Benkestok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slektsvåpenet til Benkestok er her tegnet og normalisert i nyere tid.

Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch med videre) var en norsk adelsslekt i middelalderen. Slektsnavnet gikk ut av bruk midt på 1700-tallet. Riktignok er det antatt at slekten er utdødd i mannslinjen, men den har idag en lang rekke etterkommere gjennom kvinneledd.

Personer i slekten eide i gammel tid mye jordegods i Båhuslen, Herjedalen, Vestlandet, Nordland, Shetland og Færøyene. Personer i Benkestok-slekten bodde i Båhuslen, i Luster i Sogn der Jordanger var setegård, i Bergen, Bjørnør, Stavanger, Nordmøre, Trondheim og på Agder. Senere flytter de nordover og Melø gård i Meløy, som ble utgangspunktet for utbredelsen i Nordland. Den siste som brukte navnet Benkestokk bodde i Nordland midt på 1700-tallet.[1] Anetavler fra 1700-tallet viser til at Benkestokk-er også kan ha bodde i Ryfylke, der Talgje (Talgø) i Sjernarøyane og Haraldseid i Skjold kan ha vært setegårder, men det ikke samtidige kilder som bekrefter det.

Navnet Benkestokk[rediger | rediger kilde]

Ifølget sagnet fikk slekten sitt adelsnavn etter en episode der en av slektens forfedre hadde berget kongens liv ved å gjemme ham for forfølgende fiender i en benkestokk, d.v.s. en uthulet trestokk som ellers normalt ble benyttet som sittebenk.[2] Denne fremstillingen kan ikke dokumenteres. Antakelig dreier det seg bare om et "våpensagn" eller navnesagn, der ettertiden dikter inn en forklaring på et navn og et våpenmotiv som en ikke kjenner opprinnelsen til. Dette er tilfelle ved mange slektsnavn og våpenskjold.

Våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Normalisert tegning fra ca. 1650 av Benkestoks slektsvåpen, angivelig for Torleif Benkestok, i den danske adelsdamen Birgitte Knudsdatter Seeblads norske våpenbok, kopiert i 1907.

Benkestoks slektsvåpen har et skjold som er beskrevet slik av Hallvard Trætteberg[3]: «Kløvd, 1. i blå bunn en halv sølv lilje på kløvningen, 2. skrådelt av sølv og blått». Skrådelingen gjengis noen ganger som en skråbjelke, som kan minne litt om en flat stokk, muligens da utført for å vise til slektsnavnet, og dermed gjøre dette til et såkalt talende våpen. Både liljer og skrådelinger er det imidlertid mange av i norske og utenlandske våpenskjold fra middelalderen og nyere tid. På øverste skjoldkant er det en hjelm med hjelmklede. På hjelmen er det som hjelmtegn to vesselhorn vekselvis delte av sølv og blått.

Fortsatt mangler vi en fagkyndig, grundig undersøkelse av benkestokvåpenets innhold, vurdert mot sammenlignbare våpenskjold.

Sentrale personer[rediger | rediger kilde]

Tord Benkestok i Strand[rediger | rediger kilde]

Den første som brukte navnet Benkestokk er Tord Benkestok. Han er nevnt i 1399 i Oslobiskopen Eystein Aslaksons jordebok over kirkelig eiendom i Oslo bispedømme.[4] Tore Vigerust[5] mente at Tord Benkestokk kunne ha vært i Orm Øyvindsons tjeneste.

Strand ligger i Forshelle (nå Forshälla) sokn, 11 km sørsørvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet Båhuslen. Gården ligger ved kysten ved Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust.[5]

Henrik Benkestokk[rediger | rediger kilde]

I en versjon av Absalon Pedersson Beyers Norges Beskrivelse opplyses det at Henrik Benkestokk var ridder under kong Erik av Pommern (1405–1440). Noe mer vet vi ikke om ham. Riddere var viktige politiske aktører i samtiden, og når han ikke er omtalt i samtidige kilder er det mest trolig en sagnperson.

