Keops
Kheops (eller Khufu på egyptisk) var en egyptisk farao, sønn av farao Sneferu. Hans egentlige navn var Khnum-Khuf (= Khnum-beskyttelse, dvs at skaperguden Khnum var hans beskytter). Han ble imidlertid kalt Khufu (på gresk Cheops). Hans Horus-navn var Her-Mejedu, og er kjent fra den eneste statuen som finnes av ham, en 7,6 cm høy figur funnet i Abydos, med Horus-navnet risset inn i tronen.[1]
Han regjerte fra omkring 2589 f.Kr. til 2566 f.Kr. og er mest kjent for konstruksjonen av Keopspyramiden, hvor han ligger begravet. Pyramiden er i dag et av verdens syv underverker og består av ca. 2 300 000 steinblokker. De store granittbjelkene som støtter opp Kongekammeret, anslås å veie mellom 50 og 80 tonn hver. Pyramiden er bygd med slik presisjon at den største lengdeforskjellen mellom to av pyramidens sider er 4,4 cm.[2]
Etter 550 år ble deler av Khufus pyramidetempel fjernet og gjenbrukt i pyramiden til Amenemhet I ved Lisht. Presteskapet som voktet Khufus pyramide holdt til i det knøttlille Isis-tempelet, reist ved den sørligste av pyramidene til Khufus dronninger. Der finnes også en inskripsjon som forteller at da Khufu fant Isis-tempelet i ruiner, lot han gudebildene restaurere, og reparerte også sfinksens hodeplagg. Teksten er derfor en forfalskning, siden Isis-tempelet og sfinksen ikke eksisterte på Khufus tid, og fremstår som et forsøk på å skaffe den spede Isis-kulten større autoritet.[3]
Herodot besøkte Egypt mellom 449 og 430 f.Kr. Prestene i Isis-tempelet hevdet da at Khufu i sin regjeringstid hadde stengt alle templer og tvunget sine undersåtter til å slite for ham som slaver. Det er Herodot vi kan takke for den utbredte misforståelsen at det var slaver som reiste pyramidene. Herodot hevder videre at Khufu sendte sin egen datter til et bordell for å få inn penger til pyramidebyggingen, og at datteren i stedet for betaling i penger, krevde en steinblokk av hver av sine kunder, og av disse steinene fikk hun reist den mellomste av de tre pyramidene foran Khufus.[4]
For noen år siden var det faktisk lov å klatre opp pyramidene, Kheopspyramiden også. Men ettersom det kom mange turister til Egypt, og mange som ville klatre opp også, var det også noen som ikke torde klatre ned igjen. Faktisk var det ganske mange som ikke torde det, og måtte bli hentet ned igjen av helikopter. Denne ”moten” ble ganske dyr og strevsom for politiet i Egypt, som hele tiden måtte ut med helikopter for å frakte ned forskremte turister på toppen av pyramidene deres. Så de sluttet med det for ca. 10-15 år siden. Det er lov å klatre ca. ti meter opp, der kan man kjøpe billett, og få omvisning inne i Kheopspyramiden.
Den eneste kjente miniatyren er utstilt på et museum i Kairo, sammen med Tutankhamons 7 gullkister. Tutankhamon ligger selv i gravkammeret sitt, med den innerste kisten.
Referanser [rediger]
- ^ Mark Lehner: The complete pyramids (s. 108), forlaget Thames and Hudson, Oslo 1997, ISBN 978-0-500-28547-3
- ^ Mark Lehner: The complete pyramids (s. 108-9)
- ^ Mark Lehner: The complete pyramids (s. 38)
- ^ Mark Lehner: The complete pyramids (s. 38-39)
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
