Gordes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gordes
Gòrda
Gordes i terrasser opp til festningen på toppen

Våpen

LandFrankrikes flagg Frankrike
RegionProvence-Alpes-Côte d'Azur
DepartementVaucluse
ArrondissementApt
KantonGordes
StatusKommune
Postnummer84220
Areal48,04 km²[1]
Befolkning1 666 (2020[2])
Bef.tetthet34,68 innb./km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

635
111
Høyde o.h.373 meter
Nettsidewww.gordes-village.com/
Kart
Gordes
43°54′40″N 5°12′01″Ø

Gordes (oksitansk: Gòrda) er en kommune i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Nærmeste større by er Avignon; mindre byer i nærheten er blant annet Cavaillon, L'Isle-sur-la-Sorgue og Apt. I henhold til folketelling i 2020 har lansdbyen en befolkning på 1 666 innbyggere.[2]

Den godt bevarte provençalske landsbyen har en pittoresk beliggenhet[3] på en klippetopp 350 meter over havet med utsikt over dalen ved fjellkjeden Luberon, som har status som en regional naturpark. Landsbyen står på listen over de vakreste landsbyene i Frankrike (Les plus beaux villages de France).[4][5] Byen inneholder flere hoteller, restauranter, barer og små butikker, samt et bibliotek og et postkontor. Tirsdag morgen holdes et lite marked, mest til glede for turistene. Det arrangeres byfest den første helgen i oktober.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Gordes stammer fra det keltiske ordet Vordense som ble uttalt Gordeses, deretter Gordae/Gordone, og til slutt Gòrda på oksitansk som deretter ble oversatt til fransk Gordes.[6]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Kjelleren i Saint-Firmin-palasset

Baume Brune er en klippeformasjon som danner et tørt område, kalt heller, hogd inn i en fjellside ved foten av Vauclusefjellet i kommunene Joucas og Gordes. Det består av et sett med 43 forhistoriske rom hvorav 8 er dekorert av oldtidens bønder. Det spesielle er at det skaper ekko og lyder i det omkringliggende landskapet. Det er det midterste klipperommet med den minste åpningen som inneholder bergkunst, og har særskilte akustiske egenskaper som gir høye ekkoer. Forskning synes å indikere at oldtidens mennesker faktisk foretrakk og ble tiltrukket av slike «ekkorom».[7][8]

Opprinnelsen til Gordes er knyttet til det keltiske folket i vordenserne (som også ga navn til stedet) som bygget et defensivt oppidum, befestet bosetning i jernalderen, på toppen av klippen der landsbyen nå er lokalisert. Stedet ble siden erobret og okkupert av romerne.[9] Det er fortsatt flere spor etter den betydningsfulle romerske tilstedeværelsen[9] som passasjen av den romerske veien fra Carpentras til dalen til Apt i distriktet Cousins, de gallo-romerske levningene i distriktet Bouisses, bestående av skjeletter, amforaer, søyler, og de gallo-romerske bygningsstrukturene i grenda Les Gros.

Middelalder og renessanse[rediger | rediger kilde]

Utsyn mot nordsiden av festningen, både de gamle delene og renessansenombyggingen.
Flyfoto av Senanque-klosteret i Gordes
Hotel Simiane, historisk bygning med det nye bykontoret.

På 800-tallet ble et benediktinerkloster kjent som Saint-Chaffret grunnlagt av munker fra klosteret Saint-Chaffre i Monastier-en-Velay på stedet for en gammel cella (romersk tempel), men som ble ødelagt under de muslimske invasjonene.[10]

