Hammurabi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hammurabi
Konge av Babylon
Hammurabi
Relief på øvre del av Hammurabis lovstele.
Navn: ʻAmmurāpi
Regjeringstid: 1792-1750 f.Kr.
Død: 1750 f.Kr.
Foreldre: Sin-Muballit
Barn: Samsu-iluna

Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr. til 1750 f.Kr. (da han døde) i henhold til midtre kronologi (1728–1686 f.Kr. i kort kronologi). [1] Han ble den første konge av det babylonske rike som følge at hans far, Sin-Muballit, abdiserte. Hammurabi utvidet Babylons kontroll over Mesopotamia ved å vinne en rekke kriger mot nabokongedømmene. [2] Selv om hans rike kontrollerte hele Mesopotamia ved hans død, klarte hans etterfølgere ikke å opprettholde riket.

Hammurabi er kjent for en lovsamling som kalles for Hammurabis lover, en av de første kjente lovsamlinger som er skrevet ned. Disse lovene er innskrevet på steintavler (stele) som ble gjenfunnet i Persia (dagens Iran) i 1901. Han har fått et omdømme i moderne tid som rettmessig lovgiver i oldtiden og Hammurabis portrett henger derfor i mange offentlige bygninger til myndighetene over hele verden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hammurabi en konge av bystaten Babylon av første dynasti, og arvet kongsmakten av sin far Sin-Muballit en gang rundt 1792 f.Kr. [3] Babylon var en av mange bystater i oldtiden som var spredt over den mesopotamiske slettet og lå i krig med andre for kontrollen over fruktbart jordbruksland. [4] Selv om mange kulturer sameksisterte i Mesopotamia, hadde den abylonske kulturen oppnådd en grad av framgang blant de skrivekyndige klassene over hele Midtøsten. [5] Kongene som var forut Hammurabi hadde begynt å forene herredømmet av sentrale Mesopotamia under babylonsk hegemoni og ved Hammurabis kongedømme, hadde Babylon erobret bystatene Borsippa, Kisj, og Sippar. [5] Da Hammurabi kom på tronen som kongen av et mindre kongedømme i midten av en kompleks geopolitisk situasjon. Det mektige kongedømmet Ešnunna kontrollerte øvre Tigris mens bystaten Larsa kontrollerte elvedeltaet. I øst lå kongedømmet Elam. I nord var Sjamsi-Adad I av Assyria begynt kriger for å utvide sitt rike, [6] skjønt hans ubeleilige død kom til å fragmentere hans nylig erobrede semittiske rike. [7]

Utbredelsen av Babylons herredømme ved Hammurabis tiltredelse ca. 1792 f.Kr. og ved hans død ca. 1750 f.Kr..

De første tiårene av Hammurabis styre var relativt fredelige. Han benyttet sin makt til å gjennomføre en rekke offentlige byggearbeider, inkludert å øke høyden på byens murer av forsvarshensyn, og utvide tempelet. [8] En gang rundt 1801 f.Kr. invaderte det mektige kongedømmet Elam, som strakte seg over de betydningsfulle handelsvegene over Zagrosfjellene, den mesopotamiske sletten. [9] med allierte blant de mesopotamiske bystatene angrep Elam og ødela Ešnunna, knuste en rekke byer og påførte sitt styre til deler av Mesopotamia for første gang. [10] For å konsolidere sin posisjon, forsøkte Elam å få i gang en krig mellom Hammurabis Babylon og kongedømmet Larsa. [11] Hammurabi og kongen av Larsa greide å inngå en allianse da de oppdaget dette dobbeltspillet og til sist knuse elamittene, skjønt Larsa bidro ikke i samme grad til de militære anstrengelsene. [11] Rasende over Larsas manglende vilje til å oppfylle sin del av alliansen vendte Hammurabi seg mot kongedømmet i sør, og fikk således fullstendig kontroll over nedre Mesopotamia en gang rundt 1763 f.Kr. [12]

Da Hammurabi ble støttet i løpet av krigen i sør av sine allierte fra nord, førte fraværet av soldater i nord til uro.[12] Ved å fortsette sin ekspansjon vendte Hammurabi oppmerksomheten nordover, kvalte uroen og knuste snart etter Ešnunna. [13] Deretter erobret de babylonske hærene de gjenværende nordlige statene, inkludert Babylons tidligere allierte Mari, skjønt det er mulig at Mari overga seg uten at det kom til stridigheter. [14][15] I kun noen få år hadde Hammurabi maktet å forene hele Mesopotamia under sitt styre. [15] Av de betydelige bystatene i regionen var det kun Aleppo og Qatna i vest i det som i dag er Syria som opprettholdt deres uavhengighet. [15] Imidlertid er det funnet en stele av Hammurabi så langt nord som Diyarbakır i Anatolia (dagens Tyrkia) hvor han hevdet tittelen «konge av amorittene». [16]

