Sumerisk
| Sumerisk | |||
|---|---|---|---|
| eme-ĝir, eme-gi | |||
| Brukt i | Sumer, Det akkadiske rike | ||
| Region | Mesopotamia | ||
| Antall brukere | 0 | ||
| Utdødd | 1800 f.Kr. som talt språk 100 e.Kr. som skriftspråk | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Isolert språk | ||
| Skriftsystem | kileskrift | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | sux | ||
| ISO 639-3 | sux | ||
| Glottolog | sume1241 | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Byer / Imperier |
| Kronologi |
| Språk |
| Mytologi |
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Man har ikke kunnet påvise noe slektskap med noe annet kjent språk, så sumerisk betraktes derfor som et isolert språk.
Sumerisk hadde få språklyder, bare 4 vokaler og 16 konsonanter. Til gjengjeld hadde det en rik grammatikk med kasus, tidsbøyning og agglutinering. Det er påvist flere dialekter av sumerisk.
Mange forsøk på å finne slektskap med andre språk har vært foretatt, men ingenting sikkert kan sies. En lang rekke språkgrupper har blitt holdt frem som muligheter. Noen har ment at språket kan være beslektet med kaukasiske språk. Andre har for eksempel fremholdt et mulig slektskap til dravidiske språk, og noen har snakket om at det kan være beslektet med austroasiatiske språk og austronesiske språk.
Sumererne opplevde stor innvandring av akkadere, og gradvis ble talespråket akkadisk. Da de sumeriske bystatene ble innlemmet i Babylonia, ble sumerisk bare brukt av skriftlærde. Selv om språket døde ut allerede 2000 f.Kr. eller ikke så lenge etterpå, foreligger mye litteratur på språket. En del av det er faktisk skrevet av babylonere lenge etter at sumerisk var utdødd som talespråk. I Assyria leste Assurbanipal litteratur på sumerisk så sent som 600-tallet f.Kr.
Sumerisk bestod hovedsakelig av enstavelsesord. Mange av tegnene i kileskrift er egentlig sumeriske ord der selve ordet var glemt, ettersom sumerisk ikke lenger ble talt. Tegnene levde likevel videre i kileskriften med den betydningen de hadde hatt på sumerisk, fordi de var kjappe å rable ned og sparte skriveren for den tiden han ville brukt på å skrive det mye lengre hettittiske eller akkadiske ordet. Slik ble sumeriske tegn til ideogrammer som tjente som en slags stenografi for kileskrift på andre oldtidsspråk.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gurney, O.R. ([1961] 1991): The Hittites, Penguin Books, revidert utgave, ISBN 978-0140126013; s. 126
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sumerian language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
