Galtung
Galtung er navnet på to norske slekter uten påvist innbyrdes sammenheng.
Den gamle slekten Galtung [rediger]
Den første, opprinnelig kalt Galte, tilhørte det noen kaller «uradelen» i middelalderen. Slekten døde ut i mannslinjen omkring 1413. Et spesielt kjent slektsmedlem er riksråden Gaute Eiriksson som hadde en galte av villsvin i sitt våpenskjold. Slekten hadde fra ca. 1190 sitt sete på Torsnes i Hardanger.
Den nålevende slekten Galtung [rediger]
Den andre er en slekt som kan føres i mannslinjen tilbake til 1519. Agnatisk tilknytning til den første slekten er ikke kjent. Det er blitt anført at den nålevende slekten Galtung nedstammer fra den første slekten gjennom kvinneledd, og det at begge slekter bodde på Torsnes taler generelt for en forbindelse av noe slag, men ingen håndfaste beviser foreligger.
Den nålevende slekten tilhørte en innflytelsesrik slektskrets i Hardanger-området, blant annet på gårdene Aga og Torsnes, samt med flere kjente sjøoffiserer og admiraler. Slekten har også en villsvinsgalte i slektsvåpenet. Avbildninger av slektsvåpenet og slektningers våpen fra blyglassruter som har vært på Torsnes vises til høyre. For mer informasjon om slektsvåpnene, se egen side om Torsnes.
Av denne slekten fikk admiralen Lauritz Galtung fra Hardanger et adelsbrev fra unionskongen i 1646/1648, med uttrykk for at det var en bekreftelse på et eksisterende adelskap. Adelshistoriker og riksarkivar Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas anførte i en artikkel fra 1885 at slekten inngikk såkalte «ulikebyrdige ekteskap» i perioden 1670–1870, og at det førte til at slektens adelspreg falt bort. Hele slekten levde omkring 1800 i bondestand, blant annet på den gamle ættegården Torsnes i Jondal, Hardanger, der slektsmedlemmer fortsatt bor. Fra slutten av 1800-tallet lever deler av slekten i borgerstand, blant annet som embedsfolk, byborgere, leger, tannlege, gullsmed, advokater og andre jurister. Denne delen av slekten er tatt med i Danmarks Adels Aarbog.
Til slekten hører blant andre samfunnskritikeren og fredsforskeren, professor Johan Galtung, komikeren Rigmor Galtung og stortingsrepresentant Bjørg Hope Galtung.
Litteratur [rediger]
- Galtung, Johan Ellertsen: Galtungslekten i fortid og nutid, Oslo 1997.
- Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen : «De nulevende Adelsslægter i Norge», Christiania 1885.
- Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950 (segl nr. 928, 946, 1089 og 1308)
- (1911). Norske Slægter 1912. Gyldendalske Boghandel, Kristiania.
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff og side 155 ff, særlig side 188 og figurene 189-192
- Haukanes, K. og Jon : Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944, side 23, 101, 248, 281
- Cappelen, Hans : Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) (med avbildning av moderne heraldisk ex libris og en ny skjoldtegning i heraldisk stil)
- Løvenskiold, Herman L.: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- Achen, S. T.: Danske adelsvåbener, København 1973
