Snøleopard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snøleopard
Snøleopard (Kölner Zoo) Foto: HMuenz
Snøleopard (Kölner Zoo)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Panthera uncia
Schreber, 1775,
Uncia uncia
Norsk(e) navn: snøleopard
Hører til: brølekatter,
store kattedyr,
kattefamilien
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: fjell, boreal barskog, snø
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Snøleopard
Utbredelsesområdet i Asia
Underarter:
  • nordlig snøleopard
  • sydlig snøleopard

Snøleopard (Panthera uncia) er et mellomstort kattedyr som tilhører gruppen av brølekatter. Arten er svært sky og tilpasset et liv i store høyder, der det kan være kaldt og snørikt. Snøleopard står oppført på IUCNs rødliste som en truet art.[1]

Snøleoparden ble tidligere klassifisert som eneste art i slekten Uncia, men er nå omklassifisert som en art i slekten Panthera.[2] Dens nærmeste nålevende slektning er tigeren (Panthera tigris), som den evolusjonært skilte lag med for omkring 2 millioner år siden.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Aggresjon hos snøleopard
(Taronga Zoo, Sydney, Australia)
Snøleopardens hale er den lengste blant kattedyrene.

Snøleoparden er et mellomstort kattedyr med langstrakt kropp. Framlemmene er kraftige og relativt korte. Baklemmene er lengre enn framlemmene, noe som gjør denne katten til en utmerket hopper og fjellklatrer. Labbene er store og runde, noe som gjør ferdsel i snø mindre energikrevende. Tærne har klør som kan trekkes inn. Halen er svært lang og brukes som et effektivt balanseror.

Snøleoparden skiller seg fra vanlig leopard på flere måter enn gjennom pelsen, selv om begge har rosettlignende markeringer. Snøleopardens markeringer er svakere og mer sparsomme. Den har svært tykk to-lags pels. Dekkhårene blir 2,5–5 cm lange, men gjerne noe kortere over ryggen og noe lenger i buken. Underpelsen er ullen og gir svært god isolasjon mot kulde. Grunnfargen er fra lys grå til kremgul langs flankene og nedover bena, over til lysere gulhvit eller nærmest hvit i buken, i brystet og på kinnene.

Hanner er betydelig (cirka 30%) større enn hunner. Vekten ligger normalt på omkring 35–55 kg. Hodet er rundt i formen og lite i forhold til kroppen. Ørene er små og runde. Snøleoparden har ekstra store (vide) nesebor, noe som gjør oksygenopptaket mer effektiv i store høyder. Kroppslengden fra snutespiss til halerot er ca. 100–130 cm. Halen kommer i tillegg og er rikt behåret og måler normalt cirka 85-105 cm, noe som gjør snøleopardens hale til den lengste blant alle kattedyre (kattens størrelsen tatt i betraktning). Skulderhøyden er normalt cirka 55–65 cm.

Man vet ikke nok om levetiden til snøleopard i vill tilstand, men det er antatt at den kan leve til den blir omkring 15–18 år. I fangenskap kan den leve til den blir omkring 21 år.

Evolusjon og systematikk[rediger | rediger kilde]

Snøleoparden var tidligere klassifisert som eneste art i slekten Uncia, men den er nå omklassifisert som en art i slekten Panthera.[4]

Snøleoparden minner mye om leopard (P. pardus), men artens nærmeste nålevende slektning er faktisk tiger (P. tigris). Disse artene, i følge O'Brien og Johnson (2007), skilte lag for mer enn 2 millioner år siden.[5] En nyere studie med mtDNA antyder imidlertid at P. unica (snøleopard) og P. leo (løve) er søsterarter.[6]

Det hersker usikkerhet omkring de to underartene som er beskrevet, fordi disse ikke har gjennomgått noen genetiske studier til nå.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Snøleopardens utbredelsesområde i Sentral-Asia
Snøleopardens hode er lite og rundt.