Jon Tordsson Benkestok[rediger | rediger kilde]

Jon Tordsson Benkestok er den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han var i 1435 lagrettemann i Bergen.[6]

Trond Tordsson Benkestok[rediger | rediger kilde]

Trond Tordsson Benkestok var medlem av det norske riksrådet første gang 4. juli 1440.[7] Riksrådet skrev da at om de ikke snart får råd og hjelp fra kongen, vil de si opp troskapen til ham. 22. august 1440[8] var riksrådet igjen samlet i Oslo. Mellom dem var væpneren Trond Benkestokk. De sa da opp troskapen til kong Erik (av Pommern).

4. desember 1444[9] deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, fem geistlige og sju verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer seks og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, idet kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Sannsynligvis har Trond representert høvedsmannen på Båhus festning, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.

Han nevnes ikke igjen som riksråd, og trolig er han død ikke lenge etter.[10]

Trond Benkestokk[rediger | rediger kilde]

I 1472 var Trond Benkestokk væbner og vitne i en arvesak i Bergen.[11] 2. juni 1473[12] får vi vite at Trond Benkestokk og Vår Frue kirke sammen eide i bygården Galgen i Bergen. 7. september 1497[13] stevnet Åse Nilsdatter Vår Frue kirke for 20 mark for Vesle Galgen. Tore Vigerust[14] mente at Åse Nilsdatter kunne ha vært enka til Trond Benkestokk.

Anders Benkestokk[rediger | rediger kilde]

2. oktober 1480 var Anders Benkestok student i Rostock.[15][16] 19. februar 1499[17] innvilget paven en søknad fra Anders Benkestokk, prest i Bjørnør, som tidligere har fått dispensasjon fra manglene ved sin fødsel, om at han skal ha adgang til å forene flere kirkelige embeter. Manglene ved hans fødsel viser nok til at foreldrene ikke var gift. Hvor lenge han var prest i Bjørnør vet vi ikke.

Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?)[rediger | rediger kilde]

18. april 1502[18] ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i Luster. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.[19] Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kirke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.[20] Hennning Sollied[21] mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til "Talgø".[22] I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.[23] Talgø er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført til Talgø, uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1[24] hørte Torleif Benkestokk til på ”Langøen” – Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust[25] skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451[26] var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje – så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust[14] mente at han bodde på Jordanger i Luster.

Trond Torleivsson Benkestok[rediger | rediger kilde]

Seglmerket til Trond Benkestokk 14. juli 1534 med et delt skjold med en halv lilje fast på delingen i første felt, og en skråstilt linje, som kan være en bjelke i andre felt. Som hjelmtegn er to vesselhorn.
Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.
Foto: Arne Kvitrud i 1996

Trond Torleivsson Benkestok var trolig født omkring 1490 og døde 1558 i Bergen). I 1523-1525[27] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland. Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[28] Det er også trolig at han bodde på Jordanger.[29]

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[30]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og Trond Benkestokk gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Trond Benkestokk politisk sterkt etterpå.[31] Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14. juli 1534[32] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner.

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og “Røddhen”.[33] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland. I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[34] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[35] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som “riddermenntsmenn”.[36] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[37]

Inger Ottesdotter Rømer stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?).[36] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[38] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[39] 27. november 1569 døde hans enke fru Anna.[40]

Adelus Trondsdatter Benkestokk[rediger | rediger kilde]

20. september 1540 ga jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge) til Hatteberg (dagens Rosendal) garden Hananger til Adelus Trondsdatter Benkestokk.[41] Adelus var hennes slektninger på hennes morsside.[42]

4. mai 1562 opplyser Absalon Pederson Beyer at Kristoffer Eriksen (Kruckow) var Trond Benkestoks svoger.[43] Han var med stor sannsynlighet gift med Adelus Trondsdatter Benkestokk. Han var befalingsmann på Stensvikholm, og døde i 1563.[44]

6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok.[45] Søstrene Adelis og Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre eiendommer i Sunnhordland, Fjellberg, Stord, Skånevik, Strandebarm, Egersund, Karmsund, samt i Fjerde.