I 1031 ble det bygget en festning på toppen av klippen som kroner landsbyen Gordes. Det latinske ordet castrum, «festning», ble lagt til det som dermed ble Castrum Gordone. Festnoingen ble forsterket i 1123 for også å fungere som en residens for en adelsfamilie, det eneste kjente blant de mange festningene i nærheten.[11] Guillaume d'Agoult, en av de første forfedrene til denne mektige føydale familien som bygde festningsverk i alle de omkringliggende landsbyene, og han er omtalt i et charter datert 30. november 1031. Gordes ble forgjeves beleiret av baron François de Beaumont, baron des Adrets, under de franske religionskrigene (1562-1598), ble senere en festningen for markien av Simiane, deretter til hertugene av Soubise og på 1700-tallet til prinsene av Condé.[11]

I 1690 ble landsbyen beskrevet som «Gordes, stor by omsluttet av murer», men landsbyen ble også preget av lokale kriger som de som involverte Raymond de Turenne (omtalt som «Provences svøpe») mot pavemakten i Avignon på slutten av 1300-tallet da han plyndret Gordes og regionen rundt.

Etter at René av Anjou, greve av Provence, døde i 1480 ble Provence innlemmet i kongeriket Frankrike som kongelig fransk provins i 1481. En oppstand brøt ut i Agoult-Simiane og Forcalquier, Gordes skiller seg ut for sin sterke motstand mot fransk sentralisme, men betalte tungt for sine krav på uavhengighet. På 1500-tallet tok Jacques Raybaud de Simiane ved ekteskapet til sin sønn tittelen som baron de Gordes. Deretter beholdt alle hans etterkommere denne tittelen uten at det er avdekket noen kjent tekst som omtalte om en endring av herredømmet til et baroni.[12]

Den andre verdens krig[rediger | rediger kilde]

Krigsmonumentet i landsbyen

Under andre verdenskrig var Gordes en landsby aktiv i den franske motstandsbevegelsen og ble senere tildelt en medalje, krigskorset, Croix de guerre, med sølvstjernen.[13]

Den 21. august 1944, nesten en uke etter begynnelsen av Operasjon Dragoon, kodenavnet på den allierte invasjonen av det tyskokkuperte Sør-Frankrike langs den provençalske kysten,[14] ble en tysk patrulje angrepet av motstandsbevegelsen. Dagen etter, 22. august, ble landsbyen utsatt for voldelige represalier. Nazi-Tysklands soldater tvang innbyggerne til å gå inn i hjemmene deres, skjøt de som kom for sent eller som ikke samarbeidet, og begynte å skyte fra fjellet på den andre siden med en kanon og ødela et dusin hus. På den andre siden av landsbyen satte resten av troppene fyr på en vogn, tømmer og hus, for å blokkere for potensielle inntregnere. Mer enn tjue hus ble ødelagt. Etter frigjøringen ødela motstandbevegelsen en annen del av landsbyen, blant annet notarhuset med alle arkivene. All denne ødeleggelsen ga kommunen det triste privilegiet å dukke opp blant tre «hjemsøkte byer» i departementet Vaucluse. Ved krigens slutt var tretten personer blitt drept eller henrettet i Gordes, tjue innbyggere hadde blitt skutt av fienden og fem innbyggere ble deportert.[15]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

En calade i landsbyen.

Etter en periode med gjenoppbygging begynte landsbyen å tiltrekke seg kunstnere, blant dem kjente navn som Marc Chagall og Jean Deyrolle, som oppdaget landsbyen i 1947, og som tiltrakk seg sine kunstnervennene, som blant annet Serge Poliakoff, Victor Vasarely og Jean Dewasne.[16][17]

Gordes ble brukt til å filme noen av scenene til Ridley Scotts film fra 2006, Et godt år (A Good Year), med Russell Crowe og Marion Cotillard i hovedrollene.[18][19]

President François Mitterrand hadde et feriehjem i Gordes.[20]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Gordes ligger mellom to geografiske områder og er en av de største kommunene i området med 4 804 hektar. Den nordlige delen er definert av sørkanten av Vauclusefjellene (Monts de Vaucluse). Det høyeste punktet i kommunen (635 meter) er i dette området, ved siden av la Pouraque og les Trois Termes. Den sørlige delen av kommunen er består av Calavondalen, også kalt Luberondalen, og noen få åser i området. Den laveste høyden på kommunen, på 111 meter, er i sør i området kalt plan de l'Alba.