Snøleoparden finnes i Sentral-Asia, fra Russland og Mongolia i nord til Kina, Tibet og Himalaya (Afghanistan, Pakistan og India) i sør. Dette kan virke som et stort område, men habitatene er svært fragmenterte. Dette vanskeliggjør også arbeidet med å bestemme eventuelle underarter, noe som har ført til at kun to slike blir delvis anerkjent i øyeblikket. Over 60 prosent av habitatet ligger i Kina.

Totalbestanden av ville dyr ble av IUCN (McCarthy m.fl., 2003) anslått å være omkring 4 080-6 590 dyr, hvorav 2 500-3 500 befinner seg i områdene mellom Kina og Mongolia.[7] De finnes dessuten omkring 600 snøleoparder i fangenskap.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Snøleoparden er nært assosiert til alpine og subalpine økologiske soner i sentrale fjellstrøk i Asia. Den foretrekker bratte fjell med kammer, klipper og raviner, der det er lett å gjemme seg vekk. I Mongolia og Tibet finner man den også i relativt flatt terreng, så lenge det finnes godt med gjemmesteder. I de russiske Sayan-fjellene og de kinesiske Tien Shan-fjellene er den også utbredt i nåleskogbeltet, men den unngår tett skog.

Snøleoparden oppholder seg normalt i høyder på 3 000-4 500 moh, unntatt i det nordlige utbredelsesområdene. Der finner man den helst i høyder på 900-2 500 moh. Om vinteren trekker gjerne snøleoparden ned i lavere strøk, der det finnes boreal barskog og byttedyr.

Ny forskning har avslørt at snøleoparden deler habitat med tiger i visse områder, blant annet i Himalaya, der man har oppdaget at tigeren (bengaltiger) trives i langt større høyder enn tidligere antatt.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Snøleoparden er normalt solitær og mest aktiv i skumringen og grålysningen. Lite er kjent om atferden til dette dyret, selv om forskning pågår, blant annet i Tost fjellene i Sør Gobi, i det sørlige Mongolia.[8] Hannene har gjerne et territorium på ca. 138–1 500 km², avhengig av tilgangen på byttedyr. De markerer territoriet med urin, ekskrementer og kloremerker på bakken. Hannene og hunnenes territorier overlapper hverandre, og det har blitt registrert at de kan jakte sammen.

Snøleoparder kan ikke brøle slik de andre brølekatter kan. Brøleegenskapene skyldes en anatomisk endring (en ukomplett forbeining) i tungebenet. Endringen er tilstedeværende også hos snøleoparden, men den er ikke like utviklet.

Diett[rediger | rediger kilde]

Snøleoparden kan nedlegge byttedyr som er tre ganger så store som den selv.[9] Dietten består for det meste av ungulater. Den jakter mest sibir ibex (Capra siberica) og argalisau (Ovis ammon), men den nedlegger også tamsau (Ovis aries), geit (Capra hircus), bharal (Pseudois nayaur), jak (Bos grunniens), moskushjort (Moschus moschiferus), harer (Leporidae), murmeldyr (Marmota himalayana) og fugler (Aves).[8]

Snøleoparden benytter terrengets naturlige gjemmesteder for sine snik- og bakholdsangrep. Selv om snøleoparder stort sett alltid jakter alene, kan de dele byttet med partneren under paringstiden. Når et stort bytte er nedlagt vil snøleoparden holde seg i nærheten av kadaveret til det er fortært, kanskje i 3–4 dager om nødvendig. Den er sky og vil ikke angripe mennesker dersom det finnes en annen utvei.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Brunsten varer gjerne i ca. 8 dager og dyrene parer ikke så ofte som andre store katter vanligvis gjør. Det normale er 5–15 paringer daglig. Hunnen lager et hi i ei en bergsprekk eller lignende, som hun forer med pels fra sin egen kropp. Hun kan bruke det samme hiet i årevis. Hunnen går drektig i ca. 90–110 dager. På grunn av de tøffe forhold som råder der snøleoparden holder til, føder hun ungene på vårparten, som regel i tidsrommet apriljuni. Kullet består gjerne av 1–4 unger (2 i snitt), som normalt veier ca. 320–708 gram. Ungene blir ved mora til de er kjønnsmodne, omkring 18 måneder gamle. Da forlater de moras territorium.

