Sumerisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Sumerisk» kan også referere til Sumer og sumerere.
Sumerisk
eme-ĝir, eme-gi
Region Mesopotamia
Utdødd 1800 f.Kr. som talt språk
100 e.Kr. som skriftspråk
Lingvistisk klassifikasjon Isolert språk
Skriftsystem piktogrammer og kileskrift
Språkkoder
ISO 639-2 sux
ISO 639-3 sux

Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble talt av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden det 4. årtusen f.Kr.

Man har ikke kunnet påvise noe slektskap med noe annet kjent språk, så sumerisk betraktes derfor som et isolert språk.

Sumerisk hadde få språklyder, bare 4 vokaler og 16 konsonanter. Til gjengjeld hadde det en rik grammatikk med kasus, tidsbøyning og var et agglutinerende språk.

Man kan påvise at det var flere dialekter av sumerisk.

Mange forsøk på å finne slektskap med andre språk har vært foretatt, men intet har kunnet bevises og mye må ses på som heller spekulativt. En lang rekke språkgrupper har blitt holdt frem som muligheter. Noen har ment at språket kan være beslektet med kaukasiske språk. Andre har for eksempel fremholdt et mulig slektskap til dravidiske språk, og noen har snakket om at det kan være beslektet med austroasiatiske språk og austronesiske språk.

Sumer opplevde stor innvandring av akkadere og sumererne tok etterhvert i bruk akkadisk. Da de sumeriske bystatene ble innlemmet i Babylonia, ble sumerisk bare brukt av skriftlærde. Selv om språket døde ut allerede 2000 f.kr. eller ikke så lenge etterpå, er det mye litteratur på språket. En del av det er faktisk skrevet av babylonere lenge etter at sumerisk var utdødd som talespråk. I Assyria leste Assurbanipal litteratur på språket så sent som 600-tallet f.Kr.