Galtung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De Galtungers våpenskjold.
Anders Thiset

Galtung er en norsk adelsslekt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Admiral Lauritz Galtung.
Karl von Mander.
Glassmalerier fra omkring 1635 malt på vinduene på Torsnes.

Den gamle slekten[rediger | rediger kilde]

Den middelalderske adelsslekten Galte hadde fra omkring 1190 sitt sete på Torsnes i Hardanger. Et særlig fremstående medlem av slekten var riksråd Gaute Eiriksson, som hadde en galte av villsvin som sitt våpenskjold. Slekten døde ut i mannslinjen omkring 1413.

Den nye slekten[rediger | rediger kilde]

På 1500-tallet trer en slekt med navn Galte frem på Torsnes. De skal gjennom kvinneledd ha vært etterkommere av den utdøde adelsslekten, og blant annet det at begge slekter bodde på Torsnes taler for en forbindelse av noe slag, men ingen håndfaste beviser foreligger.

Stamfaren til den yngre slekten er Lauritz Johanneson Galte, som ble født rundt 1519. En etterkommer var Lauritz Johansen Galte, som var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at Lauritz Galte eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Han var far til admiral Lauritz Galte, som fra kongen av Norge fikk stadfestelse på at han tilhørte den norske adelen. Det var altså ikke ment som en nyadling, men som en bekreftelse på eksisterende adelskap.

Den nålevende slekten tilhørte en innflytelsesrik slektskrets i Hardanger-området, blant annet på gårdene Aga og Torsnes, samt med flere kjente sjøoffiserer og admiraler. Slekten har også en villsvinsgalte i slektsvåpenet. Avbildninger av slektsvåpenet og slektningers våpen fra blyglassruter som har vært på Torsnes vises til høyre. For mer informasjon om slektsvåpnene, se egen side om Torsnes.

Adelskap[rediger | rediger kilde]

Adelshistoriker og riksarkivar Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas anførte i en artikkel fra 1885 at slekten inngikk såkalte «ulikebyrdige ekteskap» i perioden 16701870, og at det førte til at slektens adelspreg falt bort. Det er uvisst om slektens adelskap falt bort formelt sett, for de gamle ekteskapsbestemmelsene fra adelsveldet på 1500-tallet gikk mer eller mindre ut av bruk etter at den kongelige enevelden ble innført i 1660. Hele slekten levde omkring 1800 i bondestand, blant annet på den gamle ættegården Torsnes i Jondal, Hardanger, der slektsmedlemmer fortsatt bor. Fra slutten av 1800-tallet lever deler av slekten i borgerstand, blant annet som embedsfolk, byborgere, leger, tannlege, gullsmed, advokater og andre jurister. Denne delen av slekten er tatt med i Danmarks Adels Aarbog.

Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]