Status[rediger | rediger kilde]

Snøleopardens ører er små og runde.
Snøleopardens labber er svært store.

Snøleoparden er oppført CITES Appendix I og står som truet (EN) på IUCNs rødliste. Som sådan er den beskyttet i sitt naturlige leveområde, men jakt og fangst foregår fortsatt. Et snøleopardskinn kan være verdt nærmere 350 000 kroner for den rette person.

Snøleoparden har en mytisk status, ikke ulikt den avskyelige snømannen. Nå har forskerne fanget dyret på film. Ved hjelp av et fjernstyrt kamera har forskere fra britiske Royal Geographical Society klart å ta bilder av den sjeldne snøleoparden utenfor fangenskap. Bildene er tatt i Indisk Himalaya. Forskerne har utviklet nye metoder for å anslå hvor stor bestanden er.

Snøleopardene blir ofte drept av lokale gjetere. Problemet er at snøleoparden dreper buskapen som er samlet bak inngjerdinger for natta. Leopardangrep kan bety økonomisk ruin for gjeterne. I tillegg har dyret en pels som er svært luksuriøs og selvsagt sjelden. Dyret går stort sett alene i fjellet og jakter om natta.

Snøleoparden har nærmest mytisk status i deler av Himalaya, ikke ulikt statusen til yeti, bedre kjent som den avskyelige snømannen. Bein fra snøleoparden brukes også som substitutt for tigerben i kinesisk medisin.

Forskeren Ashley Spearing har gjennomført studiene i samarbeide med International Snow Leopard Trust. «Dette er de mest vellykkede forsøkene på å fotografere snøleoparden i det fri til nå. Vi har nå kraftige verktøy tilgjengelig for å studere disse dyrene», sier Ashley.

Dyret er listet som et utryddingstruet dyr og det er forbudt å jakte på dyret. Dyret er også utsatt for ulovlig dyrehandel. Snøleoparden lever i fangenskap i flere dyreparker rundt om i verden. For få år siden var det mulig å kontakte reisebyråer i Tibet som tilbød turister jakt på det sjeldne dyret. En slik tur kunne koste 160 000 kroner, og selv om det ble utdelt noen lovlige jaktlisenser, var det et stort svartebørsmarked.

Snøleopard regnes som en av de mest truede store kattene i verden, med en anslått vill bestand cirka 4 080-6 590 dyr.[10] Av disse anslår forskerne at omkring 50 prosent er reproduseringsdyktige. Faktisk deler snøleoparden plassen på World Conservation Unions røde liste med tiger og panda. I dag er overlevelsen til dette vakre, men sjeldne kattedyret svært truet av illegal avliving og handel.

I området rundt Himalaya er den største trusselen mot snøleopardens eksistens, konflikten mellom snøleoparder og gjetere. Gjetere flytter i økende grad sine flokker inn i snøleopardens territorium for å beite. Dette betyr at tambesetninger konkurrerer med villsau og geiter om knappe ressurser. Når det ville byttet drar lenger vekk for å finne beitemarker, blir snøleoparden tvunget til å drepe tambesetningen i stedet; gjeterne tar igjen ved å fange, forgifte eller skyte dem. Denne konflikten betyr at gjeterne er uvillige til å støtte bevaring av snøleoparden.

