Frognerparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′36,50″N 10°42′4,30″Ø

Frognerparken
Frognerparken med utsikt over Frognerdammen
Frogner Hovedgård ligger i Frognerparkens sørlige del. I forgrunnen en del av barokkhagen fra 1750-årene.
Maleriet «Frogner Hovedgaard» av I.C. Dahl (1842)

Frognerparken er en offentlig park i Oslo. Parken inneholder skulpturparken Vigelandsanlegget med skulpturer av Gustav Vigeland. Frognerparken var historisk en del av den gamle Akergården Frogner Hovedgård og av arealene vest for Frognerelven, som Frogners eier kjøpte av nabogården Store Frøen i 1788. Gårdsbebyggelsen i dansk herregårdsstil ligger i parkens sørlige del og huser Oslo Bymuseum. I nærheten av herregårdsbygningene ligger også høyden Utsikten med lystpaviljong. Sentralt i parken ligger Frognerdammen. Parken er Norges mest besøkte severdighet. Den inneholder også Frognerbadet, Frogner stadion og tennisbaner. Frognerparken ble vedtatt fredet etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge.[1] Frognerparken med idrettsanleggene har et areal på 0,45 km², hvorav Vigelandsanlegget dekker 0,32 km².[2] Frognerparken er motiv for maleriet «Frogner Hovedgaard» av I.C. Dahl, et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst.

Innhold

Historie [rediger]

Midt på 1700-tallet anla den daværende eieren av Frogner Hovedgård, Hans Jacob Scheel, en barokkhage. Den ble videre utbygget av senere eiere, blant dem Bernt Anker, som kjøpte gården i 1790 og utvidet hovedbygningen til nåværende lengde. Etter at industriherren Benjamin Wegner overtok gården i 1836, ble parken omdannet til romantisk landskapspark omkring 1840. Frognerparken i dag fremstår som romantisk landskapspark, med unntak av skulpturanlegget i midten.

Det historiske parkanlegget var mindre enn dagens Frognerpark. I 1896 kjøpte Kristiania kommune det som var igjen av eiendommen etter at store deler var frasolgt til private. Kommunens plan var å åpne for kvartalsbebyggelse på området mellom Kirkeveien og Frognerelven, og å legge ut arelene vest for elven til kirkegård. Men ved århundreskiftet besluttet kommunen å bruke Frogner-jordene til en offentlig park for rekreasjon og idrett. Delene nærmest gårdstunet ble åpnet for publikum i 1904, og det første Frogner stadion ble anlagt langs Kirkeveien. Jubileumsutstillingen ble avholdt her i 1914, og aksen i utstillingsområdet med broen over Frognerdammene ble beholdt for etterbruk til den planlagte folkeparken etter at utstillingen var over og de fleste provisoriske bygningene ble revet. Bygartner Marius Røhne utarbeidet en generalplan for parken i 1917, men den ble ikke realisert før kommunen besluttet at billedhuggeren Gustav Vigelands fontene med tilhørende skulpturanlegg skulle plasseres i parken.

Skulpturanlegget [rediger]

Vigelandsanlegget i Frognerparken

Utdypende artikkel: Vigelandsanlegget

Gustav Vigeland fikk i løpet av 1920-årene full kontroll med planene for opparbeidelsen av parken, og han utvidet sitt opprinnelige skulpturanlegg så det kom til å dominere hele midtre del. På høyden hvor husmannsplassen Tørtberg hadde ligget i forlengelsen av aksen fra porten til broen og fontenen, reiste han i 1928 anleggets sentrale innslag, Monolitten, som ikke ble ferdig hugget før i 1943.

Parken inneholder 214 skulpturer og 13 smijernsporter og er opparbeidet etter Gustav Vigelands tegninger. Alle skulpturene er laget av ham.

Frognerparken
Hovedinngangen til parken

Planter [rediger]

Frognerparken inneholder en stor rosesamling på 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter. Rosene i Frognerparken skjøttes etter biologiske prinsipper.

I dag finnes det ca. 3 000 trær i Frognerparken. Noen av dem er mer enn 250 år gamle, med en stammeomkrets på opptil 5,5 meter. Blant parktrærne er det mange eksotiske innslag, som magnolia, mammuttrær, gingko og valnøtt.

Frognerparken forvaltes av Friluftsetaten, Oslo kommune. Den frivillige organisasjonen Frognerparkens Venner ble stiftet i 1971 for å motarbeide kommunens planer om en motorvei gjennom parken. Landets største venneforening med ca. 3500 medlemmer har som formål å bidra til å bevare, videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark. Inngrep i parken og dens omgivelser bekjempes. Foreningen søker å påvirke politikere og offentlig opinion til å ivareta sitt ansvar for parken og Vigelands kunst, og den samler midler til å gjennomføre vedlikeholdstiltak.

Kulturminne [rediger]

Frognerparken og Vigelandsanlegget er et kulturminne og har nummer 127174 i Riksantikvarens kulturminnebase.


Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Miljøverndepartementet: «Frognerparken fredet» besøkt 13. februar 2009
  2. ^ Frognerparkens venner: «Frognerparken»

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Frogner Park – bilder, video eller lyd