Frognerparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′36,50″N 10°42′4,30″Ø

Frognerparken
Frognerparken med utsikt over Frognerdammen
Kart over barokkhagen i 1777
Maleriet «Frogner Hovedgaard» av I.C. Dahl, sett fra Frognerdammen, 1842

Frognerparken er en offentlig park i Oslo. Frognerparken var historisk en del av den gamle Akergården Frogner Hovedgård og av arealene vest for Frognerelven, som Frogners eier kjøpte av nabogården Store Frøen i 1788. Frogner Hovedgård har både gitt navn til parken, strøket Frogner, Bydel Frogner og Frognerseteren (i Nordmarka).

Gårdsbebyggelsen i dansk herregårdsstil ligger i parkens sørlige del og huser Oslo Bymuseum. I nærheten av herregårdsbygningene ligger også høyden Utsikten med lystpaviljong. Sentralt i parken ligger Frognerdammen, og langs en akse i midten ligger skulpturanlegget Vigelandsanlegget med skulpturer av Gustav Vigeland. Frognerparken inneholder også Frognerbadet, Frogner stadion, tennisbaner og serveringssteder.

Frognerparken er Norges mest besøkte severdighet og ble vedtatt fredet etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge.[1] Frognerparken med idrettsanleggene har et areal på 0,45 km², hvorav Vigelandsanlegget dekker 0,32 km².[2] Frognerparken er motiv for maleriet «Frogner Hovedgaard» av I.C. Dahl, et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst.

Historie[rediger | rediger kilde]

Midt på 1700-tallet anla den daværende eieren av Frogner Hovedgård, Hans Jacob Scheel, en barokkhage. Den ble videre utbygget av senere eiere, blant dem Bernt Anker, som kjøpte gården i 1790 og utvidet hovedbygningen til nåværende lengde. Etter at industriherren Benjamin Wegner overtok gården i 1836, ble parken omdannet til romantisk landskapspark omkring 1840. Frognerparken i dag fremstår som romantisk landskapspark, med unntak av skulpturanlegget i midten. Det historiske parkanlegget var betydelig mindre enn dagens Frognerpark, og omfattet arealene rundt herregårdsbygningene.

I 1896 kjøpte Kristiania kommune det som var igjen av eiendommen etter at store deler var frasolgt til private. Kommunens plan var å åpne for kvartalsbebyggelse på området mellom Kirkeveien og Frognerelven, og å legge ut arelene vest for elven til kirkegård. Men ved århundreskiftet besluttet kommunen å bruke Frogner-jordene til en offentlig park for rekreasjon og idrett.

Delene nærmest gårdstunet ble åpnet for publikum i 1904, og det første Frogner stadion ble anlagt langs Kirkeveien. Jubileumsutstillingen ble avholdt her i 1914, og aksen i utstillingsområdet med broen over Frognerdammene ble beholdt for etterbruk til den planlagte folkeparken etter at utstillingen var over og de fleste provisoriske bygningene ble revet. Jubileumsutstillingen ble besøkt av nærmere to millioner.

Bygartner Marius Røhne utarbeidet en generalplan for parken i 1917, men den ble ikke realisert før kommunen besluttet at billedhuggeren Gustav Vigelands fontene med tilhørende skulpturanlegg skulle plasseres i parken. Det foregikk en langvarig debatt om hvordan parken skulle brukes og opparbeides, og Røhne var den viktigste motstanderen av Vigelands skulpturprosjekt.

De siste årene har det vært arbeidet med planer om å restaurere barokkhagen fra 1700-tallet.

Herregårdsbygningene[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Frogner Hovedgård

Paviljongen på Utsikten

Herregårdsbygningene ligger i den sørlige delen av parken. Den herskapelige bebyggelsen i dansk herregårdsstil ble oppført i 1750-årene da Hans Jacob Scheel overtok gården. Etter at Bernt Anker, som da var Norges rikeste mann, overtok gården i 1790 ble bygningene ytterligere utvidet, og igjen ombygget under eieren Benjamin Wegner fra 1836, da tårnet ble flyttet til hovedbygningen.

Frogner Hovedgård ligger i Frognerparkens sørlige del. I forgrunnen en del av barokkhagen fra 1750-årene.