18. juli 1604 omtales Adelus Benkestokk siste gang,[46] og er nok død ikke lenge etter.

Jon Trondson Benkestok[rediger | rediger kilde]

Jon Trondson Benkestok (født omkring 1530 og død omkring 1593) var med da Kong Christian IV lot seg hylle av den norske adelen på Akershus festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl.

På grunn av Jon Benkestoks ekteskap med en såkalt ufri kvinne, Birgitte Nilsdotter, ble deres barn ikke regnet som adelige. Kjente barn var Torolf († 1622; uten barn), Anders († e. 1630; gift, uten kjente barn), Trond († 1626; hadde en datter), Johan (hadde en datter), Tord, Christopher († .e 1618; hadde to sønner), Niels († e. 1599), Anna († e. 1599) og Margrethe Benkestok (flere etterkommere). Trond Benkestok hadde datteren Ermegaard Benkestok († 1696), som hadde etterkommere. Johan Benkestok hadde datteren Anna Benkestok, som var gift. Christopher Benkestok hadde formodentlig to sønner: Jens Christophersen Benkestok († e. 1665) og Anders Benkestok († 1672 i Trondheim). De to brødrene var de siste kjente mannlige medlemmer av adelsslekten.[47]

Den yngre slekten Benkestok bestod av Gunder Amundsen Benkestok og dennes barn. Han var sønn av Ermegaard Benkestoks datter Magdalena Jonsdotter.[48] Gunder Benkestok lot i 1753 arrangere en større reise til København, hvor målet var å oppnå adelskap som nær etterkommer av den gamle adelsslekten.[49] Forsøket lykkes ikke.

En annen kognatisk etterkommer, Jon Gundersen Benkestok, et søskenbarn av den førstnevnte, brukte i 1756 dette navnet.[50]

Tord Trondson Benkestokk til Jordanger[rediger | rediger kilde]

Tord Benkestok skrev seg til Jordanger i Luster, som var hans setegård. 6. sptember 1570 var det skifte etter Trond Benkestok. Tord Benkestok arver sammen med Jon Benkestokk en grunn på Stranden i Bergen, videre Smørsgarden i Bergen, og deler av en rekke eiendommer i Sogn og Hardanger.[51]

13. oktober 1572 ble det framlagt et brev for Domkapitlet i Stavanger beseglet av Tord Benkestok, om en farskapssak, der Kirstine Hansdatter skulle ha vært utro med Tord Benkestokk.[52] Fra 1573 var Tord Benkestokk fogd over Jæren og Dalane. Han hadde bosted på garden Orre på Jæren og hadde bodd der i lang tid.[53]

I 1578-1579 hadde Tord Benkestok forlening med Salten len.[54] I 1582 (Bjønnes, 1999, side 51) var Tord Benkestokk i Oslo for å hylle prins Kristian. Han undertegnet da hyllingsdokumentet.[55] 3. august 1583 fikk Tord Benkestokk for sin tjeneste som lagmann forleningsbrev på Steigen.[56]

Tord Benkestokk døde en gang mellom 29. mai 1587 og 13. september 1587.[57]

Brynhild Trondsdatter Benkestokk og Erik Hansen[rediger | rediger kilde]

25-27. august 1565 (Beyer, 1858, side 290) giftet Brynhild Benkestokk seg med Erik Hansson.[58] 12. september 1567 døde fru Brynhild Benkestokk på Nordmøre. Hun var gift med Erik Hansson, som var fogd på Nordmøre.[59]

6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok. Erik Hansson arvet på hans avdøde hustrus vegne - Brynnell Benkestokk, - en grunn i Bergen, og eiendommer i Nordhordland, Sunnfjord, Sunnmøre, Ørsta, Harnan, Borgen, Sykkylven og Lofoten.[45]

Anna Torsdatter Benkestokk og Jon Kristenson Gran[rediger | rediger kilde]

