Kassitter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kassittene var en folkegruppe som i oldtiden bodde i Zagrosfjellene i det nåværende Iran. De bosatte seg senere i Mesopotamia og tok makten i Babylon på 1500-tallet f.Kr. Deres rike kaltes i samtiden Karduniash.

Det har tidligere vært antatt at språket deres, kassittisk, var et av de indoeuropeiske språkene. Stadig flere mener nå at dette er usannsynlig. Kasittisk regnes nå som et isolert språk som ikke var i slekt med noen andre kjente språkfamiler.

Kassittene begynte å invadere Mesopotamia på den tiden Shamsu-Iluna, Hammurabis sønn, var konge. Deres ekspansjon ble stanset. Senere kom deres innflytelse til å øke. De overtok etterhvert styret i Babylonia, og ble en ganske stor makt i flere hundre år. Kassittene styrte Babylonia med stor dyktighet og innførte et system med provisguvernører. Mens de beholdt makten i omkring 400 år, videreførte de stort sett de eksisterende skikker. Mange av kongene bar akkadiske navn, og tekster ble skrevet på sumerisk. Til sist bukket kassittenes rike under for Elam. Like etterpå gjenvant babylonerne selvstendigheten.

Senere omtales kassittene som motstandere av Assyrias herredømme, og knyttet til Persia. De omtales så sent som da Aleksander den store vant over perserne.

De var kjent for sin oppdrett av hester. Et viktig arkeologisk funn er de kunstnerisk utformede grensemerkene, som ofte inneholder historiske opplysninger.

Babylonia, 13. århundre f.Kr.