Fontainebleau slott
| Fontainebleau slott og park | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Slottsbiblioteket er berømt |
|||||
|
|
|||||
| Land |  Frankrike |
||||
 |
Innskrevet ved UNESCOs 5. sesjon i 1981. Referansenr. 160. | ||||
| Kriterium | II, VI | ||||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||||
| Eksterne lenker | |||||
Fontainebleau slott (fransk: Château de Fontainebleau) i Fontainebleau i Seine-et-Marne, ca 55 km sør for Paris, er et betydelig kongelig slott bygd fra 1528 til 1540, under kong Frans I (konge 1515-47).
Slottet var en av de første betydelige manifestasjonene av renessansen i Frankrike, og ble utført av arkitekten Gilles le Breton til erstatning for et eldre slott fra 1100-tallet. Italienske manieristiske malere som Francesco Primaticcio og Niccolò dell'Abbate dekorerte slottet. Arbeidene her ble grunnlaget for Fontainebleauskolen, som var kjernen i den franske manierismen.
Slottet ble videreutviklet under Henrik II (konge 1547-59) og hans dronning Katharina de' Medici som engasjerte arkitektene Philibert Delorme og Jean Bullant. Henrik IV (konge 1559-1610) tilføyde plassen Cour de Princes.
Flere franske konger er født her, og den svenske dronning Christina av Sverige bodde her i flere år etter sin abdikasjon i 1654. Tsar Peter den Store og dansk-norske kong Christian VII var også gjester her.
Ludvig XIV av Frankrike oppholdt seg her da han 18. oktober 1685 tilbakekalte Ediktet i Nantes, og fratok de protestantiske hugenottene sine rettigheter.
Napoleon brukte slottet som base for sitt styre, trolig for å distansere seg fra det gamle regimet med dets tilknytning til Versailles.
Med amerikansk støtte og på initiativ fra den amerikanske generalen John J. Pershing ble det i 1921 og 1923 etablert to skoletilbud i lokalene til slottet: Conservatoire américain de Fontainebleau underviser i musikk, mens Ecole des Beaux-Arts at Fontainebleau opprinnelig underviste i både arkitektur, malerkunst og skulptur. Etterhvert har kunstskolen konsentrert seg om arkitektur. Fra 1949 til 1966 var slottet NATOs hovedkvarter.
Slottet ble i 1981 oppført på UNESCOs liste over Verdensarven.
[rediger] Parken
Det som kalles «parken» er i realiteten et skogområde på ca 280 km², tidligere brukt som kongelig jaktterreng. I dag er området vernet som nasjonalpark. Parken er populær som arena for buldring.
Treet bredasal (Sorbus latifolia, i asalslekten) er endemisk for parken.
[rediger] Eksterne lenker
Koordinater: 48°24′08″N 2°42′02″Ø