18. mars 1606 var Anne Benkestokk gift med Jon Kristenson Gran. Anne Benkestokk hadde vært utro med skolemesteren Søren Pederson i Stavanger. 7. mai 1606 (Brandrud, 1901, side 157) var samme sak oppe igjen i Domkapitlet og de ble skilt. Anne var på vei med en annens barn. Søren Pederson nektet.[60] 17. januar 1601[61] møter mester Jon Gran i domkapitlet i Stavanger på vegne av Annes søster Adelus Benkestokk, og han har nok vært gift med Anne på dette tidspunktet. Jon Kristenson Gran var bartskjærer i Stavanger.[62]

Kristin Benkestokk og Aksel Gyntersberg[rediger | rediger kilde]

Våpenskjoldet til Kristine Benkestokk fra Brønnøy kirke fra 1572. I første felt er det en litt forkrøblet, halv lilje fast på delingen.
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 26, omslag Gyntelberg.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

19. august 1565 omtales fru Kirsten Benkestokk for første gang.[63] Hun var gift med Aksel Gyntersberg.

I 1569 var Aksel Gyntersberg og Adelus Benkestokk eiere av Meløy i Helgeland.[64]

66. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok.[45] Adelis og Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre eiendommer i Sunnhordland, Fjellberg, Stord, Skånevik, Strandebarm, Egersund, Karmsund, samt i Fjerde.

21.2.1572 døde Kristine Benkestokk i barselseng. Hun ble gravlagt i Brønnøysund.[65] I 1588 døde Aksel Gyntersberg. Han skrev seg vekselvis til Snellsund (på ukjent sted) og Mel i Kvinnherad.[66]

Brynhild Tordsdatter Benkestokk og Hans Olavson Teiste[rediger | rediger kilde]

Våpenskjoldet til Brynhild Benkestokk fra anetavlen med våpenskjold etter Trond Teiste og Pernille Rytter fra ca. 1660. Våpenskjoldet er markert i sølv (uskravert) og blått (vannrette streker). I første felt er det en halv lilje fast på delingen. Felt to er skrådelt . Som hjelmtegn er det to vesselhorn delt i vekselvise farger.
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 38.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Hans Olavson Teiste[67] var i 1598 og 1604 fogd på Lista. Han bodde på Hananger i Vanse. I 1606 var Hans Teiste fogd i Hardanger og i 1607 igjen fogd på Lista. De bodde da på Lunde, som de hadde arvet etter Adelus Benkestokk. I 1623[68] var Brynhild Benkestokk enke.

Adelus Benkestokk og Henrik Jørgenson Staur[rediger | rediger kilde]

Våpenskjoldet til Adelus Benkestokk fra anetavlen med våpenskjold etter Maren Jørgensdatter (Staur) 1685. Det er et uvanlig våpenskjold for Benkestokkene, da det er speilvendt i forhold til det som er vanlig. Første felt er delt med en skråstilt linje og den ene halvdelen er skravert. I andre felt er det en halv lilje fast på delingen. Som hjelmtegn er det to vesselhorn.
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 37.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Adelus Andersdatter Benkestokk var i henhold til anetavlen til Maren Jørgensdatter Staur fra omkring 1685, datter til Anders Fartegnson Benkestokk til Meløy og datteren til Peder Gran på Meløy.[69] Anders Benkestokk er ikke kjent fra samtidige kilder.[70]

Henrik Jørgenson Staur var en adelsmann som hadde Bremsnes som setegård.[71] Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim 27. juli 1589, og i tillegg lagmann over Jemtland 6. desember 1599.[72] Han er omtalt som død 22. juni 1609.[73]

Jon Benkestokk på Justad[rediger | rediger kilde]

Jon Benkestokk på Justad i Lofoten er kjent fra 1647.[74]

Familien[rediger | rediger kilde]

