Halse og Harkmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Halse og Harkmark (før 1865 kalt Mandals landdistrikt) er en tidligere kommune i Vest-Agder. Den besto av Halse sogn og Harkmark sogn, som var landdistriktene øst og vest for Mandal. Halse sogn omfattet Sånum og områdene vest for dagens bysentrum, men Ime og Tregde og andre områder på østsiden av Mandalselva også hørte med i dette sognet. Lenger øst lå Harkmark sogn som dekket områdene mot grensen til Søgne. Halse og Harkmark var selvstendig kommune frem til den i 1964 ble slått sammen med Mandal by og Holum kommune til Mandal kommune.

Halse og Harkmark var Norges sørligste kommune, og Skjernøy er den sørligste øya med bosetting. Den andre store øya i kommunen var Hille, og Ryvingen fyr var et viktig landemerke i kommunen. Mens Harkmark sogn var sentrert rundt Harkmark kirke, hadde Halse sogn kirke sammen med Mandal by. Mandal kirke fra 1821 ble bygget på Halsefidja og en del av kirkeskipet omtales fremdelse av halsefolk som «Halsesida».

Før sammenslåingen opplevde kommunen stor befolkningstilvekst. I 1951 var folketallet 2795, men det 12 år senere var steget til 3578. Kommunestørrelsen var på 105 km² ved sammenslåingen. Søren Jaabæk var lærer og kirkesanger i Halse og Harkmark kommune i en periode mens han bodde på Jåbekk. Han var også ordfører i kommunen.[1]

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Yngvar Åge Nilsen: Posten i tidligere Halse og Harkmark herred 1997 ISBN 82-994473-0-5

Referanser[rediger | rediger kilde]