Canal du Midi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Canal du Midi
Canal du Midi
Kart over Syd-Frankrike. Canal du Midi og Garonne-kanalen forbinder Atlanterhavet og Middelhavet
Lengde 240 km
Antall sluser 103
Byggeår 1666 - 1681
Kapasitet
Skipsbredde 16-20 m
Dypgående m

UNESCOs verdensarv
Canal du Midi
Canal du Midi
Canal du Midi ved Toulouse
Land Frankrike Frankrike
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 20. sesjon i 1996. Referansenr. 770.
Kriterium I, II, IV, VI
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Canal du Midi er en 24 mil lang kanal i Syd-Frankrike, som forbinder Garonneelven med Middelhavet. Kanalen løper fra byen Toulouse og østover til middelhavshavnen i Sète, som ble grunnlagt kun for å betjene kanalens østre endepunkt. Canal du Midi og Canal Latéral à la Garonne utgjør sammen Canal des Deux Mers («kanalen av de to hav»). De forbinder Atlanterhavet og Middelhavet og er Frankrikes lengste kunstige farbare vannvei.

Canal du Midi ble satt på UNESCOs verdensarvliste den 7. desember 1996, og blir av UNESCO beskrevet som en av de betydeligste sivile ingeniørprestasjoner i moderne tid, og som en viktig forutsetning for den industrielle revolusjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hovedhensikten med byggingen av kanalen var å slippe den lange reisen rundt det fiendtlige Spania på veien mellom Atlanterhavet og Middelhavet. På 1600-tallet tok denne reisen en hel måned. Det var spesielt kornhandelen som fikk fart i konstruksjonen av kanalen.

Ingeniør Pierre Paul Riquet.

Kanalsystemet ble konstruert av ingeniøren Pierre Paul Riquet (mellom 1604 og 1609-1. oktober 1680), som tidligere hadde jobbet som skatteinnkrever for kong Ludvig XIV (16381715). Tretti år før byggestart hadde Riquets far deltatt i en studie av et lignende prosjekt. I 1666 løste Riquet hovedproblemet: Å finne vannskillet mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Det sies at da han var på befaring i høydene, så han en stein falle ut fra en demning, og så at vannet rant i begge retningene. 5. oktober 1666 ga finansminister Jean-Baptiste Colbert klarsignal for byggingen av kanalen. Arbeidet ble støttet av kongen og Colbert. Byggekostnadene ble fordelt med 40% av kongen, 40% av provinsen og 20% av Riquet, selv om det var han som ble stående som eier av kanalen.

Det var ikke bare handelen som fikk Ludvig XIV til å støtte byggingen av kanalen. Både keiser Augustus (63 f.Kr.-14 e.Kr), keiser Nero (37-68 e.Kr.), Karl den store (742-814), Frans I (14941547), Karl IX (15501574) og Henrik IV (15531610) hadde tenkt på en slik kanal før ham. Da kongen aksepterte forespørselen fra Riquet om å få bygge kanalen i 1662, så han det formålstjenlig å berøve Spania for litt av deres ressurser, i tillegg til at han fikk markert sin regjeringsperiode med et uforgjengelig byggverk.

Kanalen ble påbegynt i 1667, og i 1669 var det anbudsinnbydelse for utbyggingen av havnen i Sète. Konstruksjonsarbeidet var krevende og mange tekniske problemer måtte løses, blant annet å finne vann for å fylle i kanalen. Riquet utviklet et system med demninger for å samle vann fra fjellene, og nølte ikke med å bygge tunneler og kanalbroer. I 1676 var seksjonen mellom Béziers og Thauestuariet ferdig. Kanalen ble offisielt åpnet som Canal Royal de Languedoc den 24. mai 1681. Riquet døde kun seks måneder før kanalen ble åpnet for ferdsel. I løpet av byggetiden jobbet 12 000 arbeidere med å bygge kanalen, og 7 000 000m³ jord ble gravet ut under utbyggingen. Etter revolusjonen i 1789 ble navnet Canal Royal de Languedoc endret til det mer demokratiske navnet Canal du Midi.