Det har blitt avdekket et stort antall avtaletavler som er datert til styret til Hammurabi og hans etterfølgere, foruten 55 av hans egne brev. [17] Disse brevene gir et glimt inn i de daglige rutinene i styringen av et rike, fra å forholde seg til flommer og til å lage bestemmelser overfor en kalender med feil, til å administrere Babylons store mengder med buskap. [18] Hammurabi døde og overførte sitt kongerike til sin sønn Samsu-iluna i ca. 1750 f.Kr. [19]

Hammurabis lovsamling[rediger | rediger kilde]

Hammurabi (stående), avbildet mens han mottar sin kongelige insignier Samasj. Hammurabi holder sin hånd over sin munn som tegn på bønn.

Hammurabi er best kjent for kunngjøring av en ny utgave av loven for Babylonia: Hammurabis lover. Som en av de første nedskrevne lover i verden ble Hammurabis lover innskrevet på en stele og plassert på et offentlig sted slik at alle kunne se den, skjønt det er antatt at de færreste var lese- og skrivekyndige. Stelene ble senere plyndret av elamittene og flyttet til deres hovedstad Susa. Den ble gjenoppdaget i 1901 og er i dag tatt vare på av museet i Louvre i Paris. Hammurabis lover inneholder 292 lover, skrevet av skrivere på 12 tavler. I motsetningen til tidligere lover, var denne skrevet på akkadisk, dagligspråket i Babylon, og kunne derfor bli lest av enhver lese- og skrivekyndig i byen. [20]

Lovsamlingens struktur er meget spesiell. Hver overtredelse har sin særskilte straff. Bestrafningen tenderer til å være meget strang i henhold til moderne standarder hvor mange av overtredelsene resulterte med døden, lemlestelse, eller anvendelsen av «Øye for øye, tann for tann» [21] (Lex Talionis, «gjengjeldelsesrett») [22] Loven var også et av det tidligste eksempler på ideen om å anta uskyld, og den forslår at den anklagede og den som anklager skal ha muligheten til føre bevis. [23] Imidlertid er det ingen bestemmelser for formildende omstendigheter for å endre straffeutmålingen.

En utskjæring på toppen av stelen portretterer Hammurabi mens han mottar loven fra guden Samasj eller muligens Marduk, [24] og forordet hevder at Hammurabi ble utvalgt av gudene til hans folk for å skaffe dem lovene. Paralleller mellom denne fortellingen og overbringelsen av Guds lover til Moses i den jødiske tradisjonen, og likheter mellom de to lovsamlingene antyder et felles opphav i den semittiske bakgrunnen til de to. Fragmenter av tidligere lover har blitt avdekket. [25][26][27][28] Bibelforskeren David P. Wright har argumentert at den jødiske loven anvendte seg av Hammurabis lov som en modell og etterlignet både dens struktur og innhold. [29]

Tilsvarende lovsamlinger har blitt opprettet av nærliggende sivilisasjoner, blant tidligere mesopotamiske eksempler er Ur-Nammus lover, Ešnunnas lover, og Lipit-Istars lover, og senere hettittiske lover. [30]

Utvalg fra Hammurabis lover[rediger | rediger kilde]

  • Om noen hogger ned et tre på en annens land, da skal han betale for det.
  • Om noen er skjødesløs når han vanner sin marker, og han oversvømmer andre land ved uhell, da skal han betale i korn det han har ødelagt.
  • Om en mann vil kaste sin sønn ut av huset, da skal han gå til en dommer og si «Jeg vil ikke at min sønn skal leve i mitt hus noe lengre». Dommer skal finne ut årsakene. Om de ikke er gode, kan mannen ikke kaste ut sin sønn.
  • Om sønnen har gjort noe ondt mot sin far, må faren tilgi ham den første gangen. Men om han har gjort noe ondt for andre gang, da kan hans far kaste ham ut.
  • Om en tyv stjeler en ku, en sau, et esel, en gris, eller en geit, da skal han betale ti ganger hva dyret er verd. Om han ikke har penger for å betale det, vil han bli henrettet.
  • Et øye for øye, tann for tann. Om en mann stikker ut øyet på en annen mann, stikk da ut hans eget øye. Om han slår ut en annen manns tann, slå da ut hans egen tann. Om han brekker en annen manns fot, brekk da hans egen.
  • Om en lege opererer en pasient og pasienten dør, hogg da hånden av legen.
  • Om en bygger reiser et hus, og huset faller sammen og dreper eierens sønn, da skal byggerens sønn henrettes.
  • Om en tyv er tatt i å lage et hull i et hus slik at han kan gå inn og stjele, da skal han drepes foran dette hullet.
  • Om en sønn slår sin egen far, da skal hans hånd hogges av.

