Henning Sollied
| Henning Sollied | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. feb. 1907[1] Bergen | ||
| Død | 12. des. 1945[1] (38 år) Sävsjö | ||
| Beskjeftigelse | Genealog | ||
| Far | Peter Andreas Ravn Sollied | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henning Johannes Peterssøn Sollied (født 27. februar 1907 i Bergen, død 12. desember 1945 i Sävsjö i Småland) var norsk genealog. Han omtales som «banebrytende innenfor norsk genealogisk forskning».[2]
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av ingeniøren Peter A. R. Sollied og brorsønn av legen Olaf Gustav Sollied. I 1936 ble han gift med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby, datter av oberst og legasjonsråd Ernst August Ludvig Lind af Hageby.
Etter å ha gått ut av Hallings skole i Kristiania i 1924 tok han juridisk embetseksamen i 1929 og ble ansatt i Norges utenrikstjeneste. Her tok han aspiranteksamen i 1933 og tjenestegjorde deretter som sekretær, blant annet ved handelstraktatforhandlinger mellom Norge og Storbritannia og som utenriksministerens privatsekretær. Fra 1935 til 1938 var han legasjonssekretær for handelssaker ved den norske legasjonen i Berlin, men gikk så ut av tjenesten og flyttet tilbake til Oslo, hvor han drev privat forretningsvirksomhet som konsulent.
Sollied ble skadet i eksplosjonen på Filipstad 19. desember 1943 og var siden lenge syk. Han døde 12. desember 1945, bare 38 år gammel, på Sävsjö sanatorium i Sverige.
Virke[rediger | rediger kilde]
Sollied delte interessen for person- og slektshistorie med sin far, som ved siden av ingeniørvirksomheten drev arkivforskning og utga en rekke historiske skrifter. Også onkelen Olaf var opptatt av historisk forskning. Henning Sollied var medlem av Norsk Slektshistorisk Forening fra stiftelsen av og styremedlem fra 1935.
Sollieds forskningsfelt var særlig middelalderens norske adelsslekter, hvor han utførte en systematisk gjennomgang av kildematerialet og ryddet opp i mange tvilsomme hypoteser som eldre forskere hadde fremsatt. Resultatene ble utgitt i en serie avhandlinger i Norsk slektshistorisk tidsskrift fra 1927 til 1944. Han skrev også om «aristokratiske» bondeslekter på Østlandet og Vestlandet. I et festskrift til S. H. Finne-Grønn (1944) skrev han en oversikt over «Norsk slektsforskning i senere tid». Etter hans død utga faren en etterlatt avhandling om bøndene i Aker (Akersgårder, 1947).
Halvdan Koht uttaler at Sollied til tross for sin unge alder hadde en «fremskutt plass blandt norske genealoger». Arbeidet hans var «bygget på streng kildekritikk og på en omfattende kombinasjonsevne».[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Henning Johannes Peterssøn Sollied, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Terje Bratberg i Norsk biografisk leksikon»
- ^ Koht (1962), s. 162.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Studentene fra 1924. Oslo: [s.n.] 1952.
- Halvdan Koht: «Sollied, Henning Johannes Peterssøn», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1962.