Canal du Midi ble en suksess og førte med seg velstand til byene langs bredden. I perioden 18381852 ble kanalen forlenget med Canal Latéral à la Garonne forbi Toulouse. Trafikken økte jevnt fram til 1857, da jernbanelinjen Sète-Bordeaux ble innviet og trafikken på kanalen ble redusert til det minimale. Den franske republikk kjøpte kanalen av Riquets arvinger i 1897. Godstrafikken opphørte på 1970-tallet, og i dag blir den mest brukt til turisme. Canal du Midi den eldste kanalen i Europa som fremdeles er i drift.

Konstruksjonen av Canal du Midi ble ansett som det største prosjektet på 1600-tallet. Selv i dag kan man beundre den imponerende ingeniørkunsten som ble utført på kanalen. Doble rekker med trær kanter breddene i nesten hele kanalens lengde, noe som gir Canal du Midi et spesielt særtrekk. Trærne har også den funksjonen at de hindrer tap av vann gjennom fordamping.

Kanalens profil[rediger | rediger kilde]

Profil canal du midi.png

Kanalen begynner på 132 moh i Toulouse (1), og stiger til 193 moh ved Seuil de Naurouze (2); vannskillet mellom Atlanterhavet og Middelhavet.

Videre passeres byene Castelnaudary (3; i Aude, Languedoc-Roussillon), Carcassonne (4; også i Aude), Trebés (5; også i Aude), Béziers (Hérault, Languedoc-Roussillon) like etter Fonserannes-slusene (6), Agde (7; iHérault, Languedoc-Roussillon) og til sist Sète (8; også i Hérault) ved Middelhavet.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Malpastunnelen.
Trappeslusene Fonserannes består av åtte sluser.
Landskap med typisk småbåt fra Canal du Midi.
Canal du Midi-bassenget i byen Castelnaudary.

Det ble bygget 103 sluser for å gjøre det mulig å forsere den store høydeforskjellen i kanalen. Den største utfordringen med konstruksjonen var å fa kanalen fylt med vann, siden det høyeste punktet, Naurouze vest for Carcassonne, lå 189 meter over havet. Her er vannskillet, herfra renner vannet hver sin vei mot Atlanterhavet og Middelhavet. Riquet løste dette ved å bygge et system av reservoarer i Montagne Noire, for å samle avrenningsvann fra høydene. Denne massive dammen er 700 meter lang, 30 meter over elveleiet og fundamentet er 120 meter tykt. Arbeidet med dammen ble utført av hundrevis av lokale kvinner som bar jord i kurver.

Til sammen har kanalen 328 strukturer som i tillegg til slusene omfatter dammer, 130 broer og en tunnel, Malpastunnelen.

Malpastunnelen[rediger | rediger kilde]

Canal du Midi var den første kanalen som hadde passasje igjennom en tunnel. Malpastunnelen er en 173 meter lang og går under en ås ved Enserune. Den ble gravet ut i 1679, og er et symbol på Pierre-Paul Riquets stahet. Da utbyggingen av kanalen nådde Enserune, oppdaget han til sin skuffelse at under noen meter med veldig hard stein besto grunnen av løs og smuldrende sandstein. Den franske finansministeren Colbert ble raskt alarmert om situasjonen, og arbeidet ble stanset. Hele prosjektet var truet, og Colbert annonserte en befaring for å bestemme prosjektets framtid. Riquet beordret likevel at arbeidet skulle fortsette i hemmelighet, til tross for risikoen for at tunnelen skulle kollapse. På mindre enn åtte dager ble tunnelen utgravd, støttet opp av en betonghvelving fra ende til ende. Under befaringen kunne Riquet vise fram tunnelen i lyset fra fakler. Tunnelen fikk navnet Malpas, som betyr «dårlig passasje». Malpastunnelen er 6 meter høy og 8,5 meter bred.