Wegner fikk også oppført noen omkringliggende bygninger, paviljongen på Utsikten og kuskeboligen ved hovedporten foran herregårdsbygningene. Paviljongen var en bryllupsgave fra Wegner til ektefellen Henriette født Seyler, og ble flyttet fra Blaafarveværket på 1830-tallet. Den er et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma. Foran hovedbygningene står også Wegners solur.

I dag huser hovedbygningene Oslo Bymuseum.

Ved herregårdsbygningene ligger også Frognerparken Café, som åpnet i 1918, og restauranten Herregårdskroen, som åpnet i 1960.

Frognerdammen[rediger | rediger kilde]

Frognerdammen ligger sentralt i Frognerparken. På 17- og 1800-tallet holdt eierne av Frogner Hovedgård tidvis store båtfester i dammen.

Vigelandsanlegget – skulpturanlegget i Frognerparken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vigelandsanlegget

Frognerparken med Frognerdammen og Vigelandsanlegget i midten

I midten av dagens Frognerparken ligger skulpturanlegget med Gustav Vigelands skulpturer.

Den monumentale inngangen til aksen med skulpturanlegget
Inngangen til Frognerbadet

Gustav Vigeland fikk i løpet av 1920-årene full kontroll med planene for opparbeidelsen av parken, og han utvidet sitt opprinnelige skulpturanlegg så det kom til å dominere hele midtre del. På høyden hvor husmannsplassen Tørtberg hadde ligget i forlengelsen av aksen fra porten til broen og fontenen, reiste han i 1928 anleggets sentrale innslag, Monolitten, som ikke ble ferdig hugget før i 1943.

Frognerparken inneholder 214 skulpturer og 13 smijernsporter og de sentrale delene med skulpturanlegget er opparbeidet etter Gustav Vigelands tegninger. Alle skulpturene er laget av ham.

Aksen med skulpturanlegget har en monumental inngang fra Kirkeveien som mange i dag oppfatter som «hovedinngangen» til parken. Dette er riktignok ikke den tradisjonelle hovedinngangen, som ligger foran herregårdsbygningene, og Frognerparken og skulpturanlegget er ellers åpen fra de fleste sider.

Sports- og badeanlegg[rediger | rediger kilde]

I utkanten av Frognerparken ligger Frognerbadet, som åpnet i 1956. Gamle Frogner stadion åpnet i 1901 og ble byens hovedarena for skøyteløp. I 1914 ble nåværende Frogner stadion bygget rett ved siden av. Der gamle Frogner stadion lå er det i dag tennisbaner.

Planter og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Frognerparken

Frognerparken inneholder en stor rosesamling på 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter. Rosene i Frognerparken skjøttes etter biologiske prinsipper.

I dag finnes det ca. 3 000 trær i Frognerparken. Noen av dem er mer enn 250 år gamle, med en stammeomkrets på opptil 5,5 meter. Blant parktrærne er det mange eksotiske innslag, som magnolia, mammuttrær, gingko og valnøtt.

Frognerparken forvaltes av Friluftsetaten, Oslo kommune. Den frivillige organisasjonen Frognerparkens Venner ble stiftet i 1971 for å motarbeide kommunens planer om en motorvei gjennom parken. Landets største venneforening med ca. 3500 medlemmer har som formål å bidra til å bevare, videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark. Inngrep i parken og dens omgivelser bekjempes. Foreningen søker å påvirke politikere og offentlig opinion til å ivareta sitt ansvar for parken og Vigelands kunst, og den samler midler til å gjennomføre vedlikeholdstiltak.

I 2012 fikk Frognerparken det nordiske kvalitetsstempelet Green Space Award, som første norske grøntanlegg.[3]

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Frognerparken og Vigelandsanlegget er et kulturminne og har nummer 127174 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miljøverndepartementet: «Frognerparken fredet» besøkt 13. februar 2009
  2. ^ Frognerparkens venner: «Frognerparken»
  3. ^ Ingunn Haraldsen: Frognerparken er kvalitetsmerket. Park & anlegg, 1/2013 side 38 og Green Space Award til Frognerparken i Oslo (besøkt 26. oktober 2013)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roede, Lars (2012). Frogner hovedgård; bondegård, herskapsgård, byens gård, Pax forlag, ISBN 8253034962
  • Sanstøl, Jorunn (red.) (1996). Frognerparken – fra dyrket mark til byens park. Byminner, No. 1/2–96, Oslo Bymuseum/Frognerparkens venner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]