Etter våpenbøker fra 1600- og 1700-tallet giftet personer i Benkestok-slekten seg med personer i adelsslektene Smør, Galte og Kane. Våpenbøker er ikke regnet som pålitelige, så forbindelsene er usikre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bjønnes: Våpenskjold og annen heraldikk tilknyttet Benkestokk-slekten, Benkestokkseminaret, Meløy 14.-15. august 1999.
  • Brandt Wilhelmine : Slægten Benkestok (faksimileutg. 1997), Damms antikvariat, Oslo. ISBN 82-90438-07-9 ib. Sidetall: 332. Originalutgave: Christiania 1904.
  • Bull Edvard: Bergen og hanseatene, noen oplysninger fra nordtyske arkiver, Bergens historiske forenings skrifter, nr 33, 1927.
  • Per Reidar Christiansen : Var Tord Benkestokks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en “Skjolderbånd til Bro”?, Genealogen, nummer 2, Oslo 2002.
  • Danmarks Adels Aarbog, København 1887.
  • Danske Magazin: Trond Benkestoks Seigl, med et hans Brev skrevet imod 1540, Dansk Magazin, 72. hefte, København 1751, side 353-356.
  • Anton Espeland: Brynhilde Benkestok og Adelsslægten ”Skjolderbånd”, Personalhistorisk Tidsskrift, 9de rekke bind III, 51te årgang, København 1930.
  • Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger 2004.
  • Kvitrud Arne: Luster etter den store mannedauden, Stavanger 1998.
  • Lars Løberg: Benkestokkenes tap av adelsskapet, Benkestokkseminaret, Meløy 14.-15. august 1999.
  • Munthe af Morgenstierne O. v.: Brynhilde Benkestok’s Moder og Adelsslægten ”Skjolderbaand”, Personalhistorisk tidsskrift rekke 9 bind I, 49de årgang, København 1928.
  • Henning Sollied: Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind III, Oslo 1932.
  • Thomle Erik Andreas: Hvis datter var Fru Brynhild Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger? Personalhistorisk Tidsskrift, 1889.
  • Thomle Erik Andreas: Nogle Oplysninger om den adelige Famile Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1896.
  • Thomle Erik Andreas: Litt om den gamle norske adelsslægt Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1933.
  • Thomle Erik Andreas: Lidt om familien Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IV, Oslo 1934.
  • Trætteberg Hallvard: Norges våbenmerker – Norske by- og adelsvåben, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag AS, Oslo 1933.
  • Vigerust Tore Hermundsson: De Benkestokkers historie ca. 1350-1550. I boka Benkestokk-seminaret 14.-15. august 1999 Meløy, Oslo 1999.
  • Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skifte etter Maren Marie Gundersdatter Benkestok, matrone, Lien i Bodø. Skiftet åpnet 23/9-1767. Intern skiftenr: 14163 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=18046&sok=benkestok&nr=40&antinnlegg=32&startnr=&antall=&spraak=#anker
  2. ^ Brandt, 1904
  3. ^ Trætteberg, 1933
  4. ^ Huitfeldt H J (utg.): Biskop Eysteins jordebog (den røde bog), fortegnelse over det geistlige gods i Oslo bispedøme omkring år 1400, Christiania, 1879, side 535 og 537
  5. ^ a b Vigerust, 1999, side 10
  6. ^ Diplomatarium Norvegicum (DN), bind I, nr 750 (DN I nr 750)
  7. ^ Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388-1604, Christiania, 1912, side 189-191
  8. ^ Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388-1604, Christiania, 1912, side 188
  9. ^ DN VIII nr 324
  10. ^ Vigerust, 1999, side 14
  11. ^ DN II nr 886
  12. ^ Bull, Bergens historiske forenings skrifter, 1927, side 173-174 og i utdrag hos Vigerust, 1997, side 40
  13. ^ Bull, 1927, side 174
  14. ^ a b Vigerust, 1999, side 16