Pont-Canal i Béziers[rediger | rediger kilde]

I byen Béziers oppsto en ny utfordring under byggingen av Canal du Midi. Her måtte kanalen krysse elven Orb. Elvens vannstand varierer kraftig med årstidene, fra tørke til flom. Fram til 1858 gikk kanalen i elveløpet, noe som forårsaket stor risiko, spesielt når elvens vannstand var høy. I 1854 ble det derfor bestemt at det skulle bygges en bro over elven, som skulle føre kanalen sikrere fram. «Kanalbroen» (pont-canal) er 240 meter lang, 28 meter bred og 12 meter høy.

Fonserannes[rediger | rediger kilde]

Fonserannes er et trappesystem av sluser som består av åtte kammre med økende høyde som fører båter opp eller ned 21,5 meter over en lengde på rundt 300 meter. Den nederste slusen gir tilgang til elven Orb. Slusene viser en imponerende ingeniørkunst, og er Languedoc-Roussillons tredje mest besøkte turistattraksjon, etter Pont du Gard og Carcassonne. I dag er kun sju av slusene i bruk.

Den runde slusen i Agde[rediger | rediger kilde]

I byen Agde lå kanalens eneste sirkelrunde sluse, som også var verdens eneste sirkelrunde sluse. Den ble bygget i 1679-1680, for å betjene tre vannveier som møtes i området, en av dem er elven Herault. Via elven kan båter komme fortere til Middelhavet. Slusen ble modifisert til å møte standarden for båter på 36 meter, like før nedgangen i trafikken på slutten av 1800-tallet.

Canal du Midi i dag[rediger | rediger kilde]

Den franske staten eier Canal du Midi, og som de fleste kanaler (og noen elver) i Frankrike, drives kanalen i dag av VNF (Voies Navigables de France). Fram til 1980-tallet ble kanalen hovedsakelig brukt til godstransport mellom Atlanterhavet og Middelhavet. I dag trekker kanaler som Canal du Midi mange turister, enten med egne båter eller leiebåter. Kanalen har en femtedel av all kanal- eller elveturisme i Frankrike, og 80% av turistene er utlendinger, hovedsakelig tyskere, sveitsere og engelskmenn.

Båter som skal ferdes på kanalen må ha en maks høyde over vannet på 2,46 meter og en maks dybde under vannet på 1,39 meter. Kanalen er åpen hele året, men i november og desember er ofte deler av den stengt for vedlikehold. Den minste slusestørrelsen er 30,5 x 5,34 meter.

Aktiviteter på eller ved Canal du Midi:

  • Båter på gjennomreise fra Atlanterhavet til Middelhavet
  • Elveturisme på leiebåter eller restaurantbåter
  • Roing i byområder
  • Turer med sykkel, rulleskøyter eller til fots på breddene. En 50 km asfaltert sti følger bredden mellom Toulouse og Avignonet-Lauragais og 12 km mellom Béziers og Portiragnes
  • I byområdene er mange kanalbåter ombygd til boliger, utstillingslokaler osv

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • De Roquette-Buisson, Odile: Canal Du Midi. Thames & Hudson Ltd 1983. ISBN 0-500-24115-5
  • Kießler, Bernd-Wilfried: Canal du Midi. Maritim GmbH 2003. ISBN 3-89225-172-X
  • Morand, Jacques: Le canal du Midi et Pierre-Paul Riquet: Histoire du Canal royal en Languedoc. Edisud (1993). ISBN 2-85744-658-6
  • Roland, Claudine: The Canal du Midi, MSM, 1997. ISBN 2-909998-66-5 (engelsk oversettelse)
  • Smyth, Andrew: The Canal Du Midi: An Introduction. Calypso Press 2004. ISBN 0-9542270-1-8 (engelsk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Canal du Midi – bilder, video eller lyd