Sandkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sandkatt
Sandkatt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Felis margarita
Loche, 1858
Norsk(e) navn: sandkatt
Hører til: småkatter,
mindre kattedyr,
kattedyr
Habitat: ørken
Utbredelse: Afrika og Asia

Sandkatt (vitenskapelig navn Felis margarita) er et kattedyr. Den lever i ørkener og andre tørre områder i Nord-Afrika, Arabia, Iran og Pakistan. Mer enn noe annet kattedyr er den tilpasset ørkenklimaet, med sterk og tørr hete, store temperatursvingninger og mangel på vann. Sandkattens nærmeste slektning er i følge Carlos A. Driscoll med flere villkatten.[1]

Innhold

[rediger] Beskrivelse

Sandkatten er liten, på størrelse mellom en svartfotkatt. Den veier normalt 1,5-3,5 kg(snitt 2,7 kg) og blir omkring 45-57 cm lang og har dertil en hale på 28-35 cm. Pelsen er sandfarget til gråaktig med mørkere striper, som kan være nærmest usynlige. Hodet er forholdsvis bredt. Ørene er uvanlig store og kan vris i alle retninger. Dette gir den en meget skarp hørsel, desto mer fordi også det indre øret er større enn vanlig hos så små katter. Derfor kan den bl.a. høre gnagere i gangene deres, i tillegg til at den lettere kan krype gjennom trange ganger og hulrom ved å legge ørene bakover. De store ørene bidrar kanskje også til å øke fordampningen og forhindre at den blir overopphetet.

[rediger] Utbredelse og habitat

Sandkatten har sin utbredelse fra Marokko, Algerie og Niger i det nordlige Afrika til Kasakhstan, Pakistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan i det sørvestre Asia, der den er kjent fra fem atskilte områder. Vi vet ikke hvorvidt og i så fall når den har hatt en sammenhengende utbredelse. Den trives i sandholdig og steinet ørken med spredt vegetasjon.

[rediger] Atferd

Sandkatten tåler temperaturer mellom –5 og +52 oC, og potene er dekket av lange hår som gjør at den kan gå i den glohete ørkensanden. Den er nattaktiv og kan grave seg ned i sanden for å unngå heten om dagen. Av virveldyr tar den mest smågnagere, småfugl, og små reptiler – samt unger av større arter. Også insekter står på spiseseddelen. Den drikker gjerne, men klarer seg godt uten vann ved å utnytte byttedyrenes vanninnhold. Derfor behøver den ikke å oppsøke oaser og andre vannkilder for å drikke, noe som gjør den mindre utsatt for fiender.

Sandkatter er dårlige klatrere og hoppere, men dyktige gravere. Katten er kjent for å grave ut grunne huler i bakken for å slippe unna den verste varmen i ørkenmiljøer. Slike hulder deles ofte med andre individer av arten, men ikke samtidig.

Sandkattens farligste fiende er mennesket – ikke bare ved fangst og ved å ødelegge habitater, men også ved å føre med eller etterlate tamme eller forvillede katter og hunder. Andre fiender er bl.a. sjakaler, slanger og rovfugler. Utenom paringstiden er sandkatten solitær (enslig), men den forsvarer ikke eget territorium.

[rediger] Underarter

Spørsmålet om underarter er uavklart. Fire varianter av sandkatt har blitt beskrevet, men det har vært vanlig å akseptere kun tre av disse som egne underarter. Dette er F. m. margarita som finnes i Nord-Afrika (inkludert Sinai og den arabiske halvøy); F. m. scheffeli som finnes i Pakistan; og F. m. thinobia som finnes i området fra Iran til Kaspihavet. Den fjerde er F. m. harrisoni, som eventuelt utgjør bestanden i Sinai og på den arabiske halvøy.

[rediger] Status

Bestandenes størrelse er ukjent, men IUCN 3.1 regner sandkatten som nær truet (NT)[2]. I deler av utbredelseområdet lar muslimene sandkatten i fred fordi de tror den var profeten Mohammeds følgesvenn [3]. Ellers er den fredet i noen land.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Felis margarita – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Felis margarita – detaljert artsinformasjon


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk