Delhi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Delhi (hindi: दिल्ली, punjabi: ਦਿੱਲੀ, urdu: دلی, IPA: [d̪ɪlːiː]) er Indias tredje største storbyområde, etter Mumbai og Kolkata. Byen ligger i den nordlige delen av landet, på høyre side av elven Yamuna.
Delhi består egentlig av to byer; den gamle byen Delhi (til vanlig kalt Old Delhi) og New Delhi, som har vært hovedstad i India siden 1931. Old Delhi var hovedstad i India under det britiske styret, i perioden 1912-31. Old og New Delhi har til sammen et innbyggertall på ca. 12,8 millioner innbyggere. Politisk ligger Delhi direkte under de føderale myndighetene, og området er kjent som National Capital Territory of Delhi (forkortet NCT). Byen er et viktig handels-, administrasjons- og kultursentrum. Byen har tradisjonelt vært kjent for sitt kunsthåndverk: gull- og sølvfiligrans- og elfenbensarbeider og broderier. Delhi har også en betydelig og variert industri med blant annet produksjon av elektroniske varer, tekstiler, næringsmidler, sportsutstyr, sykler, bildeler, metall- og gummivarer, plastvarer, lærvarer, medisiner og mye annet. Delhi er også et viktig vei- og jernbaneknutepunkt, og har internasjonal lufthavn (Palam). Delhi har også et universitet, som ble grunnlagt i 1922 og som i dag har rundt 105 000 studenter. Ellers er det mange høyskoler og forksningsinstitutter å finne i byen.
[rediger] Old Delhi
Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lal Qila) og kalles ennå ofte Shahjahanabad etter grunnleggeren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med trange gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600-tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner. Det røde fort ligger ved Yamuna og har sitt navn etter den røde sandsteinen, som har gitt byggemateriale til de 16 m høye murene. Det ble bygd 1628-58 av Sjah Jahan, som keiserslott, og dannet en hel by for seg. Det røde fort ble også kalt Den sjuende byen, ettersom Sjah Jahan var den sjuende herskeren som hadde anlagt sin egen by her. Da britene omdannet det til citadell, ble mye ødelagt, men ennå står slike arkitektoniske praktstykker som hallen for privataudienser (Diwan-i Khas) og for offentlige audienser (Diwan-i Aam) samt Perlemoskeen (Moti Masjid), oppført av Aurangzeb, sønnen til Sjah Jahan, i hvit og lysegrå marmor. Rajghat på elvebredden like sør for fortet er etter Gandhis bålferd blitt et av Indias mest søkte valfartssteder. Sørvest for fortet ligger Jama Masjid (1644-56), som er Indias største moské og en av verdens største. Den ble bygd av Sjah Jahan i rød sandstein innlagt med hvit marmor. Den viktigste forretningsgaten er Chandni Chowk (Sølvgaten), engang kjent som verdens «rikeste» gate, nå en livlig basargate.
[rediger] New Delhi
New Delhi ligger sørvest for Old Delhi. Den ble anlagt 1912-29 og innviet 1931 som Indias nye hovedstad, den åttende hovedstaden. Med sin regelmessige byplan, de mange parkene og alleene, samt de lave og stilrene offentlige bygningene, står New Delhi i sterk kontrast til Old Delhi. Arkitekten bak byplanen, Sir Edward Lutyen, la vekt på å legge gatenettet slik at de historiske minnesmerkene i gamlebyen er lette å oppsøke. New Delhi representerer derfor en interessant forening av gammelt og nytt. En bred bulevard fører mellom ulike offentlige bygninger; fra minnesmerket over falne indere under den første verdenskrig, India Gate, til Rashtrapati Bhavan i rød sandstein og marmor, i sin tid visekongens, nå presidentens embetsbolig. Sørøst for India Gate ligger festningen Purana Qila, bygd 1538-45, og sør for denne, Delhi Zoo.
[rediger] Monumenter
Delhi har et mangfold av monumenter som representerer de ulike herskerne. Sør for New Delhi ligger den ca. 70 m høye minaret Qutab Minar, et seiersmonument som Qutab-ud-din Aibak startet byggingen av i 1199 etter hans overtakelse av Delhi. Minaret står fra 1993 på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Ved foten av minareten ligger Quawwat-ul-Islam Masjid, som er Indias første moské, bygd på 1100-tallet. Sør for Delhi Zoo ligger et gravpalass bygd på 1500-tallet. Dette gravpalasset rommer flere mogulers graver, bl.a. stormogul Humayuns (1508-56), og det representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fathepur Sikri. Byen har en rekke museer og gallerier, bl.a. nasjonalmuseum, nasjonalgalleri for moderne kunst, jernbanemuseum, internasjonalt dukkemuseum, Nehru museet og m.m.
Delstater: Andhra Pradesh | Arunachal Pradesh | Assam | Bihar | Chhattisgarh | Goa | Gujarat | Haryana | Himachal Pradesh | Jammu og Kashmir | Jharkhand | Karnataka | Kerala | Madhya Pradesh | Maharashtra | Manipur | Meghalaya | Mizoram | Nagaland | Orissa | Punjab | Rajasthan | Sikkim | Tamil Nadu | Tripura | Uttarakhand | Uttar Pradesh | Vest-Bengal
Forbundsterritorier: Andamanene og Nikobarene | Chandigarh | Dadra og Nagar Haveli | Daman og Diu | Lakkadivene | Pondicherry
Det nasjonale hovedstadsterritoriet: Delhi