Selve landsbyen ligger i sentrum av kommunen, på en gigantisk kalksteinberg fra Vauclusefjellene, som dominerer dalen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Gordes har et middelhavsklima preget av relativt tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Byen er ofte utsatt for vind; den sterkeste vinden er mistralen, et vindfenomen i Golfe du Lion sør for Frankrike i Middelhavet om vinteren og våren med en sterk, kald, nordvestlig vind.[21][22]

Om sommeren skaper høye temperaturer forbundet med redusert mengde regn en tørke på nesten en eller to måneder i året i henhold til Gaussen-indeksen (temperaturer i Celsius-grader dobbelt høyere enn regn i millimeter). Med 19,9 mm regn var oktober måned i 2007 den tørreste blant målingene utført ved Bouilladoires de siste 23 årene. Denne oktober måned, med et 23-års gjennomsnitt på 100,9 mm, er normalt den mest regnfulle måneden.[23]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Gordes.

Utviklingen i antall innbyggere er kjent gjennom folketellingene som er gjennomført i kommunen siden 1793. For kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere gjennomføres en folketelling som omfatter hele befolkningen hvert femte år.[24]

I 2020 hadde kommunen 1 666 innbyggere, en nedgang på 15,04 % sammenlignet med 2014.[2]

Antall innbyggere i kommunen Gordes

Referanse: INSEE
Referanse: INSEE

Referanse: INSEE[25]


Land og areal[rediger | rediger kilde]

Kart over infrastruktur og arealbruk for kommunen i 2018 (CLC).
Type Prosent Størrelse (i hektar)
Boligområder 9,19% 451,34
Jordbruksområder 34,43% 1 690,74
Natur 56,38% 2 768,14
Totalt 100% 4 910,22

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Vingård og oliventrær med takene til Gordes i det fjerne

Som i mange landsbyer i Vaucluse er landbruket viktig. Historisk sett var mandeltrær de mest plantet i området, og selv om de fortsatt er til stede, har oliventrær i stor grad erstattet dem. Derfor er olivenolje viktig for den lokale handelen. Det er også vingårder, med produksjon av spisedruer eller vin i AOC Ventoux (AOC = Appellation d’origine contrôlée, «kontrollert opphavsbetegnelse»).[26]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Turisme er en viktig del av den lokale økonomien i Gordes. I tillegg til turisthandelen finnes det en rekke hoteller,[27] annen overnatting som pensjonat (B&B), sesongbaserte utleie og restauranter.[28] Gordes har også to sentre for avslapning, mange bassenger og dammer og milevis med turstier.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Brorskapet av vinbønder i Côtes de Ventoux

Hovedattraksjonen i Gordes er festningen, som opprinnelig dateres tilbake til år 1031, men ble delvis gjenoppbygd i renessansestil i 1525. Det er kort vei fra Gordes til Fontaine-de-Vaucluse, Roussillon og L'Isle-sur-la-Sorgue. I nord ligger Mont Ventoux og i sør Luberon.

I perioden 1970-1996 huset festningen i Gordes (Musée du Château de Gordes) et museum med over 500 verk av Victor Vasarely (1906-1997), en fransk-ungarske kunstneren som drev med op art, eller optisk kunst. Han tilbrakte mange av sine somre i byen. Vasarelly ble æresborger i Gordes, og byen har fortsatt som landemerke en skulptur av kunstneren ved inngangen til byen.[29] Siden 1996 har festningen vært rammen for et museum for den flamske maleren Pol Mara (1920-1998), som også var borger av Gordes.[30][31]

Landsbyen Gordes har noen få kunstgallerier og festivaler. Den største festivalen i Gordes er en musikkfestival, men det er også en vinfestival.[32][33]

