Jubileumsutstillingen på Frogner 1914

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den offisielle utstillingsplakaten til jubileumsutstillingen på Frogner i Oslo 1914, laget av Brynjulf Larsson.
Håndkolorert dias fra utstillingsområdet i Frognerparken i Oslo med Frognerdammen i forgrunnen.
Kart over utstillingsområdet.

Jubileumsutstillingen på Frogner var en utstilling i Frognerparken i Oslo. Den ble arrangert i tidsrommet 15. mai til 11. oktober 1914 og skulle markere hundreårsjubiléet for Norges grunnlov. Utstillingen skulle blant annet vise Norges utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn, men inneholdt også omfattende utstillinger av norsk kunst, idrett og friluftsliv.

Utstillingen hadde 1,5 millioner besøkende, og bestod av 216 byggverk oppført for anledningen. Den 17. mai ble det notert 30 000 besøkende i løpet av én dag, men dette ble overgått flerfold på utstillingens siste dag da den hadde hele 120 000 besøkende. Utstillingen var en sentral del av markeringen av 100-årsjubileet for Riksforsamlingen 1814.

Historikk og innhold[rediger | rediger kilde]

Som alle store utstillinger på den tiden hadde denne også den vanlige attraksjonen; en «negerlandsby» med et åttitalls afrikanere fra «Kongo» (i virkeligheten kom de fra Senegal).[1] De skulle bo og leve på sitt naturlige vis innenfor en innhegning på Frogner, i 20 primitive hytter oppført av siv og dekket av palmeblader, som om de var i sitt eget hjemland. Innbyggerne i bestod av kvinner og menn, voksne og barn som alle var kledt i tradisjonelle afrikanske drakter. De hadde med seg «autentiske» redskaper og husgeråd, smykker, våpen og religiøse rekvisitter for å illustrere «livet i Afrika» på en mest mulig autentisk måte.

Utstillingen ble holdt der hvor Vigelandsanlegget ligger i dag, på begge sider av en midtakse som også er aksen i skulpturparken. I aksen inngår broen over Frognerdammene, som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull og støpt i armert betong med granittsingel. I motsetning til utstillingsbygningene ble den laget som en permanent konstruksjon for bruk etter utstillingsperioden. Men konstruksjonen viste seg senere å svikte, og i 1920-årene ble den erstattet av en ny og mer solid bro emd omtrent samme utseende, hvor skulpturer av Vigeland ble utplassert.

Enkelte av utstillingens paviljonger og utstilte objekter ble flyttet annetsteds:

  • Tiedemanns Tobaksfabriks paviljong, tegnet av arkitekt E. Glosimodt, ble flyttet til Ekeberg, hvor den ble tatt i bruk som restaurant. Den var den første Ekebergrestauranten
  • Kirkens hus, tegnet av arkitekt Harald Aars, ble flyttet til Grefsen og tatt i bruk som Grefsenåsen kapell. Bygningen ble revet på 1960-tallet
  • Den Norske Turistforenings paviljong, nå kjent som KIF-hytta på Kolsås tegnet av arkitektfirmaet Berner og Berner. Det var turistforeningen som stilte den ut som en såkalt modellhytte. Den skulle vise det beste i norsk byggekunst. Da utstillingen var over ble hytta kjøpt av Kristiania Idræts Forening, derav navnet KIF-hytta. Hytta ble demontert og fraktet med tog til Sandvika stasjon og derfra fraktet videre stokk for stokk opp Kolsås hvor hytta står i dag. Hytta var ferdig montert og klart til bruk i 1916.
  • Abraham Lincoln-monumentet, utført av Paul Fjelde, gitt som en gave fra nordmenn i North Dakota USA, ble flyttet til et annet sted i Frognerparken, hvor amerikanske borgere i Norge feirer sin 4. juli
  • Skulpturen «Helhesten» av Gunnar Utsond, som stod utenfor porten ved Kirkeveien, ble flyttet til Sjømannsskolen på Ekeberg
  • Mange av de utstilte gjenstander fra Maskinhallen og den maritime utstillingen ble overtatt av stiftelsen Norsk Teknisk Museum og Norsk Sjøfartsmuseum og har dannet grunnstammen i disse museers samlinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Helt vilt», side 15, Dagblad magasinet 5. april 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1914 Jubilee Exhibition – bilder, video eller lyd