Lars Løberg
| Lars Løberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mars 1960 (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, historiker, genealog | ||
Lars Løberg (født 1960) er en norsk diplomat, historiker og genealog (slektsforsker), som fra 2021 har vært ambassaderåd ved den norske ambassaden i Warszawa. Han var formann i Norsk Slektshistorisk Forening 1999–2007, og har særlig gjort seg kjent som middelaldergenealog.[1]
Liv[rediger | rediger kilde]
Løberg vokste opp i Trysil og var elev ved Elverum videregående skole. Han begynte deretter å studere historie ved Universitetet i Oslo, samtidig som han var aktiv i Unge Høyre og ble valgt til formann i Hedmark Unge Høyre i 1982.[2] Han tok hovedfag med en avhandling om skogbruket i Trysil på 1700-tallet: «En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon: hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet» (1986). Etter å ha vært assistent ved Norsk Lokalhistorisk Institutt ble Løberg opptatt ved Utenriksdepartementets aspirantkurs og ansatt som rådgiver i Utenriksdepartementet.[3]. Han var stasjonert i tre år ved det norske generalkonsulatet i Minneapolis og fire år ved den norske ambassaden i Stockholm.[4] Fra 2009 til 2013 var han ambassaderåd ved den norske OSSE-delegasjonen i Wien, før han vendte tilbake til Norge som seniorrådgiver ved Utenriksdepartementet. Fra 2021 har han vært ambassaderåd for politikk og økonomi ved den norske ambassaden i Warszawa i Polen.[5]
Verk[rediger | rediger kilde]
Lars Løberg har vært interessert i slektsforskning (genealogi) siden han var barn[6], og utga sin første artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som 22-åring i 1982. Artikkelen «Fordelingen av Kalips-godset» handlet om et kjent problem i norsk genealogisk forskning, fordelingen av jordegodset etter kansleren Oluf Kalips, som levde på 1500-tallet. Han vendte tilbake til problemet med en ny artikkel skrevet sammen med Tor Weidling i 1989 og en artikkel om Arneberg- og Colbjørnsen-slektene i 1998. Løberg har utgitt en rekke artikler med emner innenfor norsk middelaldergenealogi og om norske adelsslekter. Han har for eksempel undersøkt odelsrettens funksjon i middelalderen med utgangspunkt i Bjarkøyætten på Giske, og han tok opp middelaldergenealogiens metodeproblemer i en artikkel om «Torstein Skjeldulvsson og hans nærmeste slekt» (2003). Løberg var medlem av forskernettverket «Adelsprosjektet», som arbeidet med å utforske norske adelsslekter. 1999–2007 var han formann i Norsk Slektshistorisk Forening.
Løberg har også skrevet artikler for Genealogen, Slekt og Data, Tjukke Slekta (Sør-Østerdal slektshistorielags tidsskrift), Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift og Romerike historielags årbok. I 1983 skrev han jubileumsberetningen til 100-årsjubileet i Hedmark Høyre, og i 1987 medvirket han til Trysil kommunes historie (Trysil kommune 1837–1987).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Etter å ha vært ved den norske ambassaden i Stockholm ble Løberg i 1998 utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen.[7] I 2017 ble han utnevnt til ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Historikeren Lars Løberg, som er en av våre dyktigste middelaldergenealoger», skriver Atle Steinar Langekiehl i Namn og nemne. 2016. s. 84.
- ^ «Hamar Dagblad». Hamar. 06.09.1982.
- ^ Salvesen (2001)
- ^ «Østlendingen». Elverum. 02.06.1998.
- ^ Norwegia w Polsce, «Ambassadens ansatte»
- ^ Salvesen (2001)
- ^ «Østlendingen». Elverum. 02.06.1998.
- ^ Det norske kongehus, 22.11.2017
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tore H. Vigerust, red. (2000). En røst fra Østerdalene. kane.benkestokk.teiste.forl. ISBN 8291870047.
- Christine Salvesen: «Hekseblod og prestegener», i «Dagsavisen». Oslo. 25.04.2001.