Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay
Basilikaens vestfasade
Land Frankrike Frankrike
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 84.
Kriterium I, VI
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay ligger i Frankrike
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay
47°27′59″N 3°44′55″ØKoordinater: 47°27′59″N 3°44′55″Ø

Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay er en kirke som i sin tid hørte til abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay i byen Vézelay i Bourgogne (Burgund) i departementet Yonne i Frankrike. Kirken blir regnet for et av hovedverkene i romansk kirkearkitektur og skulptur.

Kirken er bygd i romansk stil i tiden 1120 – 1150, men koret og tverrskipet ble bygd i gotisk stil i tiden 1185 – 1190. Omkring 1347 ble vesttårnet i gotisk stil reist. Selve abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay ble dannet i 858 eller 859. I middelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål mest fordi hun huset relikviene etter sankt Maria Magdalena (Sainte-Marie-Madelaine). Derfor ble kirken også benyttet av pilegrimer på vei langs Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (Saint-Jacques-de-Compostelle på fransk) til byen og katedralen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania, hvor Sankt Jakobs relikvier ligger.

Historien til kirken[rediger | rediger kilde]

Etter at abbed Geoffroy i 1037 la frem Maria Magdalenas relikvier for folket, begynte mirakler å skje, pilegrimer strømte til, og Vézelay ble en av de viktigste etappene på pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Opprinnelig hadde abbediet Sankta Maria (jomfru Maria) som sin helgen, men det ble i 1050 lagt under Maria Magdalenas vern i stedet, og i 1058 godtok paven høytidelig relikviene som ekte. Omdømmet som abbediet opparbeidet seg, fikk den lille landsbyen til å blomstre og vokse til en by som dro til seg prominente pilegrimer, som hertugen av Burgund og hoffet hans i 1084. Abbediet og kirken spilte også en rolle i forbindelser med korstogene. Bernard av Clairvaux ( kanonisert som sankt Bernard) var her i 1146 og prekte for det andre korstoget, og i 1190 var Philippe-Auguste og Richard Løvehjerte her i forbindelser med det tredje korstoget.

Men med tiden miste abbediet oppslutning og status. I 1458 konstaterte pave Pius II at pilegrimene holdt seg unna og inntektene fra almissene sviktet, og i 1537 erstattet pave Paul III alle munkene med femten kanniker under ledelse av en abbed som kongen pekte ut. I 1568 og 1569 ble abbediet okkupert og plyndret, i 1790 hadde Sainte Marie-Madeleine blitt en vanlig soknekirke, i 1793 ble skulpturene på portalene vandalisert, og i 1819 slo lynet ned i tårnet og satte i gang en brann. De andre bygningene i abbediet var solgte under den franske revolusjonen og brukt som steinbrudd til ulike føremål. Med unntak av en bygning, var det praktisk talt ikke noe tilbake.

I 1840 ble det sett i gang en omfattende og gjennomgripende restaurering av kirken under den franske arkitekten Eugène Viollet-le-Duc, berømt for si innsats for å få restaurert bygninger og andre konstruksjoner fra fransk middelalder. Restaureringen ble avsluttet i 1876 ved at relikviene til Sankt Maria Magdalena ble ført tilbake til kirken. I 1920 fikk kirken rang av basilika i samsvar med de reglene som gjelder for slikt i den katolske kirken, og som i og for seg ikke har noe med bygningstypen basilika å gjøre. I 1979 ble basilikaen oppført på verdsarvlisten til UNESCO.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay – bilder, video eller lyd


47°27′59″N 3°44′55″ØKoordinater: 47°27′59″N 3°44′55″Ø{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side