Ettermæle og avbildninger[rediger | rediger kilde]

Under kongedømmene til Hammurabis etterfølgere, ble det babylonske kongedømmet svekket av militære angrep fra hettittene som herjet Babylon en gang rundt 1531 f.Kr. (kort kronologi). [31] Imidlertid var det kassittene som til sist erobret Babylon og hersket over Mesopotamia i over 400 år, men de tilpasset seg babylonsk kultur, blant annet også Hammurabis lover.

På grunn av Hammurabis omdømme som lovgiver, kan hans avbildning bli funnet i flere amerikanske offentlige bygninger. Hammurabi er en av 23 lovgivere som er avbildet i marmorrelieffene i kammeret til representantenes hus i USA. [32] Det er også en frise gjort av Adolph Weinman som framstiller «historiens fremste lovgivere», blant annet Hammurabi, på sørveggen av Høyesterettsbygningen i Washington, DC. [33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se Arnold (2006), s. vii. Hans dato for fødsel er ukjent, se eksempelvis Van De Mieroop (2005), s. 1.
  2. ^ Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): World History: Patterns of Interaction. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X. OCLC 39762695.
  3. ^ Van De Mieroop (2005), s. 1
  4. ^ Van De Mieroop (2005), s. 1–2
  5. ^ a b Van De Mieroop (2005), s. 3
  6. ^ Van De Mieroop (2005), s. 3–4
  7. ^ Van De Mieroop (2005), s. 16
  8. ^ Arnold (2005), s. 43
  9. ^ Van De Mieroop (2005), s. 15–16
  10. ^ Van De Mieroop (2005), s. 17
  11. ^ a b Van De Mieroop (2005), s. 18
  12. ^ a b Van De Mieroop (2005), s. 31
  13. ^ Van De Mieroop (2005), s. 40–41
  14. ^ Van De Mieroop (2005), s. 54–55; se også s. 64–65
  15. ^ a b c Arnold (2005), s. 45
  16. ^ Clay, Albert Tobias (1919): The Empire of the Amorites. Yale University Press. s. 97.
  17. ^ Breasted (2003), s. 129
  18. ^ Breasted (2003), s. 129–130
  19. ^ Arnold (2005), s. 42
  20. ^ Breasted (2003), s. 141
  21. ^ Prince, J. Dyneley (1904): Review: The Code of Hammurabi i: The American Journal of Theology Vol. 8, No. 3 (Jul., 1904), s. 601-609. Utgitt av The University of Chicago Press Stable
  22. ^ A.Word.A.Day: «lex talionis»
  23. ^ Burgess, Ann Wolbert; Roberts, Albert R.; Jones, Cheryl Regehr; & Learning, Bartlett (2009): Victimology: Theories and Applications, s. 103
  24. ^ Jaynes, Julian (1976): The Origin of Consciousness in the Breakdown of the Bicameral Mind. Houghton Mifflin Company Publishing. ISBN 0-395-20729-0.
  25. ^ Douglas, J. D. et al. (2001): Illustrated Bible Dictionary, Zondervan, s. 1323.
  26. ^ Barton, G.A. (2009): Archaeology and the Bible. University of Michigan Library, s. 406. Barton, a former professor of Semitic languages at the University of Pennsylvania, stated that while there are similarities between the two texts, a study of the entirety of both laws «convinces the student that the laws of the Old Testament are in no essential way dependent upon the Babylonian laws.» He states that «such resemblances» arose from «a similarity of antecedents and of general intellectual outlook» between the two cultures, but that «the striking differences show that there was no direct borrowing.» (ibid, s. 406)
  27. ^ Unger, M.F. (1954): Archaeology and the Old Testament. Grand Rapids: Zondervan Publishing Co., s. 156, 157
  28. ^ Free, J.P. (1950, 1969): Archaeology and Biblical History. Wheaton: Scripture Press, s. 121
  29. ^ Wright, David P. (2009): Inventing God's Law: How the Covenant Code of the Bible Used and Revised the Laws of Hammurabi, Oxford University Press, s. 3 og deretter.
  30. ^ Davies, W. W. (Januar 2003): Codes of Hammurabi and Moses. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-3124-6. OCLC 227972329.
  31. ^ DeBlois (1997), s. 19
  32. ^ «Hammurabi». Architect of the Capitol.
  33. ^ «Courtroom Friezes» (PDF). Supreme Court of the United States.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Hammurabi – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Sin-Muballit 
Konge av Babylon
Etterfølger:
 Samsu-iluna