Indisk mytologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det indiske subkontinentet.

Indisk mytologi refererer vanligvis til hinduistisk mytologi, men India og den indiske halvøya utgjør ikke et enhetlig religionsområde, men er et subkontinent hvor hundretalls millioner mennesker bekjenner seg til en lang rekke ulike religioner, religiøse systemer, herunder også avledete mytologier. Hinduistisk mytologi er således en undergruppe av indisk mytologi, og indisk mytologi refererer derfor også til indisk episk poesi, vedisk mytologi, og buddhistisk mytologi.

Religiøst mangfold[rediger | rediger kilde]

De større religionene med røtter på det indiske subkontinentet, inkludert Pakistan, er

Ayyavazhi, med røttene i sørlige India, er egentlig en av de senere tilkomne hinduistiske religionene. De større religioner som har kommet til India er følgende:

Foruten disse større religionene finnes det også ulike innlandske stammereligioner og det er også slik at disse religionene har vokst fram fra en prosess på flere tusen år. Derved har de seg imellom lånt mytologisk materiale og på det vis i høy grad påvirket hverandre.

Hinduistisk mytologi[rediger | rediger kilde]

Hinduismen er ikke bare en religion, men i utvidet mening hele den hinduistiske sivilisasjon. I denne synkretisme har mange trosretninger blitt tilføyd. I Indias konfesjonelle liv har myter som andre steder oppstått og knyttet til seg mektige guder som har hver for seg enkeltstående religiøse kultformer og innhold. I India florerer det derfor utallige fortellinger om guder og om deres vekslende bedrifter, det være seg av verdslig eller overnaturlig art. Mange er knyttet til menneskenes handlinger her på jorden i form av eventyr i mange slag. Her forekommer det fortellinger om gudenes opprinnelse (teogoniske myter) , om verdens skapelse (kosmogoniske myter), og om gudenes tilsynekomst i denne verden med deres liv og natur. Videre finnes det eskatologiske myter om gudenes rolle ved verdens undergang, forvandling og fornyelse.

Semantikk[rediger | rediger kilde]

«Hindu» er et persisk ord som ganske enkelt betyr «inder», og det persiske ordet kommer fra sanskrit, hvor «sindhu» står for Indusfloden.

Legendene[rediger | rediger kilde]

Mytene flyter over i legender der gudene opptrer som hellige menn og religionslærere eller forvandles til avatarer (gudenes inkarnasjoner). Når guden forvandles til en vanlig dødelig har den guddommelige myten blitt en folkelig fortelling og det episke materialet, hendelsen, avkledd de guddommelige særtrekk som var knyttet til guden. En mengde av i Indias vanlige fortellinger med karakter av heltefortellinger eller folkeminne stammer opprinnelige fra slike degenererte myter. Omvendt er flertallet av myter om gudene ingenting annet folkelige fortellinger flyttet over gudene.

Ikkeindisk religion[rediger | rediger kilde]

Selv innom andre sekter lever de mytologiske motivene fortsatt, men ofte som underholdende litteratur. Innen buddhismen, som ikke erkjenner seg til et høyere vesen, spiller «guder» (under navnet de trettitre) heller rollen som staffasjefigurer. Indras verden omtales således svært ofte. Da det snakkes om at Indras trone brenner ham er det dog dette et tegn på at noe menneskelig noe er menneskelig hellig noe, og således kunne konkurrere med guden selv. Det er et vanlig dikterisk motiv i India.

I alminnelighet kan man si at de gamle mytekompleksene i nyere tid har blitt forvandlet til heroiske fortellinger eller legender på samme vis som de opprinnelige guddommene ble forvandlet til helter eller menneskelige hellige (profeter, prester og sangere, eremitter, asketer og lignende. Denne prosessen har foregått fra de aller eldste tider.