennesker dokumenteres. Mange forskere mener at det kun finnes omkring 15 000-50 000 jaguarer igjen i verden, men flere underarter er truet av utryddelse. På 1960-tallet og 1970-tallet hevder flere at det ble drept 18 000[7] jaguarer årlig på grunn av pelsen, men negativ fokus i media har ført til at pelsverk ikke omsettes i like stor grad lenger. I dag er jaguarens største trussel avskogningen som finner sted i Sør-Amerika. Mange steder jaktes det imidlertid fortsatt jaguar for pelsens skyld. I dag finnes det ikke lenger ville jaguarer i USA, med unntak av et par stykker som av og til krysser grensen fra Mexico.
[rediger] Referanser
- ^ Caso, A., Lopez-Gonzalez, C., Payan, E., Eizirik, E., de Oliveira, T., Leite-Pitman, R., Kelly, M. & Valderrama, C. 2008. Panthera onca. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1.. Besøkt 14. juni 2009.
- ^ Emmons, Louise H. 1997. «Neotropical Rainforest Mammals». 2nd Edition. Chicago: University of Chicago Press. p 168-9.
- ^ JAGUAR - DISTRIBUTION. The Big Cats
- ^ Wozencraft, W. C. (16 November 2005). in Wilson, D. E., and Reeder, D. M. (eds): «Mammal Species of the World», 3rd edition, Johns Hopkins University Press, 546–547. ISBN 0-8018-8221-4.
- ^ Seymore, K.L. (1989). «Panthera onca». Mammalian Species 340: 1–9.
- ^ «Guidelines for Captive Management of Jaguars». Taxonomy, pp. 5–7]
- ^ Andrew Garman. 1997. «Jaguar (Panthera onca)». Big Cats Online.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Panthera onca – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Panthera onca – detaljert artsinformasjon |