Snøleoparden kan hoppe over ni meter, drepe byttedyr som er tre ganger sin egen vekt og smyger seg så forsiktig frem at den omtrent aldri blir sett. Den vakre pelsen, med mørkebrune flekker og rosetter, gjør den dessverre til et ideelt bytte for den illegale handelen med skinn. Men hvert skinn som blir solgt, er en ny spiker i kisten for den truede snøleoparden. En fersk rapport fra TRAFFIC – et overvåkende nettverk for handelen med ville dyr og planter – indikerer at, selv om det er i en mye mindre målestokk, andre kroppsdeler som tenner, negler, kjøtt og bein også føres inn i tradisjonelle markeder for asiatisk medisin. Som erstatning for tigerbein betaler handelsmenn i Tibet opp til US $ 190 for et skjelett av en snøleopard.

Heldigvis ser det ut som om «Overlevelsesstrategi for snøleoparden», offentliggjort i august 2003, kan forbedre krisen. «Mer enn 70 miljøaktivister fra 18 land hjalp til med å utvikle strategien – og skaffet oss en klar plan for å forsikre at snøleoparden overlever», sa Brad Rutherford, administrerende direktør for den internasjonale stiftelsen for snøleoparden. «Samarbeidet mellom snøleopardforskere og miljøaktivister gir meg håp om at vi kan redde disse fantastiske kattene.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jackson, R., Mallon, D., McCarthy, T., Chundaway, R.A. & Habib, B. 2008. Panthera uncia. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2. Besøkt 2012-04-05
  2. ^ Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E. and O'Brien, S. J. 2006. The late miocene radiation of modern felidae: A genetic assesstment. Science 311: 73-77.
  3. ^ O'Brien, S. J. and Johnson, W. E. 2007. The evolution of cats. Scientific American July: 68-75.
  4. ^ Burne, C. N. (2009). Panthera uncia. Snow Leopard. GlobalTwitcher.com. Besøkt 14. juni 2009
  5. ^ O’Brien, S. J. and W. E. Johnson. 2007. The evolution of cats. Scientific American 287(1):68-75.
  6. ^ Wei Lei ; Wu Xiaobing ; Jiang Zhigang. (2009). The complete mitochondrial genome structure of snow leopard Panthera uncia. Molecular biology reports (Dordrecht. Online) A. 2009, vol. 36, n° 5, pp. 871-878 (8 pages)
  7. ^ McCarthy, T. M., Allen, P. M., Fox, J., Chapron, G., Jackson, R. M., Mishra, C. and Theile, S. 2003. Snow leopard survival strategy. ISLT, Seattle.
  8. ^ a b Shehzad W, McCarthy TM, Pompanon F, Purevjav L, Coissac E, et al. (2012) Prey Preference of Snow Leopard (Panthera uncia) in South Gobi, Mongolia. PLoS ONE 7(2): e32104. doi:10.1371/journal.pone.0032104
  9. ^ IUCN Cat Specialist Group (June, 2002)
  10. ^ McCarthy, M.A., Andelman, S.A., Possingham, H.P., 2003. Reliability of relative predictions in population viability analysis. Conserv. Biol. 17, 982–989.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fox, J. L., S. P. Sinha, R. S. Chundawat and P. K. Das. 1991. «Status of the Snow Leopard , Panthera uncia in Northwest India». Biological Conservation 55: 283-298
  • Freeman, H. (ed.). 1988. «Proceedings of the Fifth International Snow Leopard Symposium». Conway, Bombay
  • Hillard, D. 1988?. «Vanishing Tracks». Arbor House, Seattle
  • Oli, M. 1994. «Ghost in the Snow». BBC Wildlife 12 (8): 30-35
  • Schaller, G. B., L. Hong, Tailpu, R. Junrang and Q. Mingjiang. 1988. «The snow leopard in Xinjiang, China». Oryx 22 : 197-204
  • Wharton, D. and H. Freeman. 1994. «The Snow Leopard Panthera uncia, a captive population under the Species Survival Plan». International Zoo Yearbook 27: 85-98

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Uncia uncia – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Uncia uncia – detaljert artsinformasjon