Pallaskatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pallaskatt
Pallaskatt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Otocolobus manul
Pallas, 1776,
Felis manul
Norsk(e) navn: pallaskatt, manul, steppekatt m.m.
Hører til: asiatiske flekkede småkatter,
mindre kattedyr,
kattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: terresstrisk lavland, sump og skog
Utbredelse: Sentralasia
Underarter:
  • O. m. manul
  • O. m. ferrugnea
  • O. m. nigripecta

Pallaskatt (Otocolobus manul) eller manul er et lite kattedyr som tilhører gruppen av asiatiske flekkede småkatter. Den er klassifisert som eneste nålevende art i slekten steppekatter (Otocolobus). Tidligere ble arten klassifisert sammen med småkatter (Felis) under navnet Felis manul, men ny viten har ført til omklassifisering. Nyere forskning viser nemlig at Otocolobus er en søsterslekt til Prionailurus.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Pallaskatt
Pallaskatt

Pallaskatt er på størrelse med en alminnelig huskatt og veier gjerne ca. 2-5 kg, men det gir et helt annet uttrykk. Noen mener den minner om perserkatt, og mange har hevdet at den er en forfar til denne, men det er ikke tilfellet.

Pallaskatten har et bredt og kort hode med svært små, runde ører som er ansatt lavt på skallesidene. Øynene er store og gulaktige i fargen. Kroppen er tung og lemmene kraftige og relativt korte. Pelsen er lengst hos alle ville kattedyr og gir denne katten et meget karakteristisk utseende. Pelsfargen varierer fra gråbeige til gråbrun med hvite hårtupper som gir den et gir et frossent uttrykk. Det er små sorte flekker over kroppen og hodet. På kinnene har den to sorte streker som starter under øynene og renner nedover og bakover mot bakkinnene og gir den et gaupelignende uttrykk.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Pallaskatten er å finne fra området rundt Kaspihavet til det sørlige Sibir i Russland, Kasakhstan, Iran, Mongolia, Tibet og Kina. Den største populasjonen holder trolig til på de gresskledte steppene i det sentrale Mongolia.

Pallaskatten trives i tørt klima på de steinete steppene som finnes i disse områdene, i høyder opp mot 4 000 moh. Den er imidlertid sjelden i områder der snøfallet blir mer enn 10 cm og i sandørken.

Atferd og matvaner[rediger | rediger kilde]

Pallaskatten er mest aktiv i tusmørke, da det demrer, men den har også blitt observert i aktivitet på dagtid. Når den hviler tar den gjerne tilhold i små steinhuler og revner, men det heder også at den overtar ei hule etter et annet dyr. Paringsskrikene minner om ei hornugle.

Dietten består for det meste av pipehare og andre smågnagere, men den spiser også fugler, små krypdyr og insekter.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Fylogeni etter Johnson m. fl.[2], 2006.

   Felidae   

Panterlinjen (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen Pantherinae oppsto. Slektene Panthera og Neofelis er søsterslekter i denne gruppen og splittet seg for cirka 6,4 millioner år siden)




Baykattlinjen (Slekten Pardofelis oppsto for cirka 9,4 millioner år siden)




Karakallinjen (Slekten Caracal oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)




Ozelotlinjen (Slekten Leopardus oppsto for cirka 8 millioner år siden)




Gaupelinjen (Slekten Lynx oppsto for cirka 7,2 millioner år siden)




Pumalinjen (Slekten Puma oppsto for cirka 6,7 millioner år siden. En søsterslekt, Acinonyx, oppsto for cirka 4,9 millioner år siden)




Leopardkattlinjen (Slekten Prionailurus oppsto for cirka 6,2 millioner år siden. En søsterslekt, Otocolobus, oppsto for cirka 5,9 millioner år siden)




Tamkattlinjen (Slekten Felis oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)











Taksonomi og underarter[rediger | rediger kilde]

Denne katten ble først oppdaget og beskrevet av Peter Simon Pallas, i området rundt Kaspihavet i 1776. Den er derfor oppkalt etter han, men noen kaller den også «manul». Lenge trodde man at pallaskatt var en av de to eldste artene i slekten småkatter (Felis), som oppsto for omkring 10-12 millioner år siden. Den ble derfor skattet for å være verdens eldste nålevende art blant småkattene, men ny viten har ført til full revidering av denne klassifiserringen. Den er nå plassert i en egen slekt: steppekatter (Otocolobus). I øyeblikket er det beskrevet tre underarter, men disse aksepteres ikke nødvendigvis internasjonalt.

Annet[rediger | rediger kilde]

Pallaskatten jaktes av mennesker på grunn av den tykke pelsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Otocolobus manul – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Otocolobus manul – detaljert artsinformasjon