Festningen, steinhusene, flisbelagte gater, utsikten og videre av Gordes har vært en viktig inspirasjonskilde for malerier eller fotografering. For eksempel ble Le Nu Provencal av den franske fotografen Willy Ronis ble tatt i området «fontaine basse» i Gordes i 1949. Subjektet var hans hustru, maleren og kommunisten Marie-Anne Lansiaux i et hus som ekteparet kjøpte i Gordes.[34][35]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html 
  2. ^ a b c «Populations légales 2020», Institut national de la statistique et des études économiques (INSEE). 29. desember 2022.
  3. ^ «pittoresk», NAOB. Sitat: «estetisk tiltalende på en gammeldags, sjarmerende måte; malerisk»
  4. ^ «Gordes - Vaucluse», Les plus beaux Villages de France
  5. ^ «Gordes, the most beautiful village in the world», Yes Provence 27. mars 2023
  6. ^ Morand, Jean-Louis (1987): GORDES. Notes d'Histoire, La Mairie, s. 9
  7. ^ Bower, Bruce (26. juni 2017): «Sound-reflecting shelters inspired ancient rock artists», ScienceNews
  8. ^ Mattioli, Tommaso et al (juli 2017): «Echoing landscapes: Echolocation and the placement of rock art in the Central Mediterranean», Journal of Archaeological Science, 83, s. 12-25
  9. ^ a b Morand, Jean-Louis (1987): GORDES. Notes d'Histoire, La Mairie, s. 17-24 («L'époque romaine»)
  10. ^ Morand, Jean-Louis (1987): GORDES. Notes d'Histoire, La Mairie, s. 39-53 («Histoire de Saint Chaffret»)
  11. ^ a b Morand, Jean-Louis (1987): GORDES. Notes d'Histoire, La Mairie, s. 249-253 («Le château de Gordes»), s. 205-216 («Généalogie des familles»)
  12. ^ «Bertrand-Rambaud de Simiane (1513-1578)», L’histoire pour le plaisir
  13. ^ «Gordes en 1939-1945», Ajpn.org
  14. ^ «Operation Dragoon: The Invasion of Southern France», Naval History and Heritage Command
  15. ^ «Historic Hilltop Village of Gordes», Escape in Her Travels
  16. ^ Marc Chagall in Gordes, Lesbassacsblog 2014
  17. ^ Jean Deyrolle, notes of biography, Gallery MC, Cannes
  18. ^ «Et godt år», IMDb
  19. ^ «A Good Year Filming Locations in France: FULL List + Map!», Almost Ginger, 9. april 2021
  20. ^ «Les vacances de François Mitterrand, miroir de sa double vie», Vanity Fair (fransk utgave), 8. august 2018
  21. ^ The Mistral wind – how, when and where!, Vento Maritime
  22. ^ McKinnon, Kendall (17. mai 2021): Le Mistral: The Wind of Provence, France Today
  23. ^ Bulletin municipal de décembre 2007.
  24. ^ «Présentation du recensement de la population», Insee.fr
  25. ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population
  26. ^ INAO, April 2007
  27. ^ Accommodion Gordes, Gordes Village. Arkivert fra originalen den 11. juli 2011
  28. ^ Gastronomy, Gordes Village. Arkivert fra originalen den 11. juli 2011
  29. ^ «The Vasarely Foundation 50 years of future», Gordes Magitral
  30. ^ «The Castle», Ville de Gordes
  31. ^ «Gordes, classified among the most beautiful villages of France», Provence Luberon, Sothby's Internationl Reality
  32. ^ «Festival de Gordes»
  33. ^ «Bienvenue à Gordes», Ville de Gordes
  34. ^ Ryan, Paul (2002): Willy Ronis 55, Phaidon Press, ISBN 978-0714841670; s. 50.
  35. ^ «Willy Ronis Le Nu Provencal, 1949: Gelatin silver print, printed later», Artsy.net

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]