  15. ^ Lange A Chr: Matrikel over Norske Studerende ved Rostock Universitet, 1419-1690, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852, side 79
  16. ^ Se immatrikulering av Anders Benkestok i Rostocker Matrikelportal
  17. ^ DN XVII nr 771, jamfør DN XVII nr 772
  18. ^ Vigerust, 1999, side 41
  19. ^ Norske herredags dombøker (NHD) 17.7.1604 side 56
  20. ^ http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=73171&sok=kvitrud&nr=4&antinnlegg=39&startnr=&antall=&spraak=#anker.
  21. ^ Sollied, 1932, s 290
  22. ^ Sollied Henning: Ænes’ ætten og Galtung’erne, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind II, Oslo, 1930, s 163 og Vigerust, 1999
  23. ^ Vigerust, 1999, side 7
  24. ^ Sollied, 1932, s 293 og etter Sollieds våpenbok i Nasjonalbiblioteket i Oslo16
  25. ^ Vigerust, 1999, side 9
  26. ^ Brandt Fr: Proces fra 1597 angaaende en Støl Nødeteig, under Gaarden Thoug i Ryfylke, som herr Olaf Nilsøn, Ridder og Høvedsmann på Bergenhus, i sin Tid skulde have tilvendt sin Gaard paa Talgøen, Norske Samlinger bind III, 1852.
  27. ^ Kvitrud, 1998 og DN V nr 1048
  28. ^ Norske Herredagsdombøker (NHD), bind VI side 56
  29. ^ Kvitrud, 1998 med referanse til tingboka for Indre Sogn i 1677
  30. ^ DN IX nr 712.
  31. ^ Kvitrud, 1998.
  32. ^ DN IV nr 1104.
  33. ^ DN IV nr 713.
  34. ^ NRR 1 side 63
  35. ^ NRR bind 1 side 96
  36. ^ a b NRR bind 1 side 57
  37. ^ DN XV nr 652 og DN XXII nr 483
  38. ^ DN XXII nr 1062
  39. ^ Norske Magazin, bind I, side 187
  40. ^ Norske Magazin, bind I, side 363
  41. ^ Sollied, 1930, s 163.
  42. ^ DN I nr 1120.
  43. ^ Beyer, 1858, side 206.
  44. ^ Beyer, 1858, side 206 og 217.
  45. ^ a b c DN VI nr 805.
  46. ^ NHD for 1604, side 57.
  47. ^ Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok, p. 5f. 1904. Utgave av 1985 ved Damms Antikvariat, Oslo.
  48. ^ Brandt, pp. 25, 42.
  49. ^ Brandt, pp. 303f.
  50. ^ Brandt, p. 94.
  51. ^ DN VI nr 805
  52. ^ Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 5
  53. ^ Brandrud, Stavanger domkapitel, 1901, side 7, NHD, 4.8.1599, side 244 og DN XXI nr 1152
  54. ^ NRR II side 296-297 og NRR II side 340
  55. ^ Bjønnes, 1999, side 51. Et foto av seglet er vist hos Bjønnes (1999).
  56. ^ NRR II side 533.
  57. ^ Gro Elisabeth Bastiansen: Bergen Rådstueprotokoll, Internett, 2000. Her gjengis dommer i perioden 1592-1594 og NRR II side 723.
  58. ^ Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 290.
  59. ^ Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 332.
  60. ^ Brandrud, 1901, side 155-158.
  61. ^ Brandrud, 1901, side 129.
  62. ^ Kielland Axel: Stavangers borgerbog 1436-1850, Stavanger, 1935, side 17.
  63. ^ Beyer, 1860, side 289.
  64. ^ Handegård Odd: Våre felles forfedre, Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, publisert på CD, 2003, side 64 – med referanse til Sunnhordland tingbok av 14.10.1651.
  65. ^ Beyer, 1858, side 447.
  66. ^ Vigerust, 1999, side 24.
  67. ^ Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter, Oslo, 1957, side 111.
  68. ^ Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, NST bind XVIII, 1961, side 51-52.
  69. ^ http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html.
  70. ^ Vigerust, 1999, side 34
  71. ^ NHD for 1578, side 207, jamfør http://www.vigerust.net/adel/setegard_sunnmore.html.
  72. ^ NRR bind 3 side 52 og 522.
  73. ^ NRR bind 4 side 321.
  74. ^ Vigerust, 1999, side 35 med referanse til Skattematrikkelen i 1647, bind XVI for Nordland, 1982, side 192 og 205