Karoline Bjørnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karoline Bjørnson.

Karoline Johanne Elisabeth Bjørnson (født Reimers den 1. desember 1835 i Bergen, død 27. juni 1934Aulestad i Gausdal) var gift med dikteren, teaterpersonligheten og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnson fra 1858 og til hans død i 1910. Hun var en klok og kyndig støttespiller for sin mann og bisto ham på flere måter, bl.a. med å renskrive – opptil flere ganger – hans dikterverker og artikler. Hennes innsats på dette felt kan vanskelig overvurderes.

Belest dame[rediger | rediger kilde]

Karoline var født i Bergen og vokste delvis opp i Haugesund.[1] Bjørnstjerne Bjørnson traff henne i Bergen mens han var kunstnerisk leder for Ole Bulls teater fra 1857-59. Hun var da skuespiller. Hun ble tidlig glad i å lese, og hennes jevnaldrende har fortalt at når hun som ung pike passet konditoriet til sin onkel Jahn (som Jahnebakken ved Nygårdsparken i Bergen er oppkalt etter), satt hun ofte fordypet i en roman, og når noen kom inn for å kjøpe en kake, sa hun: «Ta den du skal ha, og legg pengene på bordet. Jeg leser!»[2]

Hun var venninne med Suzannah Thoresen (senere gift med Henrik Ibsen). De to drømte om at hvis den ene kom til å få en sønn og den andre en datter en gang i fremtiden, så kunne de inngå ekteskap. Slik gikk det også. I 1892 holdt Suzannahs og Henrik Ibsens eneste sønn, Sigurd, bryllup på Aulestad med en av Karolines og Bjørnstjerne Bjørnsons døtre, Bergliot.

Karoline, Anthonette og Augusta[rediger | rediger kilde]

Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson hos Jacob Hegel på Skovgaard, Danmark, ca. 1902.

Bjørnson hadde et lett antennelig hjerte. Men ekteskapet med Karoline besto, og det har tydeligvis blitt bedre og bedre med årene. Da Francis Bull skrev en biografi om Bjørnson til Norsk biografisk leksikon, omtalte han Bjørnsons barneforlovelse fra 1849 med guvernanten hjemme på Nesset prestegård i Romsdalen, den dannede og kunnskapsrike Anthonette Seemann. Denne tidlige forlovelsen var ikke ukjent for Karoline, og dessuten omtalt i Collins biografi.[3] Men det var først da den ble nevnt i Norsk biografisk leksikon at hun fikk vite at forlovelsen hadde vart i flere år. Det var for øvrig Anthonette som løste den unge mann fra forlovelsen sommeren 1853. Hun giftet seg med en annen.

Bjørnson måtte imidlertid forklare seg nærmere for Karoline, og spurte om hun ikke syntes det var rett at de brøt, da de innså at forlovelsen var et feilgrep. Karoline skal imidlertid ha moret seg, skjønt hun også ergret seg noe over at han ikke tidligere hadde fortalt henne hvor lenge denne forlovelsen hadde vart.[4] Gerd Brantenberg, som er oldebarn av Augusta Mjøen, utga i 1997 en dokumentarroman med tittelen Augusta og Bjørnstjerne. En hovedkilde er Augusta Mjøens erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson.[5] De to var i slekt og venner fra barndommen av. De forelsket seg i hverandre i ungdomsårene da de møttes i Kristiania og forlovet seg hemmelig sommeren 1853, etter at Bjørnson var løst fra Anthonette. Men det ble ikke mer ut av det fordi hennes foreldre var imot forbindelsen, ja, de sørget enda for å konfiskere og brenne brevene mellom de to elskende. Bare to brev fra Bjørnson er bevart, og de er trykt i Augusta Mjøens erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson som ble utgitt med forord av Francis Bull i 1951.

Augusta ble av sin far overtalt til å gifte seg med Niels Bache-Mølle Hansen, hvilket skjedde i 1857. Ekteparet bodde på Gjøvik gård. I et brev til Karoline fra 1871 forteller Bjørnson at han har besøkt Augusta og henne familie på Gjøvik. Det framgår tydelig at Karoline må ha kjent til historien med Augusta. Bjørnson var blitt godt mottatt av alle, også av Augustas mor som han hadde grunn til å bære agg til. Han skriver bl.a. dette til Karoline: «Augusta var så sød, alle ungene var vakre. Hansen en hyggelig mand.»[6] Etter at Bjørnson var død oppsøkte Karoline Augusta Mjøen, og de hadde en lengre fortrolig samtale. Augusta Mjøen skrev ned sine erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson i en alder av 76 år.[7]

Det «herligste» reisefølge gjennom livet[rediger | rediger kilde]

Karolines og Bjørnstjernes ekteskap ble barnrikt, og fem barn vokste opp. Henrik Ibsen uttalte om Karoline Bjørnson at hun hadde en usedvanlig evne til å «skabe Hjem omkring sig». Bjørnstjerne Bjørnson tilegnet en del av diktene sine til Karoline, som «Til min hustru», hun som "slynged sin Kjærlighed om hans liv", og «Mit følge», skrevet til Hjemmets Ære og Min Hustrus Pris. I det sistnevnte leser vi bl. a.:

Jeg har det herligste rejse-følge,
skønt det sig stundom mon listig dølge;
og når du så mig så søndags-glad,
var det fordi at vi flere sad,
og når du hørte mig dæmpet synge,
de sad i tonen som i en gynge.
Mig følger en med en sjæl så stor,
for mig hun ofrede alt på jord;
ja, hun som lo, når min båd blev krænget,
og blev ei bleg under uveirs-hænget,
ja, hun, imellem hvis hvide arme
jeg kente livets og troens varme. ([8]

Karoline skal også ha inspirert til andre dikt, og dessuten ha gitt trekk til noen av de mest kjente kvinneskikkelser i hans forfatterskap, som Klara Sang, Tora Parsberg, fru Dag.

Karoline Bjørnson ligger gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps63/ps63_142.htm
  2. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 178), forlaget Gyldendal, Oslo 1945. Se også: http://nyheter.uib.no/?modus=vis_kronikk&id=45812
  3. ^ Chr. Collin 1923 b.1 Bjørnstjerne Bjørnson : Hans barndom og ungdom, s. 212
  4. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 178-80)
  5. ^ http://alesund-folkebibl.blogspot.com/2009/02/brantenberg-gerd-augusta-og-bjrnstjerne.html
  6. ^ Gjengitt i realkommentarene i Brantenbergs bok fra 1997 s. 338.
  7. ^ Augusta Mjøen, 1951: Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson. Samtalen mellom Augusta og Karoline omtales s. 137.
  8. ^ Samlede digterverker 1920, b.VIII s. 315.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Karoline Bjørnson – bilder